Alle med bare den minste interesse for hi-fi kjenner japanske Rotel – produsenten og merket som kanskje sammen med NAD har holdt fanen høyest når det gjelder forholdet mellom pris og ytelse. Rotels historie strekker seg mer enn 60 år tilbake, og det er fortsatt en familieeid virksomhet.
Allerede tidlig valgte man å ikke følge den utbredte jakten fra slutten av 70-tallet og spesielt 80-tallet på lavest mulig målt forvrengning, høyest mulige (og ofte fantasifulle) MPO-tall (Maximum Power Output) eller flest mulige knapper, skruknapper og funksjoner. I stedet holdt man fokus på mest mulig vellyd for pengene – uten unødige dikkedarer for å si det rett ut.
Michi-seriens nye Prestige X430 har en stor og tydelig skjerm. Utover denne finnes foreløpig også CD-spilleren Prestige Q430, men det er sannsynligvis mer på vei … (Foto: Rotel)
Som ledd i den strategien etablerte man på begynnelsen av 80-tallet et mindre utviklingssenter i England, hvor kritiske komponenter ble utvalgt både gjennom målinger og lytting. Herfra kom blant annet den integrerte forsterkeren RA-820B, som ble virksomhetens hittil største suksess. Dette var en fremgangsmåte som mer eller mindre ble kopiert av store Pioneer, og som også europeiske Marantz – den gang eid av Philips – hentet Ken Ishiwata fra. Han skulle sette en ny standard med sine Limited Edition- og KI Signature-modeller: nennsomt forfinede produkter, lydmessig tilpasset det europeiske markedet. Som en merkelig detalj var noe av det siste Ken jobbet med, to spesialmodeller for Rotel – Tribute-serien fra 2020. Men det er neppe tilfeldig, virksomheter og mennesker med samme tilgang finner ofte sammen.
900-serien og Michi
Det er mange klassiske modeller å fremheve, men det er vanskelig å komme utenom 900-serien fra 90-tallet og det solide 200-watts effekttrinnet, som satte en standard – ikke minst målemessig med nesten fordoblet effekt helt ned til 1 ohm belastning. Selv om produktprogrammet gjennom årene har dekket stort sett alt innenfor hi-fi, er det spesielt på forsterkersiden at Rotel har hatt størst suksess.
For å vende tilbake til testen av Michi Prestige X430 må vi tilbake til 1993 og introduksjonen av den første Michi-serien. Den bød på klarlakkerte trepanerer, et massivt 200-watts effekttrinn (naturligvis), RIAA og et passivt forforsterkertrinn, senere fulgt av aktivt forforsterkertrinn, tuner og CD-avspiller. Det var Rotels første skritt opp i en høyere klasse – litt som når japanske bilmerker lanserer luksusdivisjoner som Lexus eller Infiniti.
Først i 2019 lanserte Rotel en ny Michi-serie, denne gangen som en mer selvstendig produktlinje, hvor Rotel-navnet nesten var nedtonet. Produktene var markant mer eksklusive, med stram, sort og funksjonell designlinje. Serien består av to integrerte forsterkere, et forforsterkertrinn, et stereo-effekttrinn, monoblokker og senest en solid toppmatet CD-spiller med fulle DAC-funksjoner.
Michi Prestige X430
Nå er turen kommet til Michi Prestige, som prismessig plasserer seg mellom den “vanlige” Michi-serien (som fremover kalles Michi Reference) og Rotels 15-serie. Modellprogrammet er etter hvert tett, og effektmessig er forskjellen mellom Prestige X430 og den minste integrerte Michi X3 S2 minimal.
Designen følger tydelig Michi-linjen, men for å holde prisen nede er det spart på noen av de mer ekstravagante detaljene. Kabinettet er enklere, men fortsatt solid, og fronten domineres av en stor, tydelig skjerm som nærmest går i ett med den speilblanke fronten. Den viser blant annet valgt kilde, volum, bitrate og samplingsfrekvens.
Konstruksjonen er en klassisk klasse AB med god strømkapasitet via en egenutviklet ringkjerne-transformator plassert sentralt og en sjenerøs kondensatorbank. Effekten er oppgitt til 2 x 210 watt i 8 ohm (mot 2 x 200 watt for X3 S2). I 4 ohm er det omvendt: 2 x 340 watt for X430 mot 2 x 350 watt for X3 S2.
Utover selve forsterkeren får man innebygd MM-RIAA og et 6,35 mm hodetelefonuttak på fronten. Akkurat som de større Michi-modellene har den også innebygd DAC – her basert på ESS Technology ES9039Q2M, som støtter opptil 32 bit/384 kHz via USB. I tillegg er det et ekstra pluss: HDMI ARC, som gjør TV-tilkoblingen og styringen mye lettere. Det er også USB, tre optiske og tre koaksiale innganger, samt støtte av Roon (via USB). Den håndterer både PCM, 4xDSD og 2xDoP samt Bluetooth med AptX HD.
Foreløpig består Prestige-serien bare av denne forsterkeren og CD-spilleren Q430, men det er opplagt at flere modeller vil følge.
Enkel betjening
Sammenlignet med Michi (Reference) har Prestige X430 kun én skruknapp til lydstyrken, supplert av en enkel inngangsvelger, i motsetning til Michi-seriens to skruknapper. Til gjengjeld er fjernkontrollen i metall virkelig lekker, med god fornemmelse og lett kontroll – men dessverre også her med kun én knapp til valg av inngang.
I menysystemet kan man imidlertid justere en hel del. Man kan for eksempel “skjule” innganger man ikke bruker så det blir raskere å skifte mellom dem. Utover det kan man justere nivåer, gi inngangene navn, innstille displayets lysstyrke og eventuelt aktivere en VU-meter-visning. Man kan også velge om oppdateringer skal foregå via USB eller nettverk. Via en dedikert knapp får man dessuten direkte adgang til finjustering av bass og diskant samt balanse.
Fra fjernkontrollen kan man også skifte mellom høyttalerutgang A og B – altså forsterkerens doblehøyttalerterminaler. Det kan brukes som en helt enkel form for multirom, for eksempel med et ekstra par høyttalere på kjøkkenet – eventuelt monterte på veggen.
Kort sagt er Michi Prestige X430 en brukervennlig og flott forsterker, selv om den kanskje ikke vekker helt samme umiddelbare kjøpelyst som den omtrent like kraftige, men på andre områder – spesielt kabinettmessig – mer eksklusive X3 S2-modellen. Alt i alt virker det som om målet har vært å skape en enklere Michi-forsterker, hvor det meste av lydkvaliteten, kraften og funksjonene er bevart. Til gjengjeld får man her en HDMI-inngang som mangler på de øvrige Michi-modellene.
Nøytral og kontrollert
Michi Prestige spiller tonalt ekstremt nøytralt og korrekt – stramt og stabilt. Nettopp stabiliteten og kontrollen er slående, og man forstår raskt at det er vanskelig å finne både høyttalere og musikk som for alvor kan få denne forsterkeren til å vakle. Den holder et imponerende grep om den monotont pumpende elbassen i In the Middle of It med Hiss Golden Messenger – og generelt han den god kontroll.
Den innebygde DAC-en er bra, men når det skiftes til testoppsetningens Volumio Preciso via XLR-inngangene, står det klart at det er mer å hente. Gjengivelsen blir større og fyldigere, med bedre sammenheng og en mer nyansert, nesten malerisk klangpalett. Når informasjonen er til stede i opptaket, foldes den mer naturlig og overbevisende ut.
Som forsterker klarer den uten overraskelser stort sett alle oppgaver fremragende – fra den massive bassen i Daft Punks Lose Yourself to Dance til det smidige og presise basspillet fra Ron Carter og Houston Persons varme saksofon på Spring Can Really Hang You Up the Most og i enda høyere grad Einbahnstrasse. Gjengivelsen er taktil, flytende og veldig musikalsk.
Vanskelig å sette i bås
Det er faktisk vanskelig å beskrive forsterkeren nettopp fordi den mangler markante særtrekk: Den utfører jobben sin uten dikkedarer og uten å tiltrekke seg unødig oppmerksomhet. Den er i praksis helt nøytral i klangen, holder musikken i et fast grep, men har samtidig engasjementet og fremdriften som trengs for å yte rytmisk velinnspilt musikk full rettferdighet.
Det gjelder for eksempel Deacon Blue, hvor både det lett kaotiske nummeret The Day Jackie Jumped the Jail og det pene The Wildness gjengis rytmisk korrekt og presist – akkurat som det er innspilt og produsert.
Og så er det Paul Simon i 24/96-oppløsning. Her er det bare å sette på de klassiske låtene og bli sittende med et stort smil: You Can Call Me Al, 50 Ways to Leave Your Lover, Diamonds on the Soles of Her Shoes, Graceland, Me and Julio Down by the Schoolyard, Kodachrome … Det hele leveres med drive, detaljgrad, kraft og kontroll som virkelig kler musikken.
Forsterkeren er hverken mørk eller lys, men konsekvent nøytral – imidlertid med en svak antydning av varme, stadig innenfor det man rolig kan kalle tett på 100 prosent nøytral gjengivelse.
Valget av høyttalere er derfor nesten fritt. Den holder uten problemer store Perlisten A4t-gulvhøjttalerne i et jerngrep, men får også mye liv i de mer moderate Rauna Oden i testoppsettet.
Hodetelefonutgangen klarer seg også fornuftig med god kraft og kontroll, men dedikerte løsninger – ofte dyrere – leverer fortsatt en mer komplett opplevelse med større romfornemmelse og finere detaljering.
Når hodetelefonene kommer på igjen, er det vanskelig ikke å bli sittende og lytte videre – her til Jocke Bergs velproduserte soloalbum Framtiden som aldrig blev av og åpningsnummeret Ultraviolett, som gjengis stort, klart og velkontrollert med fin styring av den lett drivende elbassen. En verdig avslutning på en meget vellykket lytteopplevelse.
Konklusjon
Som det fremgår er Michi Prestige X430 vanskelig å karakterisere nettopp fordi den er så nøytral, velavbalansert og disiplinert i sin gjengivelse. Den påvirkes ikke negativt av hverken høyttalere, musikk eller lydstyrke, og leverer samtidig en engasjerende og rytmisk presis prestasjon.
Der finnes muligens enda raskere og mer analytiske forsterkere, men sjeldent med samme kombinasjon av effekt, kontroll og pris. Samtidig får man stor fleksibilitet i høyttalervalg og praktiske funksjoner – ikke minst HDMI, som også gjør den opplagt i et TV-oppsett.
https://www.youtube.com/watch?v=
Les videre med LB+
Full tilgang 1 uke uten bindingstid!
Tilgang til ALT innhold i 1 UKE!
Tilbud - 6 uker 6,-
Tilgang til ALT LB+ innhold
LB+ total 12 måneder
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 8.000 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- Magsinet digitalt – ny utgave hver måned
- Deaktiver annonser
- L&B+ Video – bli med L&B redaksjonen behind the scenes, på de store tech-messene og mye mer!
