TEST: Circle Labs V1000

En gang i tiden var det ingen som snakket om phonotrinn. Eller RIAA-trinn, som noen kaller det. Den gang het det bare platespillerinngang, og alle skjønte hva det var. Det var der man koblet til platespilleren. Enkelt og greit. 

Alle forsterkere hadde platespillerinngang, det var ikke noe spesielt ved det. Bortsett fra når det var to platespillerinnganger på baksiden. En luksus som var sjelden, og noe man bare fant på de aller dyreste forsterkerne.

Men så kom CD-formatet og klusset det hele til. Det varte ikke lenge før platespillerinngangen forsvant fra de fleste forsterkerne, og de få som hadde en, hadde som regel en svært sparsommelig konstruksjon som platespillerinngang. Knappen for phono ble erstattet av CD Direct, eller noe annet nonsens som var fint å ha i markedsføringen av den nye tidens forsterkere.

Salget av vinyl falt som en stein. Fullt brukbare platespillere ble stuet bort, eller enda verre, kastet. LP-hyller ble erstattet av CD-hyller, og platebutikker som før hadde vært en oase av LP-er og lyttestasjoner, ble erstattet av kjedebutikker som kun solgte CD-er.

Så lanserte Apple den første iPod-en, og grunnmuren til CD-formatet ble rystet.

I dag skal du slite med å finne et utvalg CD-er i en butikk, men platebutikker med vinyl finnes omtrent overalt hvor folk bor. Jeg har til og med sett vinyl stablet ved siden av ketchup og sjokolade, rett ved kasseapparatet på en landsens bensinstasjon én gang.

Trenden, som noen kalte den for 20 år siden, har bare forsterket seg fra år til år. Vinyl omsettes for millioner av dollar, euro og kroner, og bruktmarkedet flommer over av vinylplater. 

Det har ført til økt etterspørsel av platespillere, pickuper og tilbehør, som phonotrinn. Som man må ha, fordi det knapt finnes forsterkere med phonotrinn innebygget. 

Det obligatoriske phonotrinnet finnes i alle prisklasser, og et av de dyreste vi har testet, er nok mer rettet mot entusiastene enn det ellers glimrende phonotrinnet Rega Fono for eksempel.

Polske Circle Labs er et ungt firma som ble grunnlagt av Krzysztof Wilczyński og Krzysztof Lichoń, i Krakow, og det er ikke lenge siden vi testet deres glimrende integrerte A200. Som – du gjetter det kanskje, bare har analoge innganger, og ikke noe phonotrinn.

Circle Labs V1000

Så de lager sitt eget phonotrinn, i et separat kabinett med utvendig strømforsyning, i samme design som forsterkerne. Og det er langt fra budsjettvennlig.

V1000 er som A200, en hybrid konstruksjon, laget uten kompromisser for entusiasten med flere platespillere. Eller, i det minste en spiller med to armer og to pickuper, hvor den ene er rigget for eldre plater, og den andre for nye LP-er med normal RIAA eq.

Under topplokket har V1000 en egenutviklet step up-konstruksjon, som forsterker det svake signalet fra pickupen. 

Hver kanal har sitt eget kretskort med to 6922-trioderør fra Electro Harmonix, som bruker små knappecellebatterier (LR44) for biaskontroll. Ellers er det også Mundorf-kondensatorer og deres egenproduserte MC-transformator på innsiden her. Den er viklet med 25 tråder tvinnet med silke for isolasjon, kombinert med kobbertråder, og Circle Labs oppgir motstanden til 0,25 og 22 Ohm. 

Mens de primære justeringene som inngangsvalg, gjøres fra fronten, må man til baksiden for å koble til platespilleren, og tilpasse forsterkning og belastning til pickupen. 

DIP-svitsjer

Med separate innganger for MM og MC, er V1000 fleksibel, og med et såkalt musepiano, små brytere – kan man tilpasse impedans på inngangene, og innstillingene for belastning på moving coil-pickuper strekker seg fra 10 til 1000 ohm. Mens MM har 47 kΩ belastning, og med tre alternativer for kapasitans fordelt på 100, 220, 320 pF.

Det meste på den tykke glassfronten er selvforklarende. Kanskje med unntak for potmeteret til høyre for inngangsvelgeren, og til venstre for MM/MC og Mute. Med dem kan man nemlig velge blant eq-korrigeringen som plateselskaper brukte i riktig gamle dager. 

RIAA-EQ

Til sammen har man 16 eq-korrigeringer til rådighet, og Circle Labs har en tabell over turn-over og roll-off i den medfølgende bruksanvisningen. Hvis man for eksempel har børstet støv av en RCA-innspilling fra 1949, skal det venstre potmeteret stilles til 230 µS, og det høyre til 75 µS. Sånn korrigerer man mellomtone- og diskant til eldre RIAA-kurver på gamle plater.

Det virker helt sikkert gresk for en som akkurat har kjøpt sin første platespiller, men for noen er tilpasning av RIAA-kurver veldig kjærkomment. Som alle som samler på eldre plater. For ikke å snakke om arkivarer, som kan lage digitale kopier av innspillere det ikke finnes mange eksemplarer av. 

Gjennomsiktig – og stille

For alle oss andre skal begge potmeterne stå på RIAA. Og har man stilt inn korrekte parametere, er det mye å hente fra rillene med et phonotrinn som V1000.

Helt grunnleggende skal et phonotrinn utelukkende forsterke signalet fra pickupen, etter RIAA-kurven platen er laget med. Så enkelt, og så vanskelig. Det er ikke noe problem for en god ingeniør å følge og korrigere for RIAA-kurven, men å forsterke et signal som er så svakt som kanskje 0,2 mV, dét er noe ganske annet. Med et sted mellom 60 og 70 dB forsterkning, skal det lite til før støy følger med signalet, ut i høyttalerne. 

Det kan man kanskje tåle, hvis støygulvet er lavt nok, men i hodetelefoner er det noe annet. Der hører man selv et svært lavt støygulv. Så alt settes inn på å hindre støy i å slippe gjennom.

Det har de lykkes godt med hos Circle Labs, som har laget et uhyre støysvakt phonotrinn. Skulle bare mangle egentlig, V1000 er ikke billig. Det koster nesten tre ganger så mye som Gold Note PH-10 med separat strømforsyning, og nesten det dobbelte av Rega Aura MC, et av våre favoritt phonotrinn. Dog kun for MC. På den andre siden koster V1000 en god del mindre enn Audio Research PH9, for ikke å snakke om Gryphon Siren. Som er priset i nærheten av en skvett ny Mercedes-Benz.

V1000 funker med alt fra Regas innstegs MM-pickup Nd3, til Ortofon MC Windfeld Ti, og den lave utgangspenningen på 0,2 mV fra Windfeld-pickupen, bød ikke på noen problemer.

Det hadde vært lettere å beskrive lyden med V1000 i signalkjeden, dersom den hadde en klar klangsignatur. Den er det nemlig ikke så lett å finne. En måte å beskrive V1000 på, er å si at den har en silkemyk tekstur, i et gjennomsiktig og balansert lydbilde. Den har også en meget kledelig glød i mellomtonen, som gir vokaler i spennet fra Bob Dylan til Radka Toneff, akkurat så mye ekstra varme at vokalen lyder naturlig.

Det er i hvert fall ingen som skal beskylde V1000 for å lyde slankt, eller spisst. I så fall er det noe feil et annet sted i kjeden.

Bob Dylans The Man In The Long Black Coat, kan noen ganger lyde skarpt. Spesielt gjennom et enkelt phonotrinn av den typen som gjerne finnes i billige forsterkere. Her er klangen altomsluttende og lydbildet er dypt, stabilt og stille. Selv vokalen lyder forbilledlig klangfull og nyansert. Enda bedre er det med Radka Toneffs Wasted, hvor klaveret ligger langt fram i lydbildet. Her får man fra luften i vokalen, og klangen i klaveret, om enn litt skingrede, er dyp og mektig dynamisk.

Bassen og slagverket på Radioheads The National Anthem, er stemt kontrollert, og det er ingen tvil om at V1000 får fram dybden i de laveste oktavene på albumet, og skaper et fundament for Thom Yourkes gitar og vokal som gir musikken det energiske drivet den skal ha. Saksofonen som bringer Morphine til minnet, og den påfølgende kakofonien av instrumenter, er nennsomt ordnet på ryddig vis i lydbildet.

Det eneste jeg egentlig savnet, var litt større åpenhet og luft i toppen. Innspillinger som Jan Gunnar Hoffs Polarity, er både gjennomsiktig og dynamisk. Med V1000 opplever jeg at det ruller svakt av øverst i diskanten, noe som demper snerten i cymbaler og klangen i klaverets øverste oktav litt. Det kan kompenseres/korrigeres med kabler, og opplevelsen vil selvsagt variere med platespiller og pickup.

Konklusjon

Circle Labs V1000 er på alle måter et high-end phonotrinn, med separat strømforsyning, designet for vinylentusiaster. V1000 tilbyr fleksible innganger for MM og MC pickuper, med justerbar impedans og kapasitans. V1000 har også en unik RIAA-EQ-funksjon for eldre plater, og leverer en silkemyk, gjennomsiktig og balansert lyd med en behagelig glød i mellomtonen. Det er i det hele tatt mye å like her, og viser at både Circle Labs og polsk hifi virkelig er verdt å få opp både øyne og ører for. V1000 kan synes som et phonotrinn for spesielt interesserte, siden det er de færreste som sitter på en samling med innspillinger fra 40- og 50-tallet med ulik EQ, men bare det at man har muligheten med V1000, vil nok være nok til at noen åpner lommeboken. Uansett er det liten tvil om at Circle Labs V1000 er et fremragende phonotrinn.