test: DALI Callisto 2 C

Etter å ha vært en fremtidsteknologi i årevis, myldrer det nå med aktive høyttalere med digital innmat. Nå er turen kommet til Dali. Kompakthøyttaleren Dali Callisto 2 C er, sammen med storebror Callisto 6 C, første alternativ til aktive, digitale høyttalere fra den danske produsenten.

Når den står på stativ, er det nesten umulig å oppdage at Dali Callisto 2 C ikke er en tradisjonell høyttaler. Bare det faktum at det er strømkabel og ikke en høyttalerkabel som henger ned bak kabinettet, avslører sannheten.

Høyttalerenhetene i Callisto 2 C er «klassisk» Dali, og produsert på deres egen fabrikk: en 6,5″ bass/mellomtoneenhet med membran i trefiber, samt Dali’s eget hybrid-diskantmodul med 29 mm tekstil-dome til den nedre delen av diskantområdet, og en bånddiskant til de høyeste frekvensene. Bånddiskanten har her fått en rund front, noe som får den til å ligne litt mer på en tradisjonell enhet.

Siden høyttalerne er aktive, inneholder hvert kabinett en forsterker til hver høyttalerenhet. I hvert fall nesten: Overgangen til bånddiskanten i det høyeste området skjer med gammeldags passiv deling. Men bass- og diskantområdet har hver sin klasse D-forsterker på 250 W til rådighet. Og en innebygget digital signalprosessor til å utføre delingen samt rette ut frekvensgangen.

Kabinettet i sort ask eller hvitt er tradisjonelt å se på. Kun når man justerer lydstyrken, og en stripe hvite lysdioder viser innstillingen, kommer sannheten frem. Man kan styre lydstyrken på fjernkontrollen eller på et usynlig touchfelt på toppen av hver høyttaler.

Baksiden er mer teknologisk. Ved siden av bassport og strømuttak er det en knapp merket «Connect», og når man trykker på den aktiveres et plastpanel og blir til et display. Det er en enkel analog inngang på baksiden av Callisto 2 C, men høyttaleren er først og fremst beregnet til trådløs forbindelse via den tilhørende hub-en.

Trådløs stikkontakt
Den såkalte Sound Hub er trådløs koblingsboks for anlegget, med to par analoge innganger, to optiske digitale og en koaksial digital. Akkurat som på høyttalerne har den et skjult display som vises når høyttalerne skal kobles trådløst, og man skal bestemme plasseringen i rommet. På nåværende tidspunkt er Callisto et stereosystem, men vi la merke til at displayet har plass til å vise et fullt surroundoppsett.

Hub-en inneholder dessuten to «luker» til utvidelsesmoduler. Inntil videre finnes kun en modul for Bluesound-utvidelse, som gir trådløs adgang til en lang rekke av de førende strømmetjenestene, inkludert Spotify, Tidal og TuneIn. Når det gjelder andre kommende moduler, holder Dali kortene tett til brystet. Men det arbeides «via flere kanaler».

Hub-en har selvfølgelig også trådløst mottak av Bluetooth-signaler. AAC, aptX og den helt nye aptX HD, som støtter HD-lyd. Sist, men ikke minst inneholder Bluesound-modulen støtte for HD-lydformatet MQA, som blant annet finnes på Tidal.

Dali Callisto er langt fra det første trådløse, aktive, digitale høyttalersystemet verden har sett. Den veien har flere gått. De fleste, deriblant B&O og System Audio, har valgt å bruke den trådløse WISA-standarden. Hos Dali har man valgt å utvikle sitt eget system.

«Vi ser Callisto som en plattform vi kommer til å bygge videre på i mange år fremover», uttaler direktør Lars Worre i Dali.

Forbindelsen mellom hub og høyttalere skjer med 24-bit / 96 kHz HD-oppløsning. Selve forbindelsen skjer imidlertid med 30-bits dybde. De siste bits-ene brukes til feilkorreksjon og styring av volum, høyttalerplassering med mer.

Lyden av Dali Callisto 2 C
Dali Callisto 2 C er lett å lytte til. Det må forstås på den måten at den ikke gjør unødvendig mye vesen av seg. Det handler først og fremst om å spille musikk, ikke om å analysere eller fremheve noe. Det betyr imidlertid ikke at den er kjedelig eller tilbakeholden. Tvert imot har den en dynamisk spennvidde og uanstrengthet som er imponerende til prisen. Men den skryter ikke unødvendig.

Noen høyttalere imponerer med det samme med en stor lyd. Callisto-ene kan godt låte stort, men bare hvis opptaket er det. Sett på et liveopptak med en levende akustikk, for eksempel Fishing Junks at Sunset fra Concerts in China med Jean-Michel Jarre, så er det høyt til taket og langt til veggene på scenen. Men mer intime miljøer beholder sin naturlige størrelse.

Dalis egen 6,5″ bass har en superlett membran av trefibre. Det gjør det lett for den ellers ganske store enheten å følge med opp til delefrekvensen med 29 mm-domen. Og uten spor av vanskeligheter. Det høres på en ren og homogen gjengivelse av stemmer, hvor ingen toneområder betones spesielt (som man også kan forvente av et heldigitalt DSP-styrt system).

Med to diskantenheter i tandem er det ikke mangel på oppløsing i toppen. Men som i resten av gjengivelsen handler det mer om musikk enn om å pine ut de siste detaljene.

Å ha forsterkeren inne i høyttaleren er praktisk, og sparer plass i stuen. Men den store fordelen ved å gå den aktive veien er den digitale signalbehandlingen i høyttaleren, som det gis mulighet til. Her kan man rette opp faseforhold og frekvensgang på en måte man bare kan drømme om i passive høyttalere. Og man kan trylle med bassen. Med nok DSP-kraft om bord kan man også utføre romkorreksjon i bassen, men det skrittet har Dali imidlertid ikke tatt enda.

Dali Callisto går ikke dypere i bassen enn passive kompakthøyttalere, men den gjør det med en styrke og autoritet man sjelden finner i passive høyttalere. System Audio Pandion 5, drevet av Marantz PM-10, er et av unntakene, men den kombinasjonen koster tre ganger så mye. Sett på Chris Jones’ No Sanctuary Here og de små anonyme Callisto-ene får sofaen og rommet til å vibrere. Uten å miste kontrollen.

Med en pris et godt stykke opp i det femsifrede området, er ikke Dali Callisto 2 C et produkt man kjøper på impuls. Men de koster fortsatt en tredel mindre enn selv de minste høyttalerne i selskapets egen high-end flaggskipserie, Epicon. Og selv da må man legge til en forsterker i det tunge sjiktet! En annen og mer umiddelbar konkurrent er den aktive Dynaudio Focus 20 XD, som med sin Connect-hub koster omtrent det dobbelte. Helt opp i det nivået når ikke Callisto 2 C etter min mening. Men det er tett på – og til de grader behagelig, spesielt med Bluesound-modulen om bord!

Konklusjon
Som selskapets første fullaktive digitale høyttalere er Callisto-serien en stor satsning for Dali. Men også en nødvendighet. Dali Callisto 2 C leverer alle de dydene vi kjenner fra deres passive serier, kombinert med trådløse bekvemmeligheter. Og takket være den innebygde datakraften har Callisto-ene en bassgjengivelse som ikke er mulig å få til med tradisjonelle passive høyttalere. Når man tenker på at man får et komplett «anlegg» med i prisen, virker beløpet mer enn rimelig.