annonse
annonse
annonse

Test av Marantz PM-10

Mai 2017
Marantz PM-10

Musikalsk målestokk

Marantz’ nye referanse koster mye, men gir mer.

Lyd & Bilde Mener

  • En oppløsning som avslører alt, paret med en musikalitet som fortsatt gjør lyttingen til en fornøyelse. Og så i tillegg stort sett ubegrensede krefter. What’s not to like?

  • Du får svært mye for pengene, men prisen gjør fortsatt PM-10 til en fornøyelse for de få. Og da PM-10 er tvers igjennom analog, må du legge til prisen på en god DAC.

Mai 2017
Marantz PM-10
annonse

Det er fint å ha noe å glede seg til. Og det har vi hatt siden vi i november besøkte Marantz’ hovedkontor i Eindhoven i Nederland, og fikk demonstrert selskapets nye referanseserie. Serien består av SACD-spilleren SA-10 og den integrerte forsterkeren PM-10. Vi bestilte selvfølgelig med en gang begge til test. SA-10 har vi testet tidligere, men forsterkeren lot vente på seg. Helt til nå hvor produksjonseksemplarene kunne frigis med lydtrollmannen Ken Ishiwatas velsignelse, og et testeksemplar lot seg buksere hjem fra postkontoret.

Med en vekt på mer enn 20 kg er Marantz PM-10 en solid sak å få bakset på plass i lytterommet. Selv om eiere av for eksempel Gryphon-forsterkere vil betrakte den som en nipsgjenstand. Av ytre er slektskapet til SA-10 tydelig. Og den ligner til forveksling andre Marantz-forsterkere, som for eksempel PM-1153: En stor blokk med lett buet front og et sentralt panel med ”koøye-display” i midten, samt blått LED-lys langs kantene. Hvis man foretrekker et mer avdempet utseende, kan blålysene selvfølgelig slås av.

På baksiden, som er dekket av rent kobber, finner man et utvalg av inn- og utganger i lekker kvalitet. Høyttalerterminalene er i ekstra rent kobber, og er alt hva man kan ønske seg av tilkoblinger. Hvis man altså er innstilt på å kjøre analogt hele veien, for PM-10 har overhodet ingen digitale innganger. Den oppgaven tar SA-10 seg av til toppkarakter, som ved siden av SACD-spilleren rommer en fremragende DAC. Men det betyr også at man må regne med prisen på en digitalkonverter til den i forveien anselige sum, hvis man investerer i en PM-10.

Av ytre er slektskapet til SA-10 tydelig. En stor blokk med lett buet front og et sentralt panel med “koøye-display” i midten, samt blått LED-lys langs kantene.

En ny klasse

Mens det ytre er velkjent, er innmaten under det fem millimeter tykke kobberlokket et brudd på Marantz’ tradisjoner. PM-10 er Marantz’ første high-end klasse D-forsterker.

Klasse D-forsterkere er betydelig mer effektive enn tradisjonelle klasse AB-forsterkere. Det gjør det mulig å bygge kraftigere forsterkere med høyere effekt på mindre plass. PM-10 er oppgitt til 2 x 200 W i 8 ohm, og det dobbelte i 4 ohm. Og det er ikke to, men hele fire effekttrinn gjemt i det fullstappede kabinettet. PM-10 er nemlig balansert oppbygget fra inngang til utgang. Derfor sitter det to utgangstrinn i hver kanal, som arbeider speilvendt i forhold til hverandre. Ut over å gi dobbelt så mye effekt og koste dobbelt så mange komponenter, skal den balanserte oppbyggingen også utligne støy og andre forstyrrelser i kretsløpet. Klasse D-forsterkermodulene er Ncore-moduler fra nederlandske Hypex.

En Marantz-tradisjon som man imidlertid finner igjen i PM-10, er de spesielle HDAM-forsterkermodulene som brukes i stedet for integrerte operasjonsforsterkere. De brukes i rikt mål over alt i forsterkeren. Selvfølgelig i en high-end-versjon kalt HDAM SA3. De finnes blant annet i RIAA-delen, som også støtter moving coil-pickuper.

Lyden av Marantz PM-10

Noe hi-fi-utstyr imponerer ved første bekjentskap, men viser seg å pynte på tingene. Andre ganger viser en ”kjedelig” forsterker å vinne ved nærmere bekjentskap. Med Marantz PM-10 får man en av de sjeldne ”det var da som bare det”-opplevelser når den fra første strofe presenterer et lydbilde som er enda større, renere og klarere enn den høye prisen har bygget forventningen opp til. Og som fortsetter med å imponere jo bedre man lærer den å kjenne.

En elskverdig kjempe

De fleste klasse D-forsterkere er kjennetegnet ved et nøytralt og ufarget lydbilde. Men de kan samtidig ofte bli kjedelige og uengasjerende å lytte til. Slik er det ikke med PM-10. Den er nøytral, men på en vennlig måte. Billedlig talt er det ingen toneområder som favoriseres, men alle blir elsket.

Testere liker å snakke om at instrumentene fremstår på et mer eller mindre sort bakteppe. Den slags låter snobbete, men det er en ro og renhet i PM-10 som er sjelden. Det gjør det lett å plassere instrumenter på den akustiske scenen, og man kan lett høre forskjellen på hvilke romklangsenheter og andre effekter som er brukt på opptaket.

På baksiden, som er dekket av rent kobber, finner man et utvalg av inn- og utganger i lekker kvalitet. Høyttalerterminalene er i ekstra rent kobber, og er alt hva man kan ønske seg av tilkoblinger. Hvis man altså er innstilt på å kjøre analogt hele veien, for PM-10 har overhodet ingen digitale innganger.

Fullkommen stillhet

Stillheten i forsterkeren kan også oppleves på den måten at man tydelig kan skille støy og sus på opptak fra forsterkerens egen grunnstøy. Sistnevnte er nemlig slett ikke der. Eller rettere sagt: Den ligger så lavt at den ikke på noe tidspunkt oppdages. Heller ikke som en ubevisst bunn av uro.

Det er lett å høre hittil uoppdagede pussigheter ved yndlingsopptakene. Men feilene til tross blir det ikke distraherende eller ubehagelig å lytte til. Marantz PM-10 kan som ekte referanseforsterker avsløre feil i opptak- og avspillingskjeden, men det handler først og fremst om å gjengi musikk.

Dynamisk overskudd

Jeg har sjelden hørt en forsterker med så stor dynamisk spennvidde. Vibrasjonen på I’m Confessin fra Jazz at the Pawnshop virker bare litt friere enn hittil, og det blir slått litt hardere med køllene. På samme måte er trommene på Time Be Time fra Middle Passage litt mer spenstige, og bass-strengene litt sprøere.

Med minst 200 watt til rådighet er det overskudd til å drive de fleste, hvis ikke alle, høyttalere til rikelig lydtrykk. Enda viktigere er det overskuddet og den kontrollen den har. Også når det ikke spilles øredøvende høyt.

Med en så heftig pris mangler det ikke på alternativer. Men faktisk er det kun få forsterkere som gir mening å sammenligne direkte med. Mangler det watt under panseret, er det for eksempel danske Gato DIA-400S, som har den dobbelte effekten, innebygget DAC, og er likevel en tredel billigere. Begge er spennende, og begge representerer et godt kjøp. Men man får en enda mer åpen og levende gjengivelse for de ekstra kronene som PM-10 koster.

Skal det være enda villere, er det kjemper som MacIntosh MA8000 og Gryphon Diablo 300, som vil få sjelen din til å forlate kroppen. Men den kan få vanskeligheter med å finne veien hjem, da du må selge mer enn en nyre for å få råd!

Konklusjon

Å kalle en forsterker til knappe 80.000 kroner for billig er jublende vanvidd. Og når den da til og med mangler en digitalseksjon, virker det enda mer absurd. Det er ikke desto mindre tilfellet med Marantz PM-10. Hvis man er på jakt etter en forsterker som kan skille klinten fra hveten på en lekende lett og musikalsk måte, selv når det spilles høyt på tungdrevne høyttalere i store rom, er Marantz PM-10 verdt alle pengene. Marantz har teknologisk hoppet med begge bena inn i fremtiden, men har beholdt den klassiske lyden. Å skape en referanseforsterker fra bunnen med ny teknikk grenser til hybris. Unntatt når det lykkes. Og det gjorde det her.

Fakta

Utgangseffekt: 2 x 200 W i 8 ohm / 2 x 400 W i 4 ohm
Innganger: Pickup (MM/MC), 4 x analog inn (stereo RCA),
2 x balansert analog inn (stereo XLR), power amp direct (stereo RCA).
Utganger: Recorder (stereo RCA), 2 par høyttalere
(banan/skrueterminaler), fjernkontroll (minijack, RCA).
Mål: 44,0 x 16,8 x 40,0 cm (BxHxD)
Vekt: 21,3 kg
Farge: Sort, gyllen
Pris: 79.990 kr
Web: marantz.com

Produsent:
Marantz
Pris:
79.990,-
Importør:
Akustikk AS
annonse
annonse
annonse
annonse