TEST: Sennheiser IE 600

Med high-end øreproppmodellen IE 600 blåser Sennheiser i alt som heter trådløs lyd. Her er det kabel som gjelder, for å få det aller meste ut av lydsignalet fra favorittmusikken. Det betyr at du kan perfeksjonere lyden etter egen smak med din favorittforsterker, og det betyr dessuten at musikere kan bruke proppene på scenen. Men det er først og fremst musikkelskeren Sennheiser har i tankene med IE 600.

IE 600 tar over etter de nå utgåtte IE 800 S, som var blant de aller beste øreproppene jeg hadde hørt, da jeg testet dem i 2018. Med et enormt lydbilde, skinnende flott oppløsning i overtonene, og en tvers igjennom ærlig lyd. Problemet var dynamikken, som var for tam slik at lyden ble flatere enn jeg forventet av et par high-end-propper til ti tusen kroner(!). Det var nok også derfor Sennheiser i fjor lanserte de enda dyrere IE 900!

Høye forventninger

Nå er altså IE 600 her, som til 7190 kroner legger seg et lite steg under hva IE 800S kostet ved lansering. Forhåpentligvis byr de nye øreproppene på ett og annet som vi savnet hos den dyrere forgjengeren. Uten at jeg helt har testet ferdig IE 900 ennå, kan jeg røpe at de har en vesentlig mer eksplosiv dynamikk enn IE 800S, og jeg lot meg også engasjere av det kruttsterke drivet i de nye, rimeligere IE 300. Dette låter med andre ord meget godt for det aller nyeste tilskuddet, IE 600.

NASA-teknologi

Husene i IE 600 er laget gjennom en spesiell 3D-printprosess, med en metallstruktur kalt ZR01 amorft zirkonium. Her skal atomstrukturen være mer stabil enn i normalt metall, slik at metallet i disse øreproppene ikke har noen svake punkter som kan brekkes eller bøyes. Tilsvarende metallstruktur er allerede brukt av NASA, i drillhodet til Mars-fartøyet Perseverance. Holdbare saker, altså. Og det føles også slik, når man tar og føler på dem.

Sennheiser lover at metallet i tillegg har «banebrytende akustisk ytelse», og håper dette sammen med helt nye 7 mm TrueResponse-elementer vil gjøre IE 600 til en referanse for de mest kresne musikkelskerne.

Øreproppene er utviklet i Tyskland og produsert ved selskapets fabrikk i Irland. Det hevdes at produksjonsanlegget har en av verdens mest avanserte produksjonsprosesser av sitt slag, og IE 600 er utviklet for å «levere feilfri akustisk og visuell glede i flere tiår fremover».

Lav forvrengning

Et spesielt bakstykke skal minimere refleksjon inni huset, og et ekstra akustisk kammer skal fjerne resonanser og redusere trykkforskjeller, for en renere og mer detaljert diskant. Slik at lytteren kommer enda nærmere musikken.

Skreddersydd passform

IE 600 har gullbelagte MMCX-kontakter som muliggjør tredjeparts kabler, med en diameter opptil 4,8 mm. Både ubalansert kabel med 3,5 mm kontakt, og balanserte med 4,4 mm kontakt følger med, og begge er forsterket med slitesterk para-aramid (Kevlar). Øreputer i både silikon og minneskum følger med, hver i tre størrelser. I motsetning til IE 800S har øreproppene ørebøyler for best mulig passform.

Lyden av Sennheiser IE 600

Det er en sann drøm å lytte til Sennheiser IE 600, spesielt i disiplinene akustisk og klassisk musikk. Og for en fantastisk gjengivelse av sangstemmer! Lucy Kays klassisk-stykke The Armed Man får endelig all den luften jeg drømte om med IE 300. Fiolinene har flere lag med overtoner. Her er rommet større, og lyden heller mer mot det nøytrale, der IE 300 har masse krutt og energi i mellombassen og nedre mellomtone, men kanskje mangler litt åpenhet og luft.

Proppene er enda ærligere enn IE 300, men likevel varmere enn IE 800S. Proppene er bare en anelse mykere i anslagene enn IE 300. Bassen er dyp og deilig, men det er ikke samme livet og trøkket i de minste tammene og kantslaget på skarptromma på den tøffe drum ‘n’ bass-låta Out of Sight, Never Out of Mind av Bendik HK, med gjestevokal av ARY. Men detaljene i basstonene, rommet og oppløsningen er bedre med IE 600. Vesentlig bedre. Og proppene engasjerer mer enn IE 800S, som de erstatter.

Du hører at dette er dyrere ørepropper, og på veldig mange typer musikk låter de rett og slett fantastisk.

Lana Del Rays stemme kryper inn i hjernebarken med et detaljnivå og en nærhet som jeg knapt har hørt, på den rolige balladen Watercolor Eyes fra TV-serien Euphoria. Steelgitaren har en enorm romklang, den fjerne perkusjonen har både luft og tyngde, og lyden er i det hele tatt et godt hakk over IE 300.

Bea Millers industrielle rockelåt Playground fra den animerte TV-serien Arcane har også herlig tyngde gjennom disse proppene. Igjen, ikke fullt så snerten i mellombassen som IE 300, men man hører likevel at lyden er «dyrere», om det går an å si.

Slik får du frem magien

For å få IE 600 til å låte bra, trenger du bare et par ører og en mobiltelefon med en hodetelefonutgang. Eller en overgang. De er så lettdrevne, at det er null pes. Det er likevel først med en skikkelig forsterker du hører hva de virkelig er gode for. En veldig enkel oppgradering for laptop-brukere er Dragonfly Red eller Cobalt, men til bærbart bruk ser jeg for meg at Chord Mojo 2 må være en perfekt match.

En rimelig måte å få frem flere detaljer på er med Cayin RU6, som også viser den digitale oppløsningen på lydsignalet. Bare vær klar over at du ikke får mer kraft enn rett ut av mobilen, bare bedre lyd. Faktisk kutter den lyden når den overstyres, som gjør at du i praksis faktisk kan spille høyere direkte fra hodetelefonutgangen. Men altså ikke med like god lyd.

Under testingen brukte jeg min MacBook Pro, den bærbare DAC-en og forsterkeren Cayin RU6, og til slutt Sennheisers stasjonære HDV 820. Som er fullstendig overkill, men likefullt fantastisk. Konklusjonen er at IE 600 ikke er spesielt kravstore til forsterker. Kjøp derfor proppene først, og bry deg om elektronikken i andre omgang.

Konkurrenter

Sennheiser har priset IE 600 meget riktig. Proppene låter langt mer nøytralt og ærlig enn AKG N40 og feier gulvet med RHA CL2. Og de er faktisk også bedre enn de enda dyrere IE 800S.

Her er vi mer i klasse med Beyerdynamic Xelento Remote. Bare mer nøytrale i bassen. Når jeg ser hvordan jeg beskrev lyden av Xelento Remote tilbake i 2017, ga jeg nok inntrykk av at den var mer lineær enn den i virkeligheten er. For det er virkelig mye energi i bassen der. Noen vil nok si litt i overkant. IE 600 er mer balansert enn det. Jeg er fristet til å si at modellen legger seg på den gylne middelvei mellom den og IE 800S, og i mine ører låter proppene også varmere og mer engasjerende enn de steike dyre Sony IER-Z1R, som både er tungdrevne og med en litt for energisk diskant. Til denne prisen er det virkelig fantastisk hva Sennheiser har fått ut av et par ørepropper.

Konklusjon

Jeg hadde en følelse av at Sennheiser IE 600 skulle være veldig bra. Jeg ble likevel overrasket over hvor bra de faktisk er. Det blir for enkelt å si at man får lyden av IE 800S, bare med en mer uttalt bass. For det får du, men samtidig er det bedre dynamikk og mer liv over hele frekvensbåndet, samtidig som øreproppene føles mer «musikalske». De nye Sennheiser-proppene fremstår derfor som et mye bedre kjøp.

Sammenlignet med de rimeligere IE 300 er 600-modellen litt mindre energisk i mellombassen, og de har litt mindre av den heftige aggresjonen. De tar det igjen på oppløsning og et detaljnivå som IE 300 ikke matcher, spesielt i diskantområdet.

Til drøyt 7000 kroner kommer jeg ikke på noen ørepropper jeg heller ville hatt. Rett og slett fabelaktig.