test: Sony IER-Z1R

Slik låter ørepropper til 20.000 kroner

Hold på hatten! De dyreste øreproppene vi har testet gjengir musikken med detaljer på mikroskopnivå.
Karakter
Sony IER-Z1R
Lyd & Bilde mener
Musikken har kanskje aldri stått frem med så mange detaljer i de luftige overtonene. Rommet mellom instrumentene er enormt, spesielt med balansert kabel.
Nokså tungdrevne ørepropper, som krever en god forsterker spesielt på klassisk musikk.
Spesifikasjoner
  • Prinsipp: Dynamisk, treveis
  • Elementer: 12 mm bass/mellomt., bal. arm. diskant, 5 mm superdisk.
  • Frekvensområde: 3 Hz – 100 kHz (linearitet ikke oppgitt)
  • Impedans: 40 ohm
  • Følsomhet: 103 dB (1 mW)
  • Mikrofon / fjernkontroll: Nei / nei
  • Kabellengde: 4,4mm bal., 3,5mm ubal. (1,2m)
  • Vekt: 26g (u/ kabel)
  • Web: sony.no
Annonse
Annonse
forfatter

Da jeg hørte at Sony i det stille hadde sluppet et par ørepropper til tjue tusen kroner, visste jeg at jeg måtte teste dem. Ja, det var faktisk prislappen som interesserte meg. Men også navnet, for MDR-Z1R er kanskje det heftigste paret lukkede hodetelefoner jeg hittil har hørt.

Test: Stax 009s – rådyr hodetelefonmagi

I hvert fall når det kommer til bassgjengivelsen! For i tillegg til å være en åpen og musikalsk formidler, har den frekt nok en aldri så liten «partypukkel» i bassen som gjør at rytmene formelig smeller inn i skallen og masserer øregangen. Når jeg så fant ut at EIR-Z1R var på vei, så forventet jeg samme type lyd i en øreproppversjon. Det kan man like!

Test: 3 high-end hodetelefoner – herlig idioti

Tre høyttalerelementer

I hver ørepropp sitter det hele tre høyttalerelementer: to dynamiske, hvor det største på 12 millimeter spiller bass og mellomtone, og det andre er en superdiskant som påstås å gjengi overtoner helt opp til 100 kHz. Hoveddiskanten er derimot et såkalt balansert armatur, som har fordelen av ultralav masse og lav forvrengning i akkurat dette frekvensområdet.

Å dele opp frekvensområdet i flere elementer har fordelen av at hver element får mindre arbeidsoppgaver og dermed redusert forvrengning og økt dynamikk. Ulempen kan være om timingen mellom dem ikke sitter 100 prosent. Da faller lydbildets landskapsoppbygning sammen, og den opplevde dynamikken blir langt flatere. Sony har lagt nitid arbeid i å justere bredden og lengden på signalveien til hvert enkelt element, så de møtes akkurat til riktig tid i munningen.

Foto: Sony

Tunge

Øreproppene er tunge, jeg tror fort de er de tyngste jeg har testet. Uten kabel veier de til sammen 26 gram, som gjør dem tre ganger tyngre enn Beyerdynamic Xelento Remote, mine favorittpropper til nå, som koster under halvparten av prisen av Sonyene.

Tyngden er en kombinasjon av tre høyttalerelementer og et hus i kraftig metall. Huset bygger også ganske mye ut, for å gi plass til de tre elementene. Så, ja, de stikker ut fra ørene. Man har passet på å pusse utsiden i sirkulære mønster for at det skal se passe «bling» ut, og det er på kanten før jeg vil kalle det overdrevet. Men de ser i hvert fall dyre ut, og det er jo bra når man tross alt bruker opp familiens feriebudsjett på et par ørepropper.

Følsomheten er oppgitt til 103 dB i 40 ohm, som virker høyt for den som er vant til vanlige hodetelefoner, men for ørepropper å regne er dette faktisk ganske tungdrevent, og noe som bare er akkurat innafor om du ønsker å bruke mobiltelefonen som lydkilde uten noen ekstern DAC eller forsterker. Det er for eksempel 7 dB lavere enn nevnte Beyerdynamic Xelento Remote, og enda lavere enn Sennheiser IE 800 S, en annen øreproppmodell å anbefale om du vil bruke mye penger.

Komfort

Sony har pakket med hele 13 ulike puter fordelt på sju størrelser og to materialer – hvorav ett er i en spesiell «Triple-comfort» silikonblanding – og det er ikke noe problem å finne puter som passer. For min passer nevnte silkonblanding i størrelse M best, og de sitter virkelig behagelig i øret. Tett, men ikke klamt.

Sony IER-Z1R oser av kvalitet. Foto: Sony

Lyden av et feriebudsjett

Jeg hadde som nevnt forventninger til at Sonys dyreste ørepropper ville i bunn og grunn ha samme klangkarakter som sin store øreklokk-navnbror. Men, veit du, det er slettes ikke tilfellet. For hvor ble det av den svulstige bassgalskapen? Der den store har en overdreven (men herlig!) bass, er den i stedet perfekt balansert hos øreproppmodellen. I stedet får man en distinkt og tonalt korrekt bass, som ikke favoriserer noen toner fra kontrabassen foran andre.

Ikke for det, den går også meget dypt, bare høre på Billie Eilish sin melankolske indie-elektronika-låt Bury a Friend. Bassen masserer øregangen. Spesielt den dype, monotone bassen ett minutt uti. Glimrende! Samtidig er stemmen til Billie klar som dagen fra midten av stereobildet, og detaljene i toppen er noe ganske annet enn jeg er vant til.

Den luftige stemmen til Iris på sangen From Inside a Car er så oppløst som jeg kan huske å ha hørt den, mens hele lydbildet henger sammen fra topp til tå.

Stort lydbilde

Lydbildet er større, bredere og luftigere enn med så å si alt annet. Inkludert min favoritt fra Beyerdynamic. Beyerdynamic har en varmere og fyldigere fremtoning i bassen. På grensen til overdreven, akkurat som Sonys største øreklokker MDR-Z1R. Omtrent som jeg på forhånd hadde ventet disse øreproppene skulle låte. Siden de også er langt mer følsomme, ble det først en nedtur da jeg koblet over fra Xelento til IER-Z1R. Lyden var mye lavere, og bassen mye tammere. Men den låter riktigere, og det er vel bare å skru opp lyden?

Boksen er like luksuriøs som øreproppene, og minner om noe man kjøper hos gullsmeden. Legg merke til både balansert og ubalansert kabel, samt mange ulike puter. Foto: Sony

Trenger forsterker

Det vil si, det krever litt kraft å få det beste ut av Sonyene. Har du en vanlig mobiltelefon er det ikke sikkert du får skrudd opp så mye du ønsker. Ved flere anledninger satt jeg med Motorolaen min på full guffe, og savnet en forsterker. Som for eksempel Chord Mojo.

For anledningen fikk jeg låne Sonys musikkspiller ZX300 (6.300 kr), som er beregnet på vanskelige hodetelefoner. Den har dessuten balansert 4,4 mm utgang som passer ekstrakabelen som følger med.

Balansert koblet får Sony-spilleren frem flere lag i lydbildet fra mellomtonen og oppover, enn jeg har opplevd med noen andre forsterkere ubalansert. Men spilleren legger for mye vekt på det som skjer i overtonene, jeg føler jeg sitter og nesten bare lytter til diskant.

Må temmes

Det er ikke så rart. For Sony-proppene har en kraftig forsterkning fra 3 kHz og opp til 12 kHz. Nesten 20 dB! Dette er nok for å gi inntrykk av at superdiskanten gjør mer ut av seg enn den i virkeligheten gjør, ved å tvinge frem flere detaljer i det hørbare området. Men det blir for tynt og kaldt om man ikke får balansert det med en varm klangbalanse i forsterkeren. Noe Sony-spilleren ikke har.

Det er ikke uvanlig å legge til og trekke fra i frekvensområdet, og ingen ørepropper eller hodetelefoner er helt nøytrale. Ikke engang de som er laget for studiobruk. Til og med Beyerdynamic Xelento, som jeg liker så godt, øker diskanten fra 3 kHz til 10 kHz med 10 dB. Men den har en varm klangkarakter i bass og mellomtone som veier opp. Det har ikke Sonyene, og da blir elektronikken viktig.

Min egen stasjonære Auralic Taurus fungerer glimrende. Den rosemaler ørlite, nok til å få fokus ned fra overtonene og over på hele lydbildet. Og da blir det vanvittig bra. Et stort orkester får vanvittig dynamikk, med god plass rundt hvert instrument, og bassrekka kommer bedre frem enn med en mer analytisk forsterker. Den bærbare DAC/forsterkeren Chord Mojo vil også innfri på dette området, og er nok den beste matchen med disse øreproppene.

Målinger av Sony IER-Z1R. Utført med miniDSP EARS hodetelefonmikrofon og REW programvare. Kurven er kompensert mot det miniDSP mener er hva som oppleves som lineær frekvenskurve. Rød graf = høyre, blå = venstre, svart = gjennomsnitt. Under er alle 10 målinger med litt ulike plasseringer i «øregangen». Kanalseparasjon er vanskelig å få helt ideell med ørepropper, fordi de er veldig vare på plassering i ørekanalen. Men vi ser at lineariteten fra 10 Hz og opp til 2 kHz er så å si helt lineær. Derfra er en dupp mot 3 kHz, før en kraftig forsterkning (20 dB!) opp mot 12 kHz. Dette gjør at øreproppene oppfattes som lyse i klangen. Forsterkningen er ganske ekstrem, men ørene er ikke spesielt følsomme så langt opp i frekvens, og det kan oppfattes som ekstra detaljer snarere enn at det låter skarpt. Vi anbefaler likevel en forsterker med varm klang, for å kompensere noe for den overdrevne diskanten.

Konklusjon

Bare å holde Sony IER-Z1R i hånda gir nærmest en slags ærefrykt. Husene i metall ligger tungt i hendene. Lyden er så detaljert og åpen som noe annet, og med et stort lydbilde. Spesielt med balansert tilkobling vokser rommet mellom instrumentene.

Kombinasjonen av en meget lineær bass og mellomtone, og en ganske kraftig forsterket diskant kan bli vel mye av det gode. Disse øreproppene trenger en forsterker med varm klang, for å få roet det ned litt. Gjerne en kraftig en.

Er de så verdt prisen? Det klarer vi ikke å bli enige med oss selv om.

Har du dette produktet?
Gi din karakter.

0 / 5. Antall stemmer 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Annonse
Annonse

Les også

Samsung har fornyet sine flaggskip. Nå endelig med romkorreksjon – og Airplay 2.
Dårlig batteri på Sonos Move? Nå kan du skifte det selv.
Forsterker kampen mot Sonos, med Sound Bar 550.
De trådløse høyttalerne SRS-RA5000 og SRS-RA3000 sprer lyden i alle retninger, og fyller hele rommet.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Fujifilm X-T200 er et perfekt startkamera for nysgjerrige fotografspirer.
Asus ZenBook Flip S UX371 er blant de beste hybride bærbare som kan kjøpes for penger akkurat nå. Spesielt skjermen er helt fantastisk.
Sony-zoomen koster en del, men den tekniske ytelsen gjør det mulig å forsvare prisen.
Så velutstyrt, og så riktig. Primare I35 Prisma snakker sannheten, med stram lyd og flott klang. Så spiller den hva det skal være av filer og tjenester.
Unik bærbar til kreative profesjonelle med begrenset budsjett. Skjermen er smart, men prisen er stiv.
Sony har krympet sitt beste allroundkamera, det har både positive og negative sider.
JBL 4349 er ikke som andre høyttalere. De er mye, mye fetere!
Ledvance har meldt seg på i kampen om å levere smart lys til det smarte hjem. Det er enkelt – og ikke særlig dyrt.
Philips har forent sin fargesprakende OLED-TV med en potent lydplanke fra Bowers & Wilkins. Resultatet er en skikkelig drømme-TV!
Robotstøvsugerne er selvkjørende computere som kan fjerne støvet, vaske gulvet – og holde vakt.
Slanke høyttalere med voksen bass er ikke lett å finne, med mindre de heter PMC.
Er du sugen på ekte 8K-oppløsning uten å betale en formue? Da kan Samsung Q700T være rett medisin.