Da jeg testet Sennheisers forrige toppmodell blant ørepropper, nemlig IE 800 S, ble jeg imponert over den oppløste og detaljerte lyden. Den hadde i mine ører bare én påtakelig svakhet: dynamikk. Uansett hvor bra forsterker jeg koblet dem til, bar de preg av å låte temmelig blodfattig – også ved høyt lydnivå. Det var litt skuffende, for å være ørepropper i high-end-klassen fra kanskje verdens mest renommerte produsent av hodetelefoner og ørepropper.

Forbedret toppmodell

Sennheiser må ha vært enige i at IE 800 S ikke helt nådde opp til toppen, ettersom modellen i senere tid har blitt erstattet av IE 900. Mer robust bygget, med bedre kabler og ørebøyler som forgjengeren manglet, og dessuten hus i frest aluminium.

Man syntes tydeligvis heller ikke IE 800 S var dyre nok, for IE 900 koster 50 prosent mer.

IE 900 er produsert på Sennheisers hovedkvarter i Tyskland, laget for å redusere resonanser og minimere akustiske problemer hvor enkelte frekvenser maskerer for andre. Dette gjør de blant annet ved hjelp av ett enkelt 7 mm bredbånds høyttalerelement (driver) til hvert øre.

Hvorfor ikke flere drivere?

Andre high-end-ørepropper i denne prisklassen har gjerne både to, tre og fire – eller enda flere – drivere i hvert øre. Som gjengir hvert sitt frekvensområde for å oppnå best mulig dynamikk og lav forvrengning. Men det har sine ulemper. Det er nemlig nærmest umulig å få lydbølgene til å treffe hverandre perfekt i timing. Dette resulterer i en liten faseglipp i overgangen mellom hvert høyttalerelement.

Jo flere elementer, desto flere faseforskyvinger i det hørbare frekvensområdet. Dette kan låte unaturlig, hvor man enten får kunstige forsterkninger akkurat der hvor lyden fra to elementer sammenslås, og dermed maskeringer. Eller – kanskje enda verre – man kan få en kansellering i stedet, grunnet utfasing. Forsterkninger kan fikses med EQ, men ikke kanselleringer. De er borte for alltid.

Én driver med masse teknologi

Sennheisers 7 millimeters bredbåndsdriver bruker såkalt X3R-teknologi. Det dreier seg om tre resonatorkamre, drillet inn i aluminiumhusene på IE 900 og plassert mellom membranen og munningen som går inn i øret. Disse resonerer ved nøye kalkulerte frekvenser og skal absorbere energi i viktige områder for å hindre maskeringer.

Menneskeøret kan nemlig ikke oppfatte høyfrekvente lyder ved lave lydnivåer, hvis sterkere lyder i et lavere frekvensområde spilles samtidig. Ved å fjerne energien fra maskerende resonanser, blir de små nyansene hørbare igjen.

Videre har man brukt en slags akustisk sentrifuge for å spre og jevne ut diskantområdet. En kompleks form som skal maksimere akustisk friksjon, slik at overskuddsenergi spres utover og i prinsippet forsvinner. Sennheiser hevder effekten er både målbar og hørbar, og skal sørge for en så glatt og ørevennlig diskantgjengivelse som mulig.

Helautomatisert produksjon

Driverne er forbedret siden IE 800S, med lavere toleransenivåer mellom to forskjellige enheter, for enda bedre presisjon. For å få til dette, er produksjonen av elementene helautomatisert på fabrikken.

Bekvemmelighet og komfort

IE 900 bruker Fidelity Plus MMCX-terminaler til ledningene, som gjør det mulig å bruke tredjeparts kabler. Bare pass på at pluggene er lange nok, for eksempel passer ikke Audezes kabler til IE 900. Øreproppene leveres med en ubalansert kabel med 3,5 mm plugg, og balanserte kabler med 2,5 mm og 4,4 mm plugger. Kablene skal tåle flere tusen bøyinger. Ørekrokene kan bøyes til av brukeren, og det følger med puter i både silikon og minneskum.

Lyden av Sennheiser IE 900

Med IE 800 S ferskt i minnet frykter jeg at det nyeste flaggskipet skal lide av samme flate lyd. Samtidig ville det vært merkelig, etter å ha hørt lillebrødrene IE 300 og IE 600, som begge har dynamisk kontroll og god underholdningsfaktor.

Og jeg er glad for å konstatere at IE 900 følger opp i den samme disiplinen. For det første er øreproppene lett å drive, og kan fint drives rett fra mobilens hodetelefonutgang, om du ikke har tilgang på en forsterker. Men jeg vil selvsagt anbefale en skikkelig lydkilde, for da får øreproppene virkelig vist seg frem. Både Astell & Kern SP2000T og FiiO K9 Pro ESS fungerer brillefint, og dessuten skinner det virkelig av proppene om man driver dem med Sennheisers egen HDV 820 tilkoblet med balansert Pentaconn-kabel.

Tordnende dypbass

For her er ikke bassen bare dyp; den er så kontant og attakkert, at det mest andre blekner. Super Bounce av rapper Duckwrth har en dyp og digg bass som underbygger rytmene, og sjeldent gjengis den så dypt og energisk som med IE 900. Samtidig er vokalene meget artikulert.

Klokkeklar lyd

Den klare mellomtonen får frem gitarklangen og strykerrekka i den fine Blouse av Clairo, mens stemmen hennes er luftig og nydelig. Det samme er stemmen til Anna of the North i sangen Bird Sing, og her kommer også lydeffektene fra kvitrende fugler frem i enda større grad enn med Audeze Euclid.

Sennheiser-proppene har mer å by på i underholdningsavdelingen, hvor man sitter og bare elsker all kvalitetsmusikken som strømmer ut av dem. Perkusjon smeller ut som bare det, mens det ligger lag på lag med luft over det hele.

Stemmene trekkes litt bakover

Er det én ting jeg har å utsette på IE 900, så må det være at presensområdet er en anelse dempet. Sangstemmer og strengeinstrumenter trekkes en kort meter tilbake i lydbildet, der hvor Audeze Euclid i mye større grad presser stemmene fremover. Jeg skulle gjerne hatt en mellomting mellom de to, for om Sennheiser hadde hevet dette området bare en liten smule, hadde man fått enda et lag med klarhet i mellomtonen, og diskantområdet hadde nok også bundet seg enda bedre til resten av lydbildet.

Småsibilant

IE 900 har også noe sibilanter å by på, fra den litt aggressive forsterkningen fra 6 kHz og oppover. Heldigvis er diskanten såpass uforvrengt at øreproppene ikke føles spisse eller skarpe, men i overkant energiske i diskanten må man vel kunne kalle dem. Hadde IE 900 hatt like slank bass som Audeze Euclid kunne dette fort blitt et problem, men heldigvis har IE 900 fundamentet i bunnen som står som en deilig kontrast til diskanten. Uten at mellomtonen virker glemt på noen som helst måte.

Konklusjon

Sennheiser IE 900 er et fabelaktig stykke arbeid. De oser kvalitet fra man tar dem ut av esken, og at det følger med tre kabler gjør dem meget anvendelige med tanke på ulike musikkspillere og forsterkere.

Lyden er klokkeklar, og uansett hva du spiller kommer musikken frem på sitt beste vis. Klaver, fioliner, stemmer, hardtslående trommer, you name it. Den fjellstø bassen går virkelig dypt og banker hardt, samtidig som detaljene i mellomtonen og disktanten er i særklasse.

Tidvis litt sibilanter i midtre diskant, samt et ørlite tilbakeholdent presensområde er eneste ankepunkt. Men IE 900 er alt i elt et fremragende par ørepropper.

Også i denne testen:

Duell: To high-end ørepropper