Planmagnetiske hodetelefoner har begynt å bli stadig vanligere i de litt høyere prisklassene, takket være mer masseproduksjonsvennlige metoder, og det faktum at planmagneter har noen fordeler over vanlige dynamiske elementer. Men ørepropper med dette prinsippet er det ikke mange av. Det er det grunner til.

Membranene er nesten vektløse folieflak i mikrometertykkelse, som henger i løse luften mellom to magnetfelt. Disse elementene er vesentlig kjappere enn dynamiske elementer, med det kompromisset at bassresponsen sjeldent er like utstrakt og energisk, fordi slike konstruksjoner ikke klarer å flytte like mye luft i forhold til areal (ultrakort slaglengde). Planmagneter kan kompensere med et vesentlig større areal på membranen, men i et par ørepropper blir da husene gjerne veldig store.

Audezes tidligere planmagnetiske propper

Planmagneter i ørepropper er likevel ikke helt nytt for amerikanske Audeze, som både har LCD-i3 og high-end-modellen LCD-i4 på menyen. Tidligere har de også tilbudt de rimeligere iSine 10 og iSine 20, men begge disse er utgått. Fellesnevneren for alle er at de bruker en kjempestor membran i et hus som i stor grad tildekker øret. Det ser ganske merkelig ut, men de veier slettes ikke så mye som de ser ut, og lyden er eksemplarisk.

Alle de nevnte øreproppmodellene er av åpen type. Åpne ørepropper er meget spesielt, og fordi de slipper like mye støy inn som de lekker musikk ut, er de veldig lite brukervennlige. Sært, med andre ord.

Euclid: Audezes første lukkede

Hvilket bringer oss til Audezes seneste kreasjon innen øreplugger. Nemlig Euclid. Dette er deres første lukkede ørepropper, som gjør dem like anvendelige i bruk som tradisjonelle dynamiske propper, med mye mindre hus enn sine åpne søskenmodeller. Det betyr nødvendigvis også at membranen er mindre, men fordi de er lukkede vil kabinettet bidra til å øke mengden bassenergi.

Membranen er likevel større enn på typiske dynamiske propper, med en diameter på hele 18 mm. Dette gir rundt fem ganger arealet til sine nærmeste dynamiske konkurrenter, og husene er tilsvarende større. De er likevel ikke større enn på et et par helt trådløse ørepropper, som trenger den ekstra plassen til forsterker, Bluetooth-mottaker og mikrofoner.

Utskiftbare kabler – også trådløs

Audeze Euclid leveres med to kabler i esken: en ubalansert med 3,5 mm plugg i enden og en 6,3 mm overgang, og dessuten en 4,4 mm balansert Pentaconn-kabel. Som ekstrautstyr finnes dessuten en spesiell nakkekabel med trådløs Bluetooth-mottaker og forsterker innebygd. Denne har aptX HD kodek til Android-mobiler og AAC for iPhone, og den har dessuten innebygd mikrofon til telefonsamtaler. Dermed forvandles Euclid til et par fullblods trådløs ørepropper.

I den gjennomsiktige esken i robust plast følger også øreputer i to typer silikon og Comply minneskum, tre størrelser av hver. Ni par totalt, altså. Pluss en rengjøringsbørste.

Lyden av Audeze Euclid

Normalt passer minneskum best i mine ører, men i dette tilfellet synes jeg faktisk Audeze silikonputene i medium størrelse satt best, og ga det tetteste seglet med den beste bassen. Det var også disse som kom nærmest noen formstøpte silikonputer jeg bruker, i lydkvalitet.

Audeze Euclid har et forførende deilig lydbilde, som dessverre ikke kommer frem om du plugger kabelen rett i en mobiltelefon med analog utgang. Du vil fort oppdage at telefonen ikke har kraftig nok forsterker til å drive Euclid. De er nemlig ganske tungdrevne, så enten blir lyden for lav, eller den blir høy nok men uten nok oppløsning. Fra nyere Macbook Pro, som faktisk har litt guffe på utgangen, blir lyden høy nok men da med hørbar forvrengning og tilsløring, spesielt fra mellomtonen og oppover.

Sammen med den bærbare musikkspilleren (DAP) Astell & Kern SP2000T blir det langt mer greie på ting. Lydbildet strammes opp, og vindusvasken tas frem så man kan «se» hele orkesteret i Anne Sophie Mutters tolkning av Clara Schumanns Piano Trio i G-moll. Schumann var på 1800-tallet en enslig kvinnelig pianist i en mannsdominert verden, og regnet blant de aller beste. Anne-Sophie Mutter spiller derimot fiolin, her akkompagnert av cellist Pablo Ferrández og dessuten Lambert Orkis på klaver. Det er vakkert, tonene fra celloen gløder i mellomtoneområdet, det samme gjør fiolinen. Klangen fra pianoet er flytende og naturlig, og det hele låter vakkert, så vakkert.

Litt slank bass

Jeg biter merke i at dypbassregisteret ikke har det fundamentet man kjenner fra slike som Beyerdynamic Xelento remote, og selv om Sony IER-Z1R er lysere i klangen enn Euclid grunnet enn forsterket diskant, har også de en dypere bassrespons.

Det er likevel ikke det jeg tenker på når jeg hører den vakre Bird Sing av Anna of the North, men heller hvordan stemmen masserer øregangen mens gitarstrengene klemmes, plukkes og strykes. At bassgitaren ikke er like stor og fyldig som med andre ørepropper er mindre viktig, for selve klangstrukturen i bassgitaren er eksemplarisk.

Skjønt, det er tilfeller der jeg synes Audeze Euclid blir litt spede. Som med Anittas discolåt Lobby med Missy Elliott som gjesterapper. Denne musikken trenger mer trøkk i bassen for å bli underholdende lytting. Det blir litt som et par pyntelige stativhøyttalere, når det du trenger er store, ruvende høyttalere med dundrende 15-tommere. Her kommer Sennheiser IE 900 vesentlig bedre ut av det.

Litt skarp i midten

En annen ting som etter hvert blir tydelig, er at det er litt vel mye energi fra øvre mellomtone til nedre diskant. Det starter rett under 3 kHz, hvor stemmer har mye av sin klangkarakter, og topper seg ved presensområdet rundt 4-5 kHz som bestemmer hvor nært stemmer og instrumenter oppfattes. Blir for mye av det gode, kan stemmene bli for frempå og dessuten en anelse harde. Euclid balanserer på grensen her, i mine ører. Selv om det er langt ifra RHA CL2, et annet par planmagnetiske ørpropper, som låter som vinkelslipere i forhold.

Sibilanter i diskanten er ikke noe problem med Euclid, som låter meget pent og pyntelig i toppen, samtidig som øreproppene holder meget god kontroll på dynamikken. Her har Euclid en fordel over Sennheiser IE 900.

«Trådløs» kabel

Sammen med Bluetooth-kabelen CBL-BT-1020, som jeg har fått låne med, bevares inntrykket, og Euclid kan faktisk spille høyere med denne enn med hodetelefonutgangen på mange mobiltelefoner. Et godt kompromiss, som gjør at Euclid vil bli brukt i flere anledninger, enn kun med kabel. Pluss i boka for å kunne gjennomføre telefonsamtaler gjennom kabelen.

Konklusjon

Audeze Euclid er blant de mest spennende øreproppene på markedet. Dette er nemlig blant de få planmagnetiske øreproppene der ute, som takket være større hus enn normalt (men langt fra enorme) har plass til en større membran enn de som brukes i dynamiske propper. Det gjør at Euclid har nok energi i bassen, noe som normalt er en svakhet med slike. Det mangler riktignok dypbasstrykk i forhold til dynamiske ørepropper, men kvaliteten i tonestrukturen er eksemplarisk.

Audeze Euclid er meget vellydende, med mellomtonen som sin største styrke. De har kanskje litt vel mye energi i nedre diskantområde, men det aller meste av musikk låter nydelig – med flott attakk og en herlig klangstruktur. Men vit at disse ikke er for alle, og du trenger dessuten en god forsterker. Pluss i boka for at Bluetooth-kabelen (tilleggsutstyr) fungerer bra.

Også i denne testen:

Duell: To high-end ørepropper