TEST: Champion TW400 PRO ANC

Jeg vil ikke påstå at jeg er snobbete, men jeg setter pris på at produkter føles gedigne, holdbare og robuste. Champion TW400 PRO ANC scorer ikke i noen av disse segmentene.

For i mine øyne er det faktisk helheten som teller. Allerede da jeg tok etuiet ut av esken, ble jeg litt skuffet. Plastaktig og «billig» er min første følelse. Her møter vi motbakken allerede fra start. Også selve proppene føles tynne og plastaktige. Dessuten er både etuiet og proppene utrolig glatte, som gjør at de er vanskelige å håndtere.

Komfort og brukervennlighet

Det var litt vanskelig å koble til proppene. Det finnes ingen knapp å trykke på for å starte søket. Faktum er at jeg ga opp ved første forsøk, og gikk og fikset meg en kopp kaffe – ja, min tålmodighet har utviklingspotensial! Men ved tredje forsøk fant jeg plutselig hodetelefonene på listen i mobilen, og så var det klart.

Som jeg nevnte tidligere, er yttermaterialet veldig glatt, og noe som medfører at det er lett at etuiet sklir ut av hendene, og proppene har en tendens til å gli ut av ørene om du ikke har lyktes med å få dem korrekt satt inn. Det finnes ulike størrelser på øreputene, men det vil ikke si noen som passer helt til mine ører i hverfall. Det finnes ingen angitt vekt, men 5 gram kommer de sikkert ikke opp på, noe som ytterligere understreker følelsen av billig og plastaktig.

Proppene justeres med berøring når du «tapper» lett på høyre eller venstre ørepropp, avhengig av hva du vil gjøre. Det er ikke uvanlig, men det blir noen ganger litt mer utfordrende, som i dette tilfellet når du i tide og utide trenger å bevege proppen for at den skal sitte på plass.

Lyden i Champion TW400

Med tanke på kvalitetsfølelsen var forventningene til lyden ikke så høye. På den andre siden kan det jo være slik at man har lagt alt kruttet på lyden! Og når jeg først begynner å lytte, blir jeg faktisk positivt overrasket. Det første som slår meg, er den dype bassen i remiksen av För kärlekens skull av Under. Min første tanke – det blir jo bra dette her – ble så byttet ut av innsikten om at hele lydbildet var kjedelig og ikke fullt så detaljert. Selv om Darins stemme på En bädd av rosor, føles forholdsvis luftig, låter det som om den stakkars gitaristen sitter i en boks og klimprer. Det blir liksom aldri så krispt og herlig. Lar så proppene prøve seg på litt klassisk, og Vivaldis Våren låter helt ok, så lenge du ikke forventer deg å «finlytte» og nyte de små subtile detaljene.

Den aktive støyreduseringen (ANC) styrer du ved å tappe to ganger på venstre ørepropp. Det veldig lille mennesket som bor der inne, informerer deg klart og tydelig om ANC er på eller av, eller om det er transparency mode du har aktivert. Dette er helt klar en ting som jeg så absolutt savnet i min test av Sudio T2.

Etter å ha testet støyreduseringen under en spasertur ved en passende trafikkert vei, måtte jeg si at forskjellen mellom ANC av og på er tilstrekkelig stor til å klassifiseres som godkjent. Som lydbok-propp blir den også godkjent – om du da sitter stille. Jeg kan nemlig, av egen erfaring, informere om at det er ganske irriterende når du må fange en ørepropp i flukten midt under en spennende episode i boken, og dermed begynner å fikle med alle merkelige saker og ting som skjer når du forsøker å få den tilbake i øret igjen.

Det skal også finnes et game mode (Low Latency), men det finner jeg ærlig talt ikke …

For å teste samtalelyden ringer jeg og småprater med datteren min, og jeg får ingen direkte klager utover at hun opplever at det låter litt som om jeg er på toalettet (noe som også var tilfellet med MiiBuds Action). Men i dette tilfellet er det ingenting som forstyrrer markant, og ut over dette er det ingen merkverdigheter.

Konklusjon

Jeg kan altså ikke påstå at øreproppene er helt elendige og si at lyden er dårlig. Jeg har absolutt hørt bedre, men med tanke på prislappen er det helt akseptabelt. Så har du et begrenset budsjett, ikke har lyst til å legge tusenlapper i et par ørepropper, eller setter pris på et litt kjedeligere lydbilde, er det bare å gratulere. Og er du mer en lydbok-nerd, og ikke bryr deg om at selve etuiet og hodetelefonene føles utrolig plastaktige, er det bare å kjøpe – men sitt stille når du lytter, eller forbered deg på å jage noen ørepropper på flukt!