TEST: SME Model 35

SME Model 35 koster like mye som en bil, men jeg våger å påstå at musikkelskere vil få mye mer for pengene sine her, enn i en bil til samme prisen. Så god er den faktisk.

Den vanvittige prisen til tross, denne platespilleren er verdt pengene. Selvsagt ikke for alle, men for de som virkelig ikke kan leve uten musikk på vinyl, kan det være verdt å spandere mer. For å få mer, simpelthen. La meg forklare.

Alle platespillere er grunnleggende enkle konstruksjoner. Denne er ikke det. Der de fleste platespillere forsøker å rotere platene med korrekt hastighet, og dempe så mange resonanser som mulig for å slippe musikken fri, har engelske SME strukket seg langt for å gjøre Model 35 til en platespiller utenom det vanlige. Men det startet ikke med platespillere.

SME er ikke noen hvemsomhelst innenfor hi-fi. 

Selskapet ble startet av Alastair Robertson-Aikman i 1946, og ble kalt Scale Model Equipment Company – SME Co.

De begynte med presisjonslagede metalldeler for krevende kunder som blant andre Rolls Royce. Hi-fi hadde ingenting med selskapet å gjøre, men i 1959 skjønte Robertson-Aikman ut at han hadde verktøyet som trengtes for å lage sin egen tonearm, til platespilleren han hadde.

Armen ble så vellykket, at den ble starten på en ganske beskjeden produksjon av tonearmer til platespillere. SME-armene ble laget med en presisjon mange av datidens armer ikke var i nærheten av, og etter hvert var det SME som satte standarden for tonearmer. 

Den første platespilleren kom ikke før i 1991 og ble kalt Model 30, og er forgjengeren til Model 35. Den ble selvsagt levert med en SME-arm – Series V – som er stamfaren til armen vi testet sammen med Model 35.

SME Model 35

Spilleren er SMEs nest mest påkostede, og skiller seg fra andre platespillere med et spesielt oppheng som demper resonanser. Det todelte chassiset er dempet på tre steder, inspirert av SMEs flaggskip Model 60. Der bruker SME 15 gummi- eller silikonbånd som den øvre delen av chassiset henger i. Et ekte oppheng altså. På denne måten demper spilleren vibrasjoner i begge plan, både horisontalt og vertikalt.

Det er ikke alt. Lageret i karbonholdig stål og bronse, som tallerkenen roterer i, hviler i et hydraulisk kammer med silikonolje, som skal gi enda mer stabil rotasjon og dempe mikrovibrasjoner som kan forplante seg til pickupen. Tallerkenen på 4,6 kilo er støpt i et stykke aluminiumlegering, med en fast ISO-damp matte på toppen, og gjenger på akslingen for å skru fast platestrammeren. 

Vekten av alt dette tipper 32 kilo, og alt dette hviler på tre justerbare dempeføtter. 

Oppsettet er ikke for hvem som helst. Korrekt balansering av toppchassiet bør gjøres av noen som kan det, og vi fikk importøren til å sette opp spilleren for oss.

Series Vi tonearm

De justerte også armen som følger med spilleren: Series Vi hvor i står for improved. En klassiker i ny tapning. Tidligere V-armer har hatt et armrør i en støpt magnesiumlegering, mens den nye Vi har et CNC-frest armrør i HD-polymer, som balanserer i ABEC 7 presisjonslagre. SME mener magnesium er bedre fordi det senker resonanser betydelig mer enn aluminium og magnesium. Et lite kakk på armøret med en unbrakonøkkel, ga knapt noe lyd, så det er nok noe i påstanden til SME.

Model 35 leveres med en elektronisk hastighetskontroll i et separat kabinett, som igjen er koblet til en separat strømforsyning, hentet fra Model 60. Under toppchassiet er det et par WBT RCA-kontakter med tynne phonokabler fra Crystal Cable helt fram til det integrerte pickuphuset. 

Spilleren leveres ikke med noe støvlokk eller noen form for deksel. Man kan velge Model 35 i sort og sølvanodisert farge, slik vårt testeksemplar ble levert, eller i fargene de kaller Midnight Blue og Gunmetal.

Valg av pickup

Mens platespillere i den andre enden av prisskalaen blir levert med pickup, er det vanlig at man skreddersyr oppsettet av spillere i denne klassen, med en optimal pickup for spilleren og armen den er satt opp med.

Vi satte vår lit til importøren, som også importerer MC-pickuper fra Dynavector. Viden kjent i hifi-kretser som spesialister på akkurat moving coil, og høyt respektert for kvaliteten. Vår test startet med det de fleste vil hevde er langt fra en optimal match, en Dynavector DV XX-2A. Som er en moving coil med flux demper og alnico magnet, en 6 mm kort nålearm, og bare 0,28 mV utgangspenning.

Den koster en 20-del av spilleren, men fungerte forbausende bra i SME-armen. Dessuten lød den godt på SME-spilleren. Som leverte et uvanlig dynamisk lydbilde, med en dybde som nærmest virket uendelig.

Men for å virkelig få satt spilleren på prøve, byttet vi pickup midtveis i testen, til den over dobbelt så dyre XV-1s. 

Magisk dynamikk

Med den på SME-spilleren åpnet lydbildet seg enda mer, og dypbassen gikk rett i kjelleren. Det er sjelden jeg hører bass gjengitt med en sånn autoritet fra en platespiller. En Linn Klimax LP12 Bedrok kan matche SME-spillerens bassgjengivelse, men den er ikke fullt så stram og artikulert i bassen, som Model 35.

Den dynamiske kontrasten er sjokkerende god. Slagverket på Jan Gunnar Hoffs album Polarity har jeg aldri hørt gjengitt med samme eksplosive kraft eller kontroll. Små nyanser som visper over et trommeskinn, plutselige transienter som kantslag på en skarptromme, får en til å skvette i stolen.

Med SME-spilleren koblet til Cyrus fenomenalt fleksible phonotrinn, 40 PPA med PSU strømforsyning, og Moon 891 og 861 koblet til Sonus Faber Serafino Homage G2, var både Geir og jeg i himmelen. 

Det er ikke bare bassen som gjengis med kontroll og fokus. Klaver, gitarer og vokaler lyder skremmende godt. Jan Gunnar Hoffs Steinway klaver lyder mektig og svært i testrommet vårt, og det er en klangbunn i det store klaveret jeg ikke har hørt før.

Kontrabassen til Anders Jormin, fra samme album, står lengre fram i rommet, og det er flere nyanser i basspillet her som jeg ikke har hørt like tydelig før. SME-spilleren får fram små nyanser med et raffinement som kun en fullrigget LP12 kan matche, men det er større dynamisk kontrast i lydbildet fra SME-spilleren.

Dire Straits klassiker fra 80-tallet, Love Over Gold, er full av kontraster og små nyanser i lydbildet. Gitaren på tittelsporet henger vektløst mellom høyttalerne, og Mark Knopflers vokal lyder luftig og balansert. På Private Investigations og den lange Telegraph Road, er kontrasten mellom de stille partiene og de kraftige, mektig imponerende. Trykket fra slagverket på slutten av Private Investigations kjennes i magen, og man blir nesten svett av den utilslørte realismen SME-spilleren bringer i testrommet.

Håret reiste seg på hodet da Dominique Fils-Aimés album Stay Tuned snurret på spilleren. Jeg har til gode å høre rytmen og drivet på albumet gjengitt med større overbevisning. Vokalen lyder så nært og ufarget at det er skremmende, og jeg ble bare sittende å måpe. 

Det er noe med hvordan spilleren gjengir dynamikk, selv små utslag, og hvordan den klarer å åpne opp lyden fra et eldgammelt medium som vinylplater, som gjør at den skaper magiske øyeblikk for lytteren. Hvis dét ikke er god nok grunn til å anbefale SME Model 35, så vet ikke jeg. 

Konklusjon

SME Model 35 platespiller er en avansert og kostbar modell med et unikt opphengssystem som demper resonanser. Den leveres med en Series Vi tonearm og en elektronisk hastighetskontroll. Model 35 leverer et dynamisk og detaljert lydbilde, spesielt med en Dynavector XV-1s pickup, og vi kan ikke anbefale den nok for seriøse vinylentusiaster. Hvis man synes det er mye penger for en platespiller, kan man ta en titt på prislappen til flaggskipet Model 60, for da kan Model 35 fortone seg som et kupp. Hvilket det er for de aller mest pasjonerte musikkelskere med en stor vinylsamling.