Sonos har lenge vært regnet som det mest brukervennlige og gjennomførte multiromsystemet på markedet. De leverer alt fra bitte små høyttalere til større lydplanker og subwoofere, som kan kobles sammen og gi deg musikk i flere rom. Men systemet kan også brukes med ditt eksisterende anlegg, og da er den frittstående musikkspilleren Sonos Connect en fin byggekloss å starte med.
Brukervennlighet
Systemet er veldig enkelt å sette opp med mobil eller nettbrett. Sonos-applikasjonen er både lekker å se på og enkel i bruk, tilrettelagt for at du skal kunne spille musikk på 1-2-3! Sonos støtter også de aller fleste musikktjenestene, inkludert Spotify og Tidal. Nedlastet musikk fra iTunes eller andre kilder er også lett tilgjengelig. En fiffig detalj er at man da kan blande spillelistene med musikk fra flere tjenester.
Sonos-systemet har i grunn bare ett minus, til gjengjeld et ganske stort sådan: Lydkvaliteten er begrenset oppad til CD-kvalitet (16 bit/44kHz), og avspilling av høyoppløst musikkfiler i 24 bit/96kHz FLAC-format støttes ikke. Hvilket er synd, for det finnes etter hvert en rekke virkelige ”audiofile” innspillinger der ute som nytes aller best i studiokvalitet.
Lydkvalitet
Vi vet av erfaring at Sonos-boksen kan låte fint når den får hjelp av en ekstra DAC, men dette er fordyrende og resulterer i flere bokser. Nå vil vi finne ut hvordan den låter via de analoge utgangene.
Sonos Connect tilkobles nettverket ved å trykke inn de to øverste knappene. Enkelt og greit! Foto: Sonos
Resultatet er ikke spesielt oppløftende. Sonos-boksen gir en ganske ullen og grå lyd. Nå er ikke Bob Dylan noen ung mann lengre, men han skal høres ganske sprek ut på albumet ”Oh Mercy” fra 1989. Låta om ”The man in the long black coat” låter imidlertid temmelig flatt og livløst, uten dybden og luftigheten vi er vant til å høre fra dette opptaket. Det låter rett og slett innestengt! Den vanligvis så engasjerte Dylan har stått opp på feil fot, har ikke ordentlig rasp i stemmen og høres alt for forsiktig ut.
Litt enklere popmusikk fra norske Aurora låter derimot ganske fint, med klar stemmegjengivelse og presise trommerytmer. Men også her låter det litt vel hardt og spisst i refrenget på ”Running with Wolves”. Det skulle gjerne vært mer attakk i synthbassen, bedre flyt, mer varme og liv i musikken enn hva Sonos leverer her.
