TEST: Audio-Technica AT-LPA2

For tre år siden testet vi Audio-Technica AT-LP2022, og konkluderte med at denne spilleren fortjente et større publikum. Den ble nemlig laget i et begrenset antall, til Audio-Technicas 60-årsjubileum, og var i praksis utsolgt da vi testet den.

Vi syntes den gang at den fortjente å leve videre i et ubegrenset opplag, slik at flere kunne få muligheten til å skaffe seg en spiller som ikke bare ser kul ut, men spiller fenomenalt flott.

Etter det skjedde det lite, og vi hadde nær glemt LP2022 da en lignende spiller dukket opp under high-end-messen i München i 2025. Jeg sier lignende, for selv om begge er laget i polert, gjennomsiktig akryl, er det noen vesentlige forskjeller mellom de to spillerne.

De fysiske målene er de samme, men LPA2 har en tykkere 20 mm akryltallerken, en oppgradert arm, og den leveres med en utvendig strømforsyning som har elektronisk hastighetsbytte på to knapper. På en LP2002 var strømforsyningen av den enklere typen – en enkel veggkontakt, og så byttet man hastighet med bryter på spilleren. 

Med en separat strømforsyning fjerner man en potensiell kilde til støy vekk fra pickupen, og det er mulig å lage en bedre og mer stabil strømforsyning når det er plass til alle komponentene i et separat kabinett. 

En sort silikonrem tres rundt den tykke akryltallerkenen, og den rette karbonfiberarmen med avtakbart pickuphus i aluminium hviler på en høydejusterbar armbase. Her er den klassiske løsningen med et lodd i en tråd for å kompensere for gravitasjon (antiskating), løst hakket mer elegant enn på mange andre spillere med tilsvarende type antiskating.

Audio-Technica AT-LPA2

Som på LP2022 følger det ikke med noen platematte, men man kan selvsagt prøve seg fram med filtmatter, gummi-, kork- eller silikonmatter. Bare husk å justere armhøyden deretter.

Mens LP2022 ble levert med en enkel, men god Audio-Technica AT-VM95E BK MM-pickup, er LPA2 utstyrt med en langt bedre AT-OC9XEN MC-pickup. Hvis eneste ulempe (bortsett fra at stiften ikke er utskiftbar) er at den trenger et seriøst phonotrinn for å yte sitt beste. 

Pickupen som leveres montert på pickuphuset har en sporingsvinkel på 20 grader, 0,35 mV utgangspenning, og en elliptisk slipning på en nålearm i aluminium som matcher spilleren godt. Det er selvsagt fullt mulig å oppgradere lyden med enda bedre pickup, den nye AT-33x-serien fra Audio-Technica kan være en naturlig oppgradering, for eksempel. Ellers har vi meget gode erfaringer med den mer påkostede ART-serien til Audio-Technica også.

Målinger 

De fleste remdrevne spillere har ikke de helt store avvikene på rotasjonshastighet. Som regel er det et wow og flutter som varierer noe, men sjelden for mye. LPA2 viser i våre målinger at spillerens rotasjonshastighet er svært presis. Avviklet er superlave 0,12 %, lavere altså enn på de direktedrevne AT-LP8X, og lavere enn den mange ganger dyrere Cyrus TTP. Også den direktedrevet.

Spillerens wow og flutter varierer ikke uventet noe mer. Her klokker LPA2 inn til et avvik på 0,36 %. Bedre enn den remdrevne Pro-Ject The Classic Reference, og MoFi MasterDeck. Som begge er langt dyrere enn LPA2.

Gjennomsiktig og fokusert lydbilde

Du kan få bass med mer autoritet og dynamikk i for eksempel en Technics SL-1200GR2, og tilsvarende lynraske transientrespons og gjennomsiktighet i en Rega Planar 8, men det koster en god del mer enn en LPA2 med OC9XEN pickupen. 

LPA2s styrker ligger først og fremst i en lettflytende gjengivelse og et transparent lydbilde. Her får man alle nyansene ut av rillene, med lynrask presisjon og superb fokus. Spilleren har kanskje ikke den samme dynamiske kontrasten som en Planar 8, men den åpner opp lydbildet på en måte som en Planar 3 RS eller en Pro-Ject XA B ikke klarer, med de medfølgende pickupene.

Klangen fra klaveret på åpningen på Keith Jarretts legendariske Köln-konsert fra 1975, klinger organisk og uanstrengt ut av høyttalerne. Spilleren har stålkontroll på de små nyansene i Jarretts spill, og man kan ikke unngå å legge merke til hvor lynraskt den reagerer når slutten på den energiske Part I raser av gårde, med en improvisasjon i så høyt tempo, at man bare venter på at det skal gå galt. Full kontroll, og spillerens åpne lydbilde gjør at man hører godt akustikken rundt mikrofonene, som er plassert ved klaveret. 

En SL-1200GR2 får de dypere tonene i klaveret fram med mer energi og trøkk, og man føler i større grad at det er et – om enn lite – klaver man hører opptaket av.

Technics-spilleren leverer også bass på Sades Turn My Back On You, med større autoritet og rytmisk kontrast. LPA2s styrke er rytmisk kontroll og fokus, som er uovertruffent, men med en 600 grams platestrammer fra Audio-Technica (ekstrautstyr), øker den dynamiske kontrasten i bassen. Som med ett oppleves som mer levende og engasjerende.

Et lite tips der altså, til en enkel og billig oppgradering. 

Radioheads velkjente Creep fra albumet Pablo Honey, har en gitarsolo som (kan) stikke seg ut i negativ retning. Da tenker jeg ikke på gitarspillet, men lyden. Billige platespillere gjengir gitarlyden med forvrengning som spiss, endimensjonal støy, men LPA2 får fram mer av dybde i klangen, og gitaren lyder mer interessant på grunn av det.

Konklusjon

Audio-Technica AT-LPA2 er en strålende platespiller i klar, polert akryl, med tykkere tallerken, oppgradert arm og separat strømforsyning. Sammenlignet med LP2022 som vi testet for tre år siden. LPA2 leveres med en glimrende AT-OC9XEN MC-pickup og har svært presis rotasjonshastighet og lav wow og flutter. LPA2 gir en lettflytende og transparent lydgjengivelse med superb fokus og glimrende rytmisk kontroll. Etter vår mening er LPA2 et av de beste kjøpene i sin klasse, og definitivt den kuleste platespilleren i klassen.