LG 45GR95QE skiller seg ut fra røkla med sin ekstreme bueform. Der andre er ganske moderate med 1800R, så har denne skjermen en 800R kurve. Som betyr at dersom du plasserte mange nok skjermer til å danne en komplett sirkel, ville radiusen bare vært 800 millimeter. Lavest tall gir altså brattest kurvatur.

En bøyd skjerm gjør at man kan sitte nærmere og fylle hele synsfeltet med bilde, uten at man trenger å refokusere ubehagelig mye, mens man beveger blikket frem og tilbake over skjermflaten. Man får dermed en mer oppslukende opplevelse.

Skjermen er dessuten stor. Hele 45 tommer betyr en vesentlig større skjermflate enn noen av de andre skjermene i denne gruppetesten. Inkludert den superbrede 32:9-skjermen fra Samsung.

Tilkoblinger

LG-skjermen to USB 3.0-innganger, i tillegg til en USB-B til PC (oppstrøms). Men ingen Thunderbolt-kompatibilitet for laptop-tilkobling. Den har derimot en inngang av typen DisplayPort 1.4, og to HDMI 2.1-innganger. Som begge støtter opptil 240 Hz, og LG-skjermen kan også ta imot et 4K 120 Hz signal fra spillkonsoller, som den så skalerer ned til å matche sin egen pikseloppløsning.

LG-skjermen er blant få som kommer med fjernkontroll, som enkelte nok vil foretrekke.

Bildekvaliteten

Å velge riktig fargemodus på LG-skjermen kan være en utfordring. Gamer 1 ser totalt sett best ut, selv om den er litt for rød i HDR-modus. FPS (First Person Shooter) er den modusen som gir de mest nøytrale fargene, men her legges det til altfor mye kunstig skarphet for min del. Når skjermen står i HDR, får man ikke justert skarphet her, så valget faller på Gamer 1. Lysstyrke settes til 100, mens Kontrast ikke kan justeres. Sett Skarphet til 50, altså midt på. Dette er faktisk nøytralt på denne skjermen, for nedover mot 0 blir bildet direkte uskarpt.

Å spille på LG-skjermen er en ren glede, når belysningen i rommet er dempet. Her er det bra trøkk i bildet, det ekstreme svartnivået og de spektakulære fargene gjør at bildet smeller bra.

Bevegelser er null problem. Skjermen er lynrask, og man føler hele tiden at den er en naturlig forlengelse av seg selv. Selv de raskeste bevegelser klarer ikke å sette ut denne skjermen. Det er vanskelig å se forskjell mellom 240 Hz og 175 Hz, men det har nok mer med følelsen enn synet å gjøre.

Skjermen har derimot et par svakheter. For det første er bildet såpass stort at jeg mener skjermoppløsningen ikke er god nok. Pikseltettheten er vesentlig lavere enn hos alle de andre i denne testen. Du trenger ikke å sitte spesielt nært for å tydelig se pikslene her.

For det andre ønsker jeg bedre lysstyrke, spesielt i SDR-modus. Du må ha dempet belysning i rommet for å få fullt utbytte av denne skjermen, og det er det slettes ikke alltid man har. Det kan jo også tenkes man ønsker å bruke skjermen også til kontorarbeid, og da bør den ha bedre lys for å bekjempe refleksjoner. Høylys i HDR er jo greit nok, men man vil jo også at det generelle lysnivået skal være nok.

LG 45GR95QE: Konklusjon

LG 45GR95QE er en svært spennende OLED gamingskjerm, takket være den ekstreme kurvaturen og store skjermflate. Den har mulighet til å virkelig dra deg inn i handlingen!

Bildet er også bra, ikke minst takket være 240 Hz skjermfrekvens, og med sitt nærmest uendelige svartnivå. Som kjennetegner alle OLED-skjermer.

Man sitter likevel og ønsker seg høyere lysstyrke, og dessuten en høyere pikseltetthet. En såpass stor skjerm bør være 4K. Hvis du er villig til å betale enda mer, bør du se nærmere på 42-tommeren LG OLED Flex, som med innebygd motor kan gjøre seg både flat og kurvet. Og som har 4K 120 Hz bildeoppløsning.

Også i denne testen: