TEST: Samsung Odyssey G6 (G60SD)

Samsung Odyssey G6 (G60SD) er en 27-tommers QD-OLED spillskjerm med QHD-oppløsning (2560 x 1440) og heftige spillspesifikasjoner: 360 Hz oppdateringsfrekvens og 0,03 ms responstid. Dette betyr i praksis at du slipper å bekymre deg for forsinkelse eller hakking når du brått snur deg rundt i et førstepersons skytespill for å se etter fiender som ligger og lurer i ruinene.

Her har du med andre ord alt du trenger til gaming, og med den fantastiske kontrasten man kun får fra et OLED-panel burde skjermen i teorien også kunne brukes til grafisk arbeid.

Design og tilkoblinger

G60SD har et minimalistisk utseende med en tynn ramme rundt skjermen. Skjermpanelet er også ultratynt, og på baksiden sitter RGB-lys som kan synkroniseres med innholdet på skjermen (Core Sync). Stativet har høydejustering, dreining, vipp og sving for god ergonomi.

Skjermen har to HDMI 2.1-porter, en DisplayPort 1.4 og en USB 3.0 hub med to porter. Jeg savner USB-C, men HDMI 2.1 og DP 1.4 støtter 4K@120Hz fra spillkonsoller (selv om skjermoppløsningen «bare» er QHD) og viktige gaming-funksjoner som ALLM (Auto Low Latency Mode) og VRR (Variable Refresh Rate).

QD-OLED-teknologi

Skjermpanelet er av typen QD-OLED, som benytter Quantum Dot-teknologi for ekstra spektakulære farger. Alle OLED-pikslene er i utgangspunktet blå, og når de gjennomlyser krystaller gjennomhullet av bittesmå «kvanteprikker», skapes de to andre grunnfargene: rødt og grønt. Denne teknologien har flere fordeler sammenlignet med den mer vanlige hvit-OLED-teknologien (WOLED), inkludert økt lysstyrke, at kvanteprikkene ikke degraderes over tid, og en fantastisk innsynsvinkel.

Samsung lover livaktige farger, uendelig dypt svartnivå (da hver piksel er sitt eget lys) og høy lysstyrke. Jeg har testet skjermen grundig for å vurdere bildekvalitet, spillytelse og funksjoner, samt sjekket om den er egnet til grafisk arbeid og tekst.

Bildekvalitet

QD-OLED-panelet gir imponerende kontrast og fargemetning, som forventet fra denne OLED-teknologien. Svartnivået er virkelig knallsort, og det hviteste hvitt står som en fantastisk kontrast til skyggene. Jeg målte lysstyrken til 185 nits, noe som er lavere enn de 250 nits Samsung hevder, og langt under de 1000 nits som er typisk for IPS-paneler. Lysstyrken oppleves likevel som veldig lyssterk, på grunn av den nesten uendelige kontrasten mot de beksvarte skyggene.

Skjermoppløsningen på 2560 x 1440 piksler er et godt kompromiss mellom bildedetaljer og hurtighet, og krever ikke i nærheten av like mye fra skjermkortet som en 4K-skjerm. Men det er noen ulemper med denne skjermteknologien, spesielt for tekst og grafisk arbeid.

Bildekvalitet ut av esken

Rett ut av esken kreves det litt arbeid. For det første er alle fargemodusene dimmet ned, med lysstyrke satt til 6 av 50. Jeg setter lysstyrken opp til maksimal for å få mest mulig «trøkk» i bildet, noe som forbedrer opplevelsen betydelig.

Nesten alle moduser bortsett fra Game Standard og Custom har et gulstikk i bildet, inkludert modusen Graphic, som burde vært nøytral. Satt opp ved siden av den korrekt kalibrerte skjermen på min MacBook Pro M3 Max, er det Game Standard som kommer nærmest, og denne er da også fullt brukbar til både spilling og bildegrafikk.

For å få fargene enda mer nøytrale, kan man bruke et kolorimeter som Datacolor SpyderX. Men siden det ikke finnes noen fargeprofil for QD-OLED, kommer man bare et steg på veien. Litt etterjustering må til, som å gå inn i hvitbalansen i menyen og redusere grønnfargen med -4, og deretter øke fargemetningen fra 30 til 35.

Spillytelse

Med 360 Hz oppdatering og lynrask responstid på 0,03 ms er dette virkelig en råtass av en spillskjerm. Bevegelser fremstår som silkemyke og helt uten ghosting eller uskarpheter. Tidligere OLED-teknologier har slitt med bevegelsesuskarphet, men det er ikke merkbart her. I en blindtest vil man nok knapt merke forskjell mot en TN-basert 360 Hz-skjerm.

VRR og Adaptive-Sync gjør at skjermen tilpasser seg PC-ens eller konsollens utgangssignal, og ALLM aktiverer spillmodus automatisk.

HDR-ytelsen er imponerende, med dypt sort og skarpt lys i samme bilde. Man merker tydelig forskjell fra tradisjonell LCD/LED, spesielt i mørke spill. Detaljene i skyggene er på et annet nivå, og selv om HDR400 egentlig krever minimum 400 nits, har VEISA gitt en ny sertifisering til OLED: HDR400 True Black. Man trenger ikke like mye lys for å få gode HDR-effekter når man har så dypt sortnivå som her.

Selv om jeg ikke er noen fan av måten Windows har implementert HDR på, hvor effekten endrer seg ut ifra hvilken app man bruker, så har det definitivt en funksjon når man spiller og ser film.

Hva med grafisk design og annet arbeid?

QD-OLED er ikke ideelt for skrift, spesielt hvit skrift på sort bakgrunn, da det kan gi uheldige farger i kantene av skriften. Dette skyldes subpikselstrukturen. En høyere skjermoppløsning, som 4K, ville løst mye av dette problemet. Odyssey G8 (G80SD) i samme familie et bedre valg. Der får du nemlig samme skjermteknologi i 32 tommer og ekte 4K oppløsning! Så er den også nesten 50 prosent dyrere.

For Mac-brukere er problemet mindre, da macOS ikke designer tekst spesielt for RGB-subpikselstrukturen i LCD-skjermer, men er agnostisk. Likevel ser det fortsatt ikke perfekt ut på QD-OLED. Grafiske designere og tekstbehandlere bør derfor vurdere en OLED-skjerm med minst 4K-oppløsning.

Konklusjon

Samsung G60SD er en fremragende 27″ QD-OLED-skjerm for gaming. Den kombinerer lynrask ytelse med veldig god bildekvalitet, dype svartnivåer og et vell av finjusteringer. Prisen er høy, men til gjengjeld får du en toppmoderne teknologi som virkelig løfter spillopplevelsen til neste nivå.

QD-OLED har fortsatt sine svakheter innenfor tekstbehandling og grafisk design, og til slikt anbefales en skjerm med høyere pikseloppløsning. Men for gaming er denne skjermen varmt anbefalt.