TEST: Audi SQ8 e-Tron Sportback

Å sette seg inn i en brukt Audi e-tron, er nesten som å sitte i en tidsmaskin. Sammenlignet med nye elektriske SUV-er fra BMW og Mercedes, merker man at det er lenge siden 2018. Da Audi lanserte den helelektriske e-tron. Som ble en bestselger, den gang utvalget av elektriske SUV-er var minimalt. 

Derfor ser man dem over alt hvor man ferdes på veiene. De ruvende e-tron-variantene kalt 50 eller 55, som forteller om batteristørrelsen. Sportback er klart den mest sporty, mens den vanlige utgaven er den mest elegante, etter var mening.

Problemet for begge, var at de begynte å bli utdaterte da konkurrentene lanserte sine elektriske SUV-er. Med dårligere rekkevidde, slappere ytelse, et eldre infotainment og operativsystem, virket en e-tron som et stadig mindre aktuelt alternativ for de som ønsket en elektrisk SUV.

Salget dalte.

I 2022 svarte Audi med å adressere det viktigste spørsmålet først. Rekkevidden.

Begge utgavene byttet samtidig navn til Q8, som Audi bruker på alle SUV-ene nå, og fikk større batterier. Samtidig gjorde Audi noen kosmetiske endringer, så subtile at man må være kjenner for å se dem. 

Et sikkert tegn på at det er en Q8 e-tron, og ikke den eldre utgaven, er de fire ringene som er plombert på grillen i en Q8. En LED-stripe er plassert i den lukkede grillen, nye felger har kommet til og støtfangerne er redesignet. Mindre synlig er aerodynamiske forbedringer som har senket luftmotstanden fra 0,26 til 0,24, for Sportback-varianten vi testet.

Større batteri 

Alle utgavene av Q8 e-tron har firehjulsdrift som standard, eller Quattro som Audi kaller det. Det minste batteriet i en Q8 e-tron 50 er 89 kWt – samme som den utgåtte 55 e-tron –  mens Q8 e-tron 55 og SQ8 e-tron har fått et større 106 kWt (netto) batteri, og økt rekkevidde. Det har forbedret rekkevidden til rundt 450 km for Q8 50 e-tron, og 530 km for Q8 55 e-tron. Litt mer for den mer aerodynamiske Sportback-varianten.

Det er en signifikant forbedring, og gjør Q8 til et langt mer interessant alternativt til BMW og Mercedes iX og EQE SUV. Ladefarten er økt til 170 kW for utgavene med det største batteriet. Under optimale forhold kan man lade fra 10-80 prosent på en halvtime.

Men det er ett problem Audi ikke er blitt kvitt. Mer om det straks.

SQ8 med tre motorer

For aller først må vi snakke om den sportsligste versjonen av Q8, nemlig SQ8 e-tron. Med to motorer på bakakselen, én foran, sportsunderstell med luftfjæring, og 503 hk, høres den umiddelbart ut som den mest fristende utgaven. Definitivt den friskeste.

Det er heller ikke noe å utsette på ytelsene. Ok, 4,5 sekunder fra stillestående til 100 km/t betyr at en BMW iX M60 raskt legger Audi-en bak seg. Så det er ikke så imponerende. Ikke når man vet at enkelte kinesiske SUV-er er like raske. Men de kjører ikke som en SQ8. De gir heller ikke den samme kvalitetsfølelsen.

Q for quality

Man merker det når man åpner døren og setter seg inn. Det blir helt stille rundt en, og det oser kvalitet i 360 grader. 

Det er enkelt å finne en god sittestilling i sportssetene, og man har god sikt. Den mekaniske girvelgeren i midtkonsollen har overlevd fra forrige e-tron. Det har dessverre de haptiske skjermene som er delt i to, og krever at man faktisk trykker fingeren på valgt funksjon. En lett berøring holder ikke her, og hvis man har sittet i en Tesla, Mercedes eller Volvo, føles det håpløst utdatert.

Mens head-up-displayet er forbilledlig klart og tydelig, er Audis kameraspeil ikke det. Det er et tilvalg man skal hoppe over uansett Q8-versjon. Jeg klarte aldri å venne meg til å kikke ned fra der speilet skal være i en Q8 jeg kjørte, for å se trafikkbildet bak og på sidene, på en liten skjerm. Kameraene kan justeres med fingeren på skjermene, men skjermen er betydelig mindre enn vanlige sidespeil, så nei takk Audi.

Det er god plass både foran og bak i en Q8. Sportback-utgaven har litt mindre bagasjevolum, men begge har et stort rom foran, frunk. Hengerfeste er et tilvalg på alle utgavene, og alle kan ta takboks.

Lyd fra Bang & Olufsen 

Det skal sies at det finnes en endeløs rekke av tilvalg til en Q8, og SQ8 er enda bedre utstyrt. Sportssetene i skinn er gir bedre støtte over alt enn setene i en iX M60, og de er mer komfortable enn sportssetene i EQE SUV. 

I en BMW kan man velge lydanlegg fra Bowers & Wilkins, Mercedes leverer Burmester, og i en Audi finnes Bang & Olufsen premium sound, som et tilvalg. Vår SQ8 var utstyrt med B&O-anlegget, som er så latterlig billig at vi rett og slett fraråder å ikke velge det. Det koster ikke mer enn en bærbar høyttaler fra Bang & Olufsen, og finnes blant annet bakt inn i teknikkpakken med servolukking av dørene og head up display, som du uansett skal ha. Bang & Olufsen-anlegget har 15 høyttalere med såkalt 3D-lyd, pluss en subwoofer, drevet av til sammen 705 W forsterkereffekt.

Tyske Fraunhofer har tunet 3D-lyden, som bruker en senterhøyttaler og høyttalere i stolpene for å skape en troverdig surround- eller konserteffekt. 3D-effekten kan man selv justere, og det finnes en enkel bass- og diskantkontroll, men ingen equalizer for finjustering av lyden.

Lyden fra B&O-anlegget er langt mer potent enn Audi sound system, som vi prøvde i en Q8. Det er langt mer kraft og dynamikk, med dypere bass og et større lydbilde med B&O. Man merker det ikke så godt på radiosendinger, men strømmer man musikken fra mobilen i stedet, får man hørbart bedre lydkvalitet.

Glimrende langturskomfort

Audi har strammet opp understellet på Q8 – og enda mer på SQ8 – sammenlignet med en utgåtte e-tron-modellen. Som kunne føles som en båt på vannet noen ganger. Sportsunderstellet er aldri ukomfortabelt, men man kjenner at Audis ingeniører har forbedret styreresponsen, endret kalibreringen av luftfjæringen, og oppnådd bedre balanse og skarpere styrefølelse.

De to motorene bak er alltid på. Motoren foran kobles sømløst inn når den behøves, og tvillingmotorene bak bruker såkalt torque vectoring for bedre stabilitet i svinger. Bilen styrer villig inn i svingen, litt gasspådrag skyver godt bakfra, men den viser ingen tegn til å endre den satte kursen. Sammenlignet med en Q8 med en motor bak og en foran, virker SQ8 skarpere, litt sportsligere om man vil, men man merker at det er en 2,7 tonn tung bil på fem meter. Kraften kommer med en gang man rører pedalen, men det tar litt tid å få den opp i fart, den kommer gradvis, og ikke så brutalt som på en iX M60.

Stillheten innvendig er behagelig lav, ikke helt på EQE/EQS-nivå, men ikke langt unna. De to er forresten enda mer komfortable på veien enn både Q8 og SQ8, og flyter mer over asfalten, men med mer krengning som resultat.

Jeg lovet å adressere elefanten i rommet. Forbruket.

Audi sier selv at forbruket for en SQ8 e-tron Sportback, ligger på 25,8 kWt/100 km etter WLTP-normen. I den perioden jeg kjørte bilen, lå forbruket mellom 25,6 og 29 kWt/100 km, men oftere nærmere 28 enn 25 kWt. Det gir en rekkevidde mellom 414 og 365 km med fullt batteri.

På tørt føre i 110 km/t motorveifart var det bare å glemme å se 25-tallet overhodet. Interessant nok opplevde jeg at en Q8 e-tron 55 jeg kjørte uken før, ikke hadde noe særlig lavere forbruk, den heller.

Forbruket er høyt uansett hva man sammenligner med. I testen av EQE 350 SUV, endte forbruket på 18,9 kWt/100km. Den langt mer motorsterke iX M60 klarte 20,9 kWt på blandet kjøring, og brukte aldri mer enn 25 kWt.

Konklusjon

På tross av et høyt forbruk, er det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for en Audi SQ8 e-tron Sportback. Den er nydelig å kjøre, byr på gode fartsressurser og god plass. Det samme gjør imidlertid en Q8 e-tron 55, for mindre penger. Det som skiller en SQ8 fra en Q8 i førstnevntes favør, er at den innbyr til en sportsligere kjørestil, for de som alltid holder hendene kvart på tre på rattet, og byr på en skarpere kjøreopplevelse. For føreren. De andre ombord vil knapt merke forskjellen.