anmeldelse: Tomb Raider

Med svensk hovedrolleinnhaver (Alicia Vikander) og norsk regissør (Roar Uthaug, Bølgen) kan vi nærmest kalle rebooten av Tomb Raider for en skandinavisk film. Det har gått hele 17 år siden Angelina Jolie fremstilte den barmfagre spillheltinnen Lara Croft på film. To filmer fikk vi med Jolie i hovedrollen, hvorav den første var severdig, mens den andre helst ikke burde sett dagens lys.

Med årets versjon får vi en «oppgradert», mer moderne, utgave av Lara Croft. Borte er de enorme puppene, bikinien er erstattet av en tettsittende singlet og Lara lever sitt uavhengige, hippe liv i en av Londons mest trendy bydeler. Hun livnærer seg som sykkelbud, men hennes rike fars (døde for syv år siden) hemmeligheter fører henne ut på eventyr, på jakt etter en gudinne med dødelig kraft.

Det er lite originalt ved plottet til Tomb Raider, og de stjeler åpenlyst fra filmer som Indiana Jones (ikke minst Krystallhodeskallens rike) og Kong: Skull Island. Handlingen er heller ikke direkte uforutsigbar, og skurken er stereotypisk endimensjonal ond. Det sagt, så leverer Uthaug oss en rekke heftige, og særdeles underholdende, actionscener. Filmen holder et godt tempo med en flott dramaturgisk utvikling og, ikke minst, Vikander er strålende som den hardtslående, og hardt-tenkende, Lara Croft.

Sigourney Weavers Ripley kan nå stedes til hvile, hun har fått en mer enn verdig arvtager som ledende actionheltinne i Alicia Vikander! I tillegg er Vikander en langt mer troverdig helt enn Angelina Jolie; hun fremstiller Lara både menneskelig, sårbar og ekte – like fullt er hun gatas heftigste bad ass. Fascinerende å se hvilken helstøpt og versatil skuespillerinne Vikander har blitt. Hun har ingen problemer med å tolke så forskjellige roller som actionhelt til kostymedrama (Tulip Fever), klassisk drama (Den danske piken, hvor hun også vant Oscar) og sci-fi (Ex Machina) til reinspikket underholdningsfilm (The Man From U.N.C.L.E.). Årets Tom Raider bærer hun nærmest alene på sine vevre skulder. 4 svake stjerner.

4K-utgivelsen byr på fremragende billedkvalitet, med aldeles nydelig skarphet og sortnivå. Detaljnivået er skremmende bra! Lydsporet (Dolby Atmos) står ikke noe tilbake for billedkvaliteten, med en heftig surroundmiks, fullt trøkk i bassen og et fortreffelig dialogspor. Bonusmaterielat gir oss, skuffende nok, kun fire korte og overfladiske dokumentarer.