annonse

anmeldelse:
Tulip Fever

Tulip Fever: Kunstnerisk kunstig suppe

Visuelt lekkert drama som virrer rundt som en hodeløs høne.

(Foto: Produsenten)
Tulip Fever

På midten av 1600-tallet er det like før Amsterdam opplever det store tulipan-krakket. Men dette som bakteppe blir vi kjent med den velholdne handelsmannen Cornelis Sandvoort (Christoph Waltz). Etter å ha mistet sin kone, og to barn, i barsel, er hans største ønske på sine eldre dager å få en arving; noe han forsøker å løse ved å kjøpe seg en unge, vakker, jentunge fra barnehjemmet. Dermed må Ophelia (Alicia Vikander kveld etter kveld ta seg av hans «lille soldat» og la ham «fyre av sine kanonskudd» – som meget godt mulig er blindgjengere.

(Foto: Universal Sony)

 

Rikdom avler visstnok forfengelighet sies det, så også blant eliten i Amsterdam. Cornelis hyrer inn en av byens unge kunstnere, Jan van Loos (Dane DeHaan), for å få malt portrett av seg og sin unge, vakre, kone – slik at folk kan, post mortem, misunne hvilken vakker kone «den gamle grisen» fikk seg.

Oscarvinner Alicia Vikander (Den danske piken) er glimrende som den unge, usikre og mistilpassede Sophia. Hun vil ha lyset av under de «ekteskapelige plikter» og drømmer om et liv med ekte forelskelse. Følelser som blir besvart i det van Loos kommer inn i deres liv.

Fremstillingen og atmosfæren fra 1600-tallets Amsterdam er fortreffelig, og Tulip Fever begynner som et romantisk kostymedrama med forbudte følelser, der bonanzaen i tulipanmarkedet går som en rød, interessant, tråd. Så rakner det.

Problemet er at filmen tettpakkes, til randen, med plott og bihandlinger, og heller ikke klarer å bestemme seg for om den er et romantisk drama, platt komedie eller mørkt drama – før det hele ender opp i billig, usammenhengende, retningsløst og særdeles lite troverdig, husmorromantikk fra kiosken. Skjult og innbilt graviditet blir mer komisk enn interessant, og karakteren til Zach Galifianakis er en vandrende, malplassert, katastrofe. DeHaan makter heller aldri å overbevise som den store amorøse beileren. 3 middelmådige stjerner.

annonse

Flott billedkvalitet og et overbevisende surroundspor (dts-MA 5.1) preger utgivelsen. Bonusmessig blir vi avspist med kun noen korte intervjuer.

annonse
<
>
(Foto: Universal Sony)

  • Blu-ray
  • Release: 29. januar 2018
  • Regi: Justin Chadwick
  • Med: Alicia Vikander, Christoph Waltz, Dane DeHaan, Jack O’Connell, Tom Hollander, Holliday Grainger
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2017
  • Tid: 1:47 t.

Film
Ekstra
Lyd
Bilde
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Kommentarer

  Motta varsel  
Varsle meg om
annonse

Les også

Johansson og Driver imponerer!

Scarlett Johansson og Adam Driver gir alt i en opprivende skilsmissefilm, slik kun amerikanerne gjør det.

Adrenalinjunkies!

De to muskelbuntene fra Fast & Furious-serien har fått sin egen spin off, uten at vi hever Champagneglassene av den grunn.

The Boss’ personlige, og utleverende, triumf

Nok en gang tar rockeren Bruce Springsteen karrieren inn på et sidespor – og hvilket sidespor!

Hjelp! Spider-Man drar på Europa-ferie

Spidey er tilbake, og det i sin mest sjarmerende utgave noensinne.

Vaklende jordskjelv

Vikander gjør jobben i en overraskende retningsløs film uten evne til å engasjere.

Siste kveld med (mafia)gjengen

Mesterregissør Martin Scorsese gir oss med The Irishman en av sine beste filmer på flere tiår, og en umiddelbar episk klassiker.

Slipp dem fri!

Nye skuespillere kaster nytt lys over den myteomspunne Windsor-familien i en storslagen tredjesesong av The Crown.

Action-Ryan!

Jack Ryan er tilbake – og denne gangen har han lagt sin analytiske hjernehalvdel til side.

Heeeere’s Johnny!

Stanley Kubrick er fortsatt, 20 år etter sin død, en av tidenes mest spennende regissører. Når høstmørket nå senker seg kommer hans grøsserklassiker i nyoppusset, og forlenget, versjon.

Superagenter på tomgang

Tørrvittig, men det tar definitivt aldri helt av i den fjerde MiB-filmen.