Anmeldelse: The Night Manager, sesong 2

Det har gått ti år siden vi kunne se Tom Hiddleston, uforlignelige Olivia Colman og Hugh Laurie briljere i David Farrs The Night Manager. I registolen satt Susanne Bier.

The Night Manager er opprinnelig en spionroman fra 1993, ført i pennen av den britiske spionmesteren John le Carré. Boken var hans første roman etter den kalde krigen, og la senere grunnlaget for TV-serien fra 2016. I og med at det var en frittstående roman var det ingen som hadde forventet en oppfølger – men heldigvis har Prime Video (og BBC) alliert seg med Farr og kreert en oppfølger basert på det originale persongalleriet og Carrés vidunderlig fascinerende spionverden.

I originalserien ble vi trukket inn i det ukompliserte livet til Jonathan Pine (Hiddleston), nattevakten ved et eksklusivt hotell i Kairo og tidligere britisk soldat. Ærekjære Pine fikk en adskillig mer komplisert tilværelse i det han ble rekruttert av britiske MI6 (med Angela Burr (Colman) i front), for å infiltrere miljøet rundt den mektige og hensynsløse våpenhandleren Richard Roper (Laurie).

Serien kulminerte i det Pine pulveriserte Ropers forbryterimperium, og satte ham i bunnløs gjeld til syrere.

 

Vingeklippet

I det vi møter Pine og Burr igjen har det gått fire år siden klimakset, og de møter opp på et forsoffent likhus for å identifisere liket til en mørbanket Roper.

Ytterligere seks år går, og vi møter Pine igjen som vingeklippet agent i London, med ny identitet. Nå er oppgavene hans, sammen med «Nattuglene» å overvåke mistenkelige subjekter og mulige terrorister som frekventerer Londons eksklusive hotellverden.

En sen kveld ser Pine en mann som kaster ham rett tilbake til fortiden. Hva verre er, mannens våpensmugling og pengestrøm bærer tegn av forgreninger til toppen av MI6, der en egenrådig Mayra (Indira Varma) nå holder i tømmene.

Pine allierer seg med sine trofaste, men brogete «Nattugler» og drar på en uautorisert skurkejakt til Spania. Aksjonen går lukt til helvete, men sørger i det minste for at Pine kan går undercover igjen. Ved hjelp av fyrrige Roxana (Camila Morrone) sporer han den vågale våpensmugleren Teddy (Diego Calva) til Colombias dekadente jetsetliv.

Dagsaktuelt plott

David Farr er både serieskaper og manusforfatter. I andresesongen har han forvaltet arven, og miljøet, til Carré nennsomt, samtidig som har serverer et særs dagsaktuelt, intrikat og spennende plott.

Akkurat som fascistiske Trump og hans rævslikkende, inkompetente regjeringsmedlemmer har Teddy og hans kumpaner en masterplan om å styrte det nåværende regimet i Colombia, og tjene seg søkkrike på å utnytte landets rike beholdning av naturressurser.

Men da hadde de ikke regnet med en tøylesløs Jonathan Pine.

Etter Roper-saken har han strevd med å finne retningen på livet. Plaget av søvnløse netter, mareritt og usikkerhet har de ti siste årene satt sine spor og manifestert indre demoner. Men på ferten av storfisken Teddy er Pine tilbake i sitt ess – det samme er Tom Hiddleston.

Førstesesongen av The Night Manager var faktisk da vi fikk øynene opp for hvilke skuespillerkvaliteter som bodde i Hiddleston. Han er perfekt castet som den tilsynelatende høyst ordinære personen som drives av å jage rettferdighet og gjøre det rette. Ved første øyekast ser nok ikke Loki-skuespilleren ut som en arketypisk actionhelt, men du verden hvor troverdig han er som elegant brite som evner å overtale alle rundt ham, så vel som en hardtslående og resolutt handlingens mann.

Han oser av eleganse, selvsikkerhet og handlekraft. Alltid med et sjarmerende smil på lur, og en lett avvæpnende replikk.

Realistisk spionverden

Det tiåret som har gått siden førstesesongen har strømmemarkedet flommet over av spionserier og -filmer. De fleste av dem generiske som det går tretten-på-dusinet av. Bevares, unntakene finnes, som blant annet den originale The Old Man, kyniske The Agency, og den mer outrerte, men kraftig underholdende The Diplomat.

The Night Manager er en lekker miks av Jams Bond eskapisme og beinhard realisme. En intrikat, leken, spennende og subtilt fortalt spionthriller med alle de klassiske elementene på plass. Hans flørtende katt-og-mus lek med Teddy, akkompagnert av dobbeltspilleren (?) Roxana spriter opp det mer tradisjonelle spion-plottet.

Om enn ikke like original og overraskende som førstesesongen, så inneholder oppfølgeren så mange kvaliteter, i alle ledd, at vi lar oss forføre, og tidvis blir sittende på kanten av stolen i sitrende spenning.

Nok en gang tar Farr seg god tid til å bygge opp en troverdig historie, med karakterer man bryr seg om, og som føles hele. Den eksotiske settingen i Columbias storbyer, slumstrøk og jungel støtter opp om den fascinerende helheten. 5 stjerner.

Andresesongen består av seks episoder, der sesongfinalen slippes den 31. januar. Serien er allerede fornyet for en tredje sesong, også den på Prime Video.