anmeldelse: The Hustle

Remakes av gamle klassikere rir Hollywood som en mare, tidvis vellykket, men ofte intetsigende gjenbruk som enten ikke tilfører noe nytt og/eller er langt dårligere enn originalen. The Hustle faller definitivt i den siste kategorien.

Penny (Rebel Wilson) er en vulgær småsvindler i USA som plutselig søker grønnere enger langs pittoreske Côte d’Azur i Frankrike. Eneste problemet er at hun tråkker midt inn i territoriet til den langt mer profesjonelle storsvindleren Josephine (Anne Hathaway). Begge livnærer seg på å svindle godtroende, steinrike, menn – dog på vidt forskjellige måter.

Etter å ha slått seg sammen finner Josephine plutselig ut at byen ikke er stor nok for dem begge, og utfordrer dermed Penny til et siste slag ved å svindle en nyrik tek-gründer (Alex Sharp).

Filmen er en slags remake av Bedtime Story (1964) og Dirty Rotten Scoundrels (1988); men den går inn for krasjlanding fra første scene av. Deretter blir det bare mer og mer pinlig, platt og dørgende kjedelig komikk, akkompagnert av et fullstendig meningsløst og infantilt plott.

Wilson har gjort karriere på å latterliggjøre sin egne vekt, samtidig som hun er klassens mest vulgære, noe som kan fungere godt i enkelte filmer (Bridesmaides), men i The Hustle blir det bare platt, pinlig og direkte teit. Hathaway viser innimellom hvilken karakterskuespiller hun er, vi bare gremmes over at hun sa ja til dette, fornærmende, makkverket. Det mest positive vi kan si om filmen er at den (heldigvis) ikke er lenger enn halvannen time! 1 fattigslig stjerne.