Etter at Friends ble nedlagt har Aniston blitt fanget i helvetesgenren romantiske komedier, så visst ikke uten vellykkede unntak (som She’s the One og Along Came Polly), men stort sett middelmådige, småmorsomme klisjéfilmer; med The Bounty Hunter har hun (forhåpentligvis) nådd bunnen.
Aniston er den distré journalisten som ved et uhell blir tiltalt for en trafikkforseelse, når hun så ikke møter i retten blir det utstedte en etterlysning på henne – og tilfeldigvis er eksen hennes (Butler) dusørjeger og tar, med stor glede, opp jakten. Midt oppi det hele foregår det en bihistorie der Anistons karakter søker å oppklare et uforståelig selvmord.
The Bounty Hunter finnes ikke morsom, ei heller sjarmerende. Kun et pinlig og syltynt manus med et plott fullere av hull enn en sveitserost og to uengasjerte skuespillere uten kjemi er hva den har å by på. Filmen halter av gårde uten mål og mening, og vi søker hele tiden etter en handling – men den er dessverre fullstendig fraværende. Ikke la deg lokke av Jennifers vakre smil på coveret, men styr lang, langt unna!
Meget god billed- og lydkvalitet, og et ekstramateriell midt på treet (med bl.a. BD-live, bakomfilm og intervjuer) sukrer pillen noget – men den smaker fortsatt harskt!
