: Coco før Chanel

Søstrene ønsket seg en karriere som kabaretsangerinner, og det er fra teksten i en av visene deres Gabrielle fikk navnet Coco. På den tiden skulle ikke skikkelige piker ha en jobb. Søsteren forelsker seg i en rik baron med en familie som synes hun er for simpel, og Coco ender på et slott med en sympatisk mann som har utallige elskerinner fra før, og holder dem omtrent som de favoritthestene han har i stallen.

Det er på slottet hun møter sin store tragiske kjærlighet, en brite som får henne til låns av slottsherren for et par dager. Han tar henne med til havet ved Deauville, og dermed er alt gjort. Hun begynner å lage sine stråhatter, og det er her hun får øye på hvor overlesset datidens damer var kledd, men så var da også disse rike menns kvinner bare til pynt og sengehygge. Coco klippet av håret og fremsto nærmest som kledd i sekk og aske, hun var på vei til å skape den nye kvinnen. En film også om frigjøring, flott og tidsriktig laget med fine kostymer.

Audrey Tautou er utmerket som Coco, men vi får aldri helt tak på henne der hun midt i det hele virker litt viljeløs. Og spørsmålet blir også om denne relativt udramatiske historien holder til en hel spillefilm. Men bevares, det er hyggelig å se en så vakker fransk film, attpå til om en kvinne regissert av en kvinne. Filmen får fire stjerner lyd og bilde fem stjerner.