annonse
annonse

Test: Vienna Acoustics Liszt

Fløyelskledd lyd med brutal dynamikk

Unik østerriksk høyttaler, med lyd i toppklassen, som du blir avhengig av.

Lyd & Bilde mener

Fantastisk festlig lyd med en uvanlig massiv dynamisk kontrast. Liszt-høyttalerne er en superspennende utfordrer til mer etablerte merker, og bør lyttes på hvis prislappen ikke er avskrekkende. Du kommer neppe til å angre.
Den krever et nøye oppsett for å spille optimalt, og man må passe på at de vribare toppkabinettene ikke kommer ut av stilling.

Disse høyttalerne burde komme med en advarsel. For du risikerer å bli blåst overende med blåveis og blødende ører, hvis du ikke er forsiktig. De slanke østerriske høyttalerne spiller så overveldende dynamisk, at man nesten mister pusten.

Men det handler ikke om et par brutale beist med basselementer på størrelse med grytelokk.

Snarere snakker vi om et par slanke gulvhøyttalere det har tatt flere år å utvikle. Et par av den sorten både audiofile og vanlige folk med over snittet musikkinteresse, godt kunne finne på å innlemme i møblementet i stuen. Både fordi de ser snasne ut, og fordi de spiller med et sjeldent smittende engasjement.

Aus Wien – Österreich
Musikken blir ikke kjedelig et sekund med Vienna Acoustics første høyttaler, i den nye Imperial-serien.

De makter å smelle bassen i trynet på deg så det gjør vondt, samtidig som de lekent kiler øregangene dine med liflige toner, i et raffinert og massivt lydbilde.

Å komme dit har ikke vært gratis. Første gangen undertegnede så en prototype på høyttaleren som senere ble hetende Liszt – etter komponisten, var de bare en kasse, nærmest tom, og i høyeste grad et uferdig produkt.

Det er nesten to år siden, og nå kan vi endelig fortelle hvordan Vienna Acoustics Liszt spiller.

Krevende oppsett
Den slanke gulvstående høyttaleren har mye til felles med toppmodellen Die Musik til 175.000 kr paret, og har tilsvarende vribare kabinetter på toppen av et basskabinett. Som kan vris mot lytteren for bedre balanse. Liszt er mye mindre og lettere å få plass til, men det betyr ikke at den er lett å sette opp. Den første plasseringen fungerte dårlig.

Da ble de stilt opp vinkelrett 70 cm fra bakveggen, med de vribare toppkabinettene vendt innover mot midten av Ekornes-stolene i lytterommet vårt. Høyttalerne består nemlig av et basskabinett med tre av Viennas egne 18 cm store basselementer, og et kabinett på toppen med et 15 cm koaksialelement.

Det øverste kabinettet kan vris slik at man kan rette spredningen fra mellomtone og diskant, rett mot lytteren. Ideen er at lytteren selv skal kunne stille inn en vinkel som passer smak og behag, og samtidig stå litt friere til å plassere høyttalerne i stuen.

Min erfaring ble at den vinkelrette plasseringen med toppene vendt mot midten, ga et alt for ubalansert lydbilde, med et hull i lydbildet mellom bassene og mellomtonen, samt en alt for skrikende og skarp diskant.

Da var det bare å dra frem tommestokken og forsøke seg frem. Etter litt frem og tilbake, ulike vinkler og avstander, havnet jeg på nærmere meteren fra bakveggen. Med basskassene vendt svakt innover, og toppene litt mer vinklet innover. Da falt balansen i lydbildet på plass, den skrikende diskanten forsvant og alt som gjenstod, var å vri volumet til 11.

Liszt_Detail_029
Det er tidkrevende på sette opp Liszt-høyttalerne, men belønningen er verdt det. Bare pass på at toppene ikke vinkles for mye.

Balansert dynamikk
En remastret versjon av Dire Straits Love Over Gold, satte skapet på plass umiddelbart. Musikken spilte jeg av fra en MacBook Air via en Entreq USB-kabel.

Etter at jeg hadde plaget meg selv med stadige flyttinger av høyttaleren for å få den rette balansen i lydbildet, ble jeg belønnet med en eksplosiv dynamikk. Små transienter spratt lynraskt ut i rommet, og trommene dundret i mellomgulvet. Da spilte jeg ikke en gang særlig høyt.

Vienna oppgir nedre frekvens til 25 Hz, og det virker ikke å være langt fra sannheten. 30 Hz er hvert fall realistisk i et vanlig boligrom, for Liszt-høyttaleren strekker seg virkelig dypere enn det meste vi har testet i denne klassen. Unntatt PMC Fact12, som har en uvanlig dyp bass.

Høyttaleren har samtidig en svært stram og kontrollert bass. Selv da jeg koblet inn McIntosh MHA100 på 50 W, og registrerte 105 dB lydtrykk uten nevneverdig forvrengning! Noe som også forteller at høyttaleren er relativt lett å drive.

Bassen ble enda strammere da jeg koblet inn Hegel P30 og H20 på 200 W, som i kombinasjon med Electrocompaniet ECD2 DA-konverteren, mer enn doblet innsatsen i form av drøye 90.000 kr for oppsettet. Sammenlignet med MHA100 til 40.000 kr.

Da fikk jeg også et litt mer gjennomsiktig lydbilde, med mer raffinement enn i Fact12, men ikke like silkeglatt som fra Sonus faber Olympica III. Gitarsoloen fra Love Over Gold, lyder varmere fra Sonus-høyttalerne, men ikke like skarpt fokusert som på Liszt. Det tilskriver jeg Viennas spesielle koaksialelement med diskantkalott i sentrum, og mellomtone som en flat smultring rundt.

  • Vienna Acoustics Liszt
  • Treveis gulvhøyttaler, bassrefleks
  • 3 x 18 cm X3P basselementer
  • Koaksialelement 15 cm flat mellomtone m. 3 cm diskant
  • 4 ohm/91 dB
  • 125 x 26,7 x 43,5 cm
  • Pris: fra 89.995 kr, 99.995 kr som testet i rosentre
  • Web: interconnect.no
Pris: 89995,-

Les også

9 rimelige lydplanker

Det er lite man får gjort med fysiske lover. En flat TV gir alltid flat lyd! Man kan argumentere at lyden er halve opplevelsen, og nettopp derfor anbefaler vi på det sterkeste å oppgradere til ekstern lyd. Selv om Disney har kjøpt opp Star Wars-franchisen har man ikke lyst til at Darth Vader skal låte som Mikke Mus …Heldigvis trenger det ikke å…

Tangent X6BT Phono

Blant gulvhøyttalere er Tangent X6BT fortsatt forholdsvis "partnervennlig" – og i samme format som f.eks. Dali…

JBL Bar 3.1

JBL Bar 3.1 er ikke til å kimse av, når man ser subwooferen med sitt undersidemonterte basselement på hele 10…

Sony HT-XF9000

Dette er Sonys rimeligste lydplanke som simulerer lyd i høyden, for å gi ekstra størrelse på lydbildet fra filmer…

Philips Fidelio B1/12

Fidelio B1 vil med sin bredde på 40 cm aldri se dominerende ut, uansett hvilken TV den plasseres under. Subwooferen…

Yamaha YAS-207

Yamaha har lang erfaring med å lage lydplanker som simulerer ekte surroundlyd, og enkelte av kreasjonene har imponert oss stort. Med YAS-207 brukes for første gang DTS Virtual:X som surroundsimulator, som forsøker å innbille oss at lydbildet også har en høydedimensjon.HDMI-inngangen støtter 4K bildesignaler fullt ut, men et tydelig display…

Panasonic SC-HTB250

Panasonic SC-HTB250 er en smal lydplanke, som passer med små TV-er. Den trådløse, slanke subwooferen passer under…

Samsung HW-N660

HW-N660 støtter 4K-video fra Blu-ray via HDMI-inngangen, og den bretter ut lyden også i høyden, for å gi en ekstra…

LG SJ8

LG SJ8 er bredest i testen, og tar seg bra ut med store TV-er. Den er slank og elegant, og den er brukervennlig med…

Klipsch RSB-6

Utseendet er røft og maskulint, med en lengde som best matcher TV-er på 46 tommer eller større. Lydplanken har HDMI-inngang som støtter HDCP 2.2 og dermed alle nyeste videooppløsninger. Den mangler derimot display, så man må tett på for å se inngang og lydmodus. Det blir ikke bedre av den lille og kjipe fjernkontrollen. Lydkvalitet Dialoger på…

DALI Spektor 2

Det er spennende å teste de nyeste superhøyttalerne. Men uansett hvor banebrytende high-end-teknologiene måtte…

JBL Boombox

Vi har testet mange av JBLs portable høyttalere, som den basstunge JBL Flip 4 og den smarte JBL Charge 3. Med JBL…

Vooni Boombox

Når man pakker opp Vooni Boombox blir man faktisk litt lattermild. Den er så stor at man tror det er en spøk. Så…