Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

TEST: Nikon Z f

Nikon Z f

Det er lett å forstå hvorfor Nikons kuleste kamera stadig vekk er utsolgt.

Skrevet av / 25.04.24 - 12:00
Nikon Z f
Lasse Svendsen

Nikon hadde neppe sett for seg at markedet skulle gå av skaftet, da de lanserte Z f. Et uforskammet lekkert fullformatkamera, med et retrodesign som minner sterkt om Nikon-kameraer fra filmtiden, men som er bygget rundt en velprøvd digital plattform som ble introdusert i 2018. 

Nikon Z f er grunnleggende et Nikon Z6 II, pakket inn i 80-tallsdesignet til et Nikon FM2. Et bunnsolid bygget og mekanisk kamera som bare trenger batterier til lysmåling, og samtidig et av 80-tallets mest legendariske fullmekaniske kameraer. Med manuell innstilling av lukkertid og blenderverdi. 

Kjennere vil vifte med pekefingeren, kremte høyt, og påpeke at Nikon Z f egentlig er den digitale versjonen av Nikon FA eller FA2. 

Og de har rett.

For her får man også program-, blender-, og lukkerautomatikk, som FA fikk allerede i 1983.

Nikon Z f stammer altså fra en lang rekke med speilreflekskameraer, og man får ingen ekstrapoeng for å påpeke at Z f er den digitale tidsalderens FM2 eller FA2. 

Det er bare å se på kameraet, så skjønner man det.

Nikon FM2. Foto: Nikon

Nikon Z6 II under skallet

Sist gang de gjorde dette. Altså klemte digital teknologi inn i et klassisk design, fikk vi Z fc. Et lignende kamera på en enklere plattform med en bildebrikke i APS-C-format. Som må jeg medgi, ikke ga den helt store opplevelsen. Selv om kameraet i seg selv var mer enn bra nok. 

De har gjort det en gang før også. Da tok de rett og slett en digital speilrefleks med fullformat bildebrikke, skrellet skallet av, og bygget det opp igjen i det samme klassiske kameradesignet som Z f her. Men heller ikke Nikon Df ble noen suksess. Til det var kameraet alt for halvhjertet i sin utforming og ytelse, men det er absolutt ikke dette kameraet.

Foto: Lasse Svendsen

Det er som sagt et Nikon Z6 II vi har med å gjøre, så den tekniske ytelsen fra CMOS bildebrikken på 24 Mp, er det lite å utsette på. Innstillingsratt har tatt over for LCD-display og umerkede innstillingshjul, og man stiller lukkertid, ISO-følsomhet, og eksponeringskompensasjon på klassisk vis. Eksponeringsprogram velges med en bryter under ISO-hjulet, og under lukkertidshjulet, skimtes en bryter som man bytter mellom stillbilder og videoopptak med.

Der finner man også en innstilling for monokrom, eller sorthvittbilder.

Foto: Lasse Svendsen

Kameraets meget fine 24 megapiksler fullformat bildebrikke, støtter 10-bits videoopptak i 4K, og tar opptil 14 bilder/s på serieopptak. 11 bps hvis man velger råfiler, som også kan lagres som 14-bits ukomprimert RAW. Det er ganske rå spesifikasjoner, men som nevnt er det et Z6 II vi har med å gjøre.

Bare i en annen innpakning.

Autofokus og video

Z f har Nikons nyere Expeed 7 prosessor, som blant annet betyr også at man får ansikts- og øyebasert autofokus, med meget bra sporingsegenskaper. Perfekt for portretter blant annet, eller fotografering av barna. Autofokusen fungerer like bra på video, og kameraet har til sammen ni motivprogrammer for autofokusen.  

Foto: Lasse Svendsen

Kameraet kan også ta opp video i 4K/60 eller 50p, med et utsnitt som tilsvarer APS-C-format. Eller Super 35 som noen kaller det. I 4K/30p brukes hele bildebrikken, og video samples fra 6K-oppløsning, og kan lagres i 10-bit med N-Log. 

Det har også en innstilling for høyoppløst stillbilde, hvor 4, 8, 16 eller 32 bilder settes sammen til en 96 Mp bildefil med piksel shift, i ekstern programvare. Da kan man både øke detaljoppløsningen, og toneomfanget i bildet. 

Les også Klassens beste allroundkamera Nikon har lyttet til kritikken og perfeksjonert Z6 II, som med ett ble et av de beste kameraene du kan kjøpe.

Attraktiv design med utfordringer

Det er mangt og mye å like her. Åttetrinns bildestabilisering er gull verdt på video, men også i lite lys på stillbilder. Stabiliseringen kan styres av et valgt fokuspunkt, som gjør den mer effektiv, og det gir skarpere bilder.

Den store OLED-søkeren kjenner vi fra Z6 II, og den vribare pekeskjermen er den samme her. Mange av knappene på baksiden er også de samme, men Nikon har ikke funnet plass til styrepinnen bak, og det er ingen dedikert AF-ON-knapp her. Det er til å leve med. Litt verre er det at det ikke finnes noe formet grep til tommelen, og grepet foran er for grunt til å gi et tilfredsstillende grep om kameraet. Lange teleobjektiver er det bare å glemme. 

Foto: Lasse Svendsen

Her kunne Nikon anstrengt seg mer, men kanskje de synes kameraet ble mer enn tykt nok, og valgte bort et skikkelig grep av den grunn.

En annen ting jeg heller ikke forstår, er hvorfor kameraet har to minnekortplasser, hvor den ene er en microSD-plass, mens den andre er en SD-kortplass. Begge er plassert under kameraet sammen med batteriet, også et minus i min bok. 

Foto: Lasse Svendsen

Kameraet kan lades via USB-C-kontakten, og batteritiden er oppgitt til 380 bilder på én lading. Min erfaring er at det tallet lett kan dobles, hvis man ikke bruker skjermen hele tiden. Jeg snudde den innover, og tok 1000 bilder uten å se på et eneste av dem, før jeg åpnet bildene på Mac-en.

Foto: Lasse Svendsen

Sorthvitt

Etter et par dager med tilvenning, satte jeg opp kameraet slik jeg liker å ha dem. Ukomprimert RAW for eksempel, og valgte mine foretrukne funksjoner på de få programmerbare knappene. Blant annet valgte jeg å bruke fokusringen som blenderring, og siden de fleste av Nikons Z-objektiver ikke viser valgt blender, har kameraet et bittelite display som viser blenderverdi.

Foto: Lasse Svendsen

Nikon har gjort det unødvendig klossete å veksle mellom selvvalgt ISO-følsomhet, og automatisk ISO. Det finnes ingen knapp å trykke på for å velge foretrukken styring av ISO, og en A for auto ISO glimrer med sitt fravær på ISO-hjulet. 

Sånne ting hemmer flyten og gjør kameraet mindre brukervennlig, men hvis man ikke hemmes av den slags, er Z f et meget tilfredsstillende kamera å bruke. Man venner seg til kameraet og omgår fallgruvene, og konsentrerer seg heller om det viktigste: Bildene. 

Som er, stort sett som forventet. Med et Nikon Z6 II på innsiden, får man strålende bildedynamikk med Nikons nesten ufeilbarlige eksponeringsautomatikk. Bildefilene er rene som snø helt opp til 6400 ISO, og Nikons fargegjengivelse på jpeg-filer, er det lite å utsette på.  

Nikon Z f sample 2 Nikon Z f sample 10 Nikon Z f sample 4 Nikon Z f sample 1 Nikon Z f shv_5 Nikon Z f sample 6 Nikon Z f sample 5 Nikon Z f sample 7 Nikon Z f sample 9 Nikon Z f sample 8
<
>
Foto: Lasse Svendsen

Man får ikke detaljoppløsningen til et Nikon Z8, men det er det de færreste som behøver i et kamera som dette. Men man får sorthvittbilder med et kjapt flikk på en bryter. Det gir kameraet en ekstra dimensjon, og er virkelig moro å jobbe med. 

Sorthvittfilene kan lagres i tre monokrom-profiler. Den ene gir deg normale shv-bilder med god kontrast for allroundfotografering, den andre har lavere kontrast og mykere toner for portretter, mens den tredje gir samme effekt som et rødfilter: Dypere toner med økt kontrast og mørkere høylys. 

Foto: Lasse Svendsen

Konkurrenter

Det finnes ingen fullformatkameraer i samme støpning som Nikon Z f. Det finnes dog konkurrenter med tilsvarende tekniske egenskaper, som også ligger i samme prisklasse. Panasonic Lumix S5II for eksempel. Det har bedre videoegenskaper – spesielt gjelder det varianten S5II X. Sonys a7 IV leverer teknisk strøkne bildefiler, men er ikke like tilfredsstillende å bruke som Nikon Z6 II. Og så har vi naturligvis lynraske Canon EOS R6 II, som også er et meget kapabelt videokamera.

Les også Helt rått hvor skarpe bildene blir Hvis bildene dine ikke blir skarpe nok, kan dette være kameraet du trenger.

Ingen av dem ligner på et Nikon Z f, som på tross av at det ikke er perfekt, er det kameraet som er best egnet til reiser, gatefoto og stort sett det meste, utenom sport, landskap og dyreliv.

Les også Bedre allroundkamera får du ikke Sonys beste fullformatkamera heter A1, men a7 IV er et mye bedre kjøp.

Konklusjon 

De samlede kvalitetene gjør Nikon Z f til et kamera det er lett å like. Det er som skreddersydd for stilbevisste fotografer som ønsker seg et skikkelig verktøy. For under det skamløst lekre ytre, sitter det en velprøvd bildemaskin fra Nikon. Det betyr at man ikke behøver å bekymre seg over bildekvaliteten. Etter en stund slutter man også å bekymre seg over noen av de ergonomiske valgene Nikons ingeniører har tatt, og det er kanskje den største rosen de kan få. At kameraet er så tilfredsstillende å fotografere med, at ulempene viskes ut.

Karakter
Nikon Z f
Premium

Lyd & Bilde mener


Bildekvalitet på nivå med Nikon Z6 II. Meget god 4K-videokvalitet. Rask autofokus med glimrende følgefokus. Glimrende søker og generelt meget tilfredsstillende brukervennlighet. Noen ergonomiske utfordringer. Mangler styrepinne. MicroSD i stedet for en ekstra SD-kortplass. Auto ISO-innstillingen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les videre med LB+

Tilbud

LB+ Total

Tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home

LB+

Tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde

LB+ Home

Tilgang til ALT innhold på L&B Home

49,- / for 30 dager
119,- / mnd
65,- / mnd
Med et abonnement får du også:
  • Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
  • Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
  • Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
  • L&B TechCast – en podcast av L&B
  • Deaktiver annonser
Vi har ingen bindingstid, si opp når du selv vil.

Det beste fullformat videokameraet?

Sylskarp portrettele

Rålekkert kamera i 80-talls kostyme

Kan DJI slå GoPro?

Reisevennlig og kompakt

Ekstrem skarphet i hendig format

Kameraet som aldri går av moten

Etterlengtet oppgradering

Kompakt og kompetent telezoom

De største instantbildene

Flyvende dobbeldekker

Kamera med kunstig intelligens

Scroll to Top