TEST: Sigberg Audio Inkognito 12

Skal du ha skikkelig bass på film, som også bidrar til å løfte musikkopplevelsene i to kanaler, så koster det å være kar. En god og hardtslående subwoofer er dessuten gjerne stor og stygg. Men det trenger heldigvis ikke være sånn. Sigberg Audio spesialiserer seg på subwoofere av skikkelig kvalitet, men som forsvinner ut av syne. De slanke Inkognito-subene deres kan henges elegant på veggen, og i noen tilfeller går de til og med under sofaen. Gjør klar for skikkelig filleristing!

Kompakt og plasseringsvennlig

Inkognito betyr som kjent anonymt eller «under radaren», og det må sies å være et passende navn. For selv om Inkognito 12 er seriens største subwoofer, er den temmelig flat. 17 cm måler den, og hvis du har god klaring under sofaen så kan det hende det akkurat er nok til å skyve den under. Hvis ikke så monterer du den bare på veggen. Inkognito 12 er diskré nok til at selv interiørminimalister bør kunne godta denne på veggen, enten i svart eller hvitt.

Det kabinettet mangler i tykkelse tar det noe igjen for i øvrige mål. Noe volum er man tross alt nødt til å ha, og så skal man jo ha plass til det heftige 12-tommers basselementet! Og for å tvinge elementet til å prestere maksimalt, har sjefskonstruktør Thorbjørn Sigberg valgt en kraftig Hypex Klasse D forsterker på 500 Watt. Hypex blant de mer kostbare svitsjede forsterkertypene, men også klart blant de mest anerkjente.

Ulike klanginnstillinger

Inkognito 12 bruker digitalprosessering (DSP) til å behandle bassignalet. Du kan velge mellom tre forhåndsinnstillinger, hvor innstilling 1 og 2 er ment for å brukes sammen med en surroundforsterker, og gjengir bassområdet helt opp til 160 Hz. Delefrekvensen i bassen setter du da med surroundforsterkeren, hvor 80 Hz er det mest typiske.

Innstilling 1 gir mer energi i dypbassen, mens 2 ikke gir noen ekstra drahjelp i dypbassen, men ruller av jevnere og tidligere her. Fordelen med denne modusen er at subwooferen kan gå høyere i lydnivå før den begynner å forvrenge.

Ønsker du derimot å bruke subwooferen i et mer tradisjonelt hi-fi-anlegg hvor du ikke kan sette delefrekvensen i forsterkeren, så er det innstilling 3 som er ment for dette. Da kutter subwooferen hardt ved 40 Hz om øverste frekvens, for at subwooferen og høyttalerne skal overlappe hverandre minst mulig i bassregisteret. Og dermed oppnå best mulig faserespons mellom de to, som igjen vil gi opplevelsen av bedre dynamikk og hurtighet.

10-bånds parametrisk EQ

Hvis du føler deg eventyrlysten, så kan du laste ned HFD-appen (Hypex Filter Designer) for Windows, og koble PC-en til USB-inngangen på subwooferen. Så kan du klikke på en av de 10 sirklene i grafen og justere ønskede parametere. Som frekvens, nivå og Q-bredde. Sistnevnte bestemmer hvor mye av en oktav rundt frekvensen du vil justere.

Vær oppmerksom på at dette er ekspertinnstillinger for viderekomne. De bør kun brukes om du ikke har subwooferkorreksjon i din forsterker eller prosessor fra før, og selv da bare hvis du også har mulighet til å gjøre målinger i rommet i forkant. Fjern frekvensene som rommet har forsterket, la de andre frekvensene være i fred. Ikke prøv å forsterke frekvenser som rommet ditt har faset ut. Når justeringene er gjort, kan du med fordel dra opp subwoofernivået litt ekstra i etterkant.

Flat sub, fyldig bass

På testrommet vårt står de trofaste Sonus faber Olympica III. At de ikke lenger er i produksjon, gjør dem ikke noe mindre fantastiske av den grunn. Men er det en ting de ikke er, så er det dypbassmonstre. Tilkoblet Electrocompaniet ECI 6DX MKII låter de forførende, varmt og særdeles musikalsk. Kontrabassen på Laura Marlings Soothing mangler bare litt tyngde i dypbassen.

Og det er her Inkognito 12 kommer inn. Plassert inntil veggen i nærheten av høyttalerne (den passer ikke under sofaen vår) hekter den seg på så enkelt som bare det. Den er kjapp, distinkt og har en evne til å forlenge høyttalernes frekvensrespons, uten å gjøre noe mer ut av seg.

Den integreres meget godt med lyden fra høyttalerne, og nærmest forsvinner i lydbildet. I mangel av måleutstyr har jeg ikke justert 10-bånds parametrisk EQ, men holdt meg til forhåndsinnstillingene. Til hi-fi-bruk er det forhåndsinnstilling 3, med høypassfilter satt til 40 Hz, som funker best. Dette matcher godt med Sonus faber-høyttalernes nedre grense på 35 Hz.

Også giganthøyttalere fortjener subwoofer

Kontrabassen får et fundament og en undertonestruktur som man skal lete lenge etter blant frittstående høyttalere. Det fant jeg ut ved å koble over til de gigantiske Dynaudio Confidence 60, som vi også har fått inn til test. De kan koste 450.000 kroner så mye de vil, men selv disse drar nytte av en subwoofer i bunnen. For enda mer fjellstø dypbass. Sigberg-suben gjør slettes ikke skamme på høyttalerne, og henger med bra også jeg drar på med lydnivå. Og når man er i denne klassen, er jo 29.000 kroner for en subwoofer for lommerusk å regne.

Taylor Swifts pianoballade the 1 låter nydelig nært uansett, men det er noe med den ekstra kullsvarte bakgrunnen den står mot, når den får flere klanglag å stå på i bunnen. Ikke minst blir det mer liv i den tørre, kontante perkusjonen som støtter oppunder pianoet.

Tøff i hjemmekinoen

Sammen med våre Procella referanse THX-høyttalere funker Inkognito 12 brillefint i hjemmekinoen. Ready Player One har et steintøft lydspor som fortjener bra utstyr, og etter Inkognito 12 er autokalibrert med Marantz SR8015 (test kommer) gjør den alt annet enn å skuffe. Nå er den riktignok ingen match for vår Procella-sub P15 med sine to 15-tommere, men det er heller ikke poenget. Igjen så dreier det seg om et kompromiss mellom kvalitetsbass og plassbesparelse.

Dessuten, det flate kabinettet kan fint settes bak og inntil sofaen. Da trenger den ikke like mye kraft som en subwoofer plassert lenger unna. Og det er faktisk ekstra gøy, for nå sender den sjokkbølger gjennom sofaen hver gang basskanalen rister løs. Som gjør lydeffektene enda mer intense. Som å ha en innebygd rumperister! Og når den i tillegg er av så god kvalitet, så kommer hele bassporet fra filmen godt ut av det. Billigere subwoofere har gjerne en betoning, som gjør at enkelte frekvenser forsterkes mer enn andre. Inkognito 12 oppleves meget lineær og uforvrengt enn de fleste.

På hjemmekino foretrekker jeg den ekstra dypbassen man får med innstilling 1 på subwooferen, men da tåler den også minst lydtrykk før den sier fra. Trenger du mer basstrykk, bør du også prøve innstilling 2.

Det finnes kraftigere

Vær klar over at dette likevel ikke er en hardbarka muskelbunt av en subwoofer, hvis man sammenligner den mot for eksempel Arendal Sound 1723 Subwoofer 2 (som snart kommer i versjon 2S). Putt en Arendal i stua, og Sigberg får juling hvis vi kun går etter lydtrykk. Men så var det dette med plasseringsvennlighet, da.

Konklusjon

Sigberg Audio Inkognito 12 er en heftig subwoofer med beskjedne mål. Den er alt annet enn billig, men om du ønsker usynlig bass av skikkelig kvalitet, så er alternativene få. Og subwooferen innfrir, med ordentlige gode basstoner som hjelper selv de beste høyttalere med å strekke seg den siste oktaven i bassfrekvensene. Her får du særdeles lite forvrengning, og har du måleutstyret på plass kan du perfeksjonere frekvensresponsen i rommet – takket være hele 10 bånds parametrisk EQ.

Også filmopplevelsene blir heftige med Inkognito 12 bak bassroret, ekstra gøy blir det da om du har den i nærheten av sofaen. Da dundrer det skikkelig, mens den bevarer kvaliteten på basstonene.

Sigberg Audio anbefaler to subwoofere, men de fleste klarer seg heldigvis fint med én.