TEST: Bowers & Wilkins 805 D5

De små Bowers & Wilkins 805 har alltid vært blant våre favoritter blant kompakte high-end-høyttalere, og den beste av dem er 805 D4. En høyttaler så komplett at vi ikke trodde det var mulig å forbedre den på noen områder.

Men så laget Bowers & Wilkins en 805 D4 Signature i eksklusive lakkfarger, som de tok seg godt betalt for. Den eneste signifikante endringen som hadde noe å si for lyden, var en aluminiumsforsterket Matrix-struktur på innsiden, og nye kondensatorer koblet i bypass på delefilteret. 

Det ga Signature-utgaven et ryddigere og bedre fokusert lydbilde, men bare litt. Standardutgaven av 805 D4 forble det beste kjøpet av de to.

Bowers & Wilkins 805 D5

Den er fremdeles et meget godt kjøp etter vår mening, men den nye 805 D5 overgår dem begge på alle viktige områder. Selv om prisen har steget sammenlignet med 805 D4, er 805 D5 billigere enn Signature-utgaven, og samtidig bedre.

Høyttaleren ser ut som før; bare kjennere vil se forskjellene. Disse består i en ny og stivere bakplate som er strippet for resonanser, og som bøyer seg lett rundt baksiden av kabinettet. Også her bruker Bowers & Wilkins Reverse Wrap-konstruksjon, hvor flere lag med trefinér og lim presses sammen under mange tonn trykk, til en stiv form.

Space Frame Bracing

Innvendig er kabinettet stivet ytterligere med den klassiske Matrix-konstruksjonen B&W har vært kjent for i flere tiår. Her kalles den Enhanced Matrix, fordi innsiden der bass-/mellomtonelementet monteres i kabinettet, er ytterligere forsterket med en profilert aluminiumsseksjon, og forbedret med flere kontaktpunkter på innsiden av kabinettet.

Toppen av kabinettet er som før, laget i aluminium. Men i D5-serien er topplaten stivet av med kraftigere ribber; den har større kontaktflate mot kabinettet og ekstra koblingspunkter til diskantrøret på toppen, kalt Solid Body Tweeter-on-Top.

Alt dette er boltet sammen med den avstivende (Enhanced) Matrix-konstruksjonen i 805 D5, som de mener demper resonanser til null. B&W bruker en AI-styrt lasermåling av kontaktpunktene på innsiden, som kontrollmåler kabinettene, for å være helt sikre på at ingen avvik kan ødelegge den mekaniske dempingen.

Bedre elementer og enklere delefilter

Kabinettet har med andre ord mye til felles med kabinettet B&W introduserte med 805 D4 i 2020, men kabinettet i 805 D5 er påkostet og forbedret for at minst mulig energi skal forbli i kabinettet, og for å få mest mulig av den ut gjennom elementene. Som tross alt er de som leverer musikken. 

B&Ws spesielle Flowport foran er det eneste stedet i kabinettet som tillates å lage lyd. Dens karakteristiske form reduserer luftmotstand og turbulens, og har ingen hørbar portstøy.

Som leder oss til de to elementene som sitter i en 805 D5. Diskantelementet i det karakteristiske røret – frest ut fra ett stykke aluminium – kjenner vi fra testen av 805 D4. 

Diamond Dome

Røret, som ligner en mikrofon, er også her åpent i bakkant for å fjerne kompresjon og forvrengning. Og den eneste endringen som er gjort her, er det nesten mulig å se med det blotte øye: Et nytt metallgitter foran diskanten er rekonstruert for bedre og optimal spredning. B&W sier at det tok dem mange forsøk før de lyktes med å oppnå en hørbar forbedring, og jeg må si at sjelden har jeg hørt noe så lite utgjøre så stor forskjell.

Continuum FST

Diamantdiskanten kan ikke skape magien alene. B&Ws velkjente 16,5 cm store FST-bass- og mellomtoneelement med den grå Continuum-membranen sørger for at høyttalerne strekker seg ned i 40 Hz-området. FST-elementet er tilsynelatende likt som i 805 D4, med et tilnærmet kantløst oppheng på utsiden.

Men det er på innsiden endringene befinner seg. Et nytt oppheng og en kraftigere motor – magnetoppheng og svingspole – har gjort elementet raskere og mer presist. Det tåler mer effekt og oppfører seg bedre under stress.

Delefilteret er forenklet og forbedret med førsteordens deling til diskanten, en kraftig Mundorf MCap Supreme-kondensator og én spole. Alt er montert rett på den nye bakplaten for bedre kjøling og koblet til fire solide kabelterminaler på baksiden, med helt ny internkabling.

Nye kabinettfarger

Kabinettet er steindødt. Det kommer ingen hørbare resonanser når man banker på det, og vekten, rett over 16 kilo, forteller at det er mye som bidrar til vekten i den kompakte høyttaleren. Som måler 44 cm, med diskantrøret på toppen. Som er kledd i Connolly-skinn, farget til å matche fargen på høyttaleren. 

Bowers & Wilkins 805 D5  kan leveres i lakk eller ekte finér. Man kan velge et finert kabinett i lys eller mørk valnøtt. Mens den lyse utgaven har aluminiumsfargede metalldetaljer, inkludert diskantrøret, har den mørke utgaven metalldetaljer i sort.

Det samme gjelder for hvit og sort lakk, det vil si, den hvite er ikke helt hvit. B&W kaller den Warm White, og det stemmer godt. Det er en varm hvitfarge, som nok trives bedre mot en hvit eller lys bakgrunn enn en snøhvit høyttaler gjør.

De lakkerte kabinettene lakkeres med flere lag lakk, som pusses og poleres før lakken  herdes til høyttalerne kan pakkes.

Gulvstativer

B&W leverer et tilpasset stativ som ekstrautstyr til 805 D5 – FS-805. De er kostbare, men solid bygget, med stålinnlegg i baseplaten og justerbare pigger i bunnen. Høyttalerne skrus fast i topplaten med fire skruer, og de hule rørprofilene har plass til – tynne – høyttalerkabler på innsiden.

Åpnere lyd og skarpere fokus

Fem sekunder tok det meg å skjønne at summen av alle disse små endringene på Bowers & Wilkins 805 D5, hadde gitt hørbare resultater. Musikken lød friskere fra topp til bunn. Diskanten opplevde jeg som enda åpnere, og faktisk bedre fokusert, enn på 805 D4, mens mellomtonen var om mulig enda tydeligere og åpnere. 

Oppløsningen hele veien ned til bassregionen var hørbart bedre, og jeg mener bestemt at bassresponsen i 805 D5, er friere og enda mer dynamisk enn på forgjengeren.

Ta for eksempel Khalids Medicine med en slow beat, myk klang og sjelfull vokal. Her er bassen stram og relativt dyp. Vokalen er oppsiktsvekkende godt definert. Jeg har aldri hørt en Bowers-høyttaler med så godt oppløst diskant heller. 

Gitaren og vokalen på James Blakes Trying Times er svært godt adskilt, og det er en uvanlig fin dybde i låten. Som klinger vakkert i rommet. Koringen legger seg fint bak i lydbildet, med Blakes vokal perfekt fokusert i midten av lydbildet.

Thundercat og Willows Thunderwave er mer kompleks. Rytmeseksjonen er travel, og selv om det ikke er øredøvende bass her, leverer høyttalerne en superb definert bass som aldri forstyrrer vokalen, som er perfekt definert i det store lydbildet. 

Mens vi snakker om bass: Kontrabassen til Kham Meslien på Ta confiance – jeg tror ikke jeg har hørt bedre på en kompakthøyttaler. Det er forbausende mye dybde i bassen, og 805 D5 glimrer med en fantastisk kontroll på dynamikken fra det enslige instrumentet. Man hører fingrende løpe over strengen; de er nesten så luften i rommet dirrer av de dype tonene, og her snakker vi ikke om et 12-tommers basselement, men en 16,5 cm Continuum-membran. Som attpåtil er myk og fleksibel kontrollert når den leverer bass.

Kontrabass starter også Espen Eriksen trios Sepia Sky. Her introduseres klaveret tidlig, og du verden for noen klangfarger. Opptaket er åpenbart gjort av noen som vet hva de driver med, for det klinger godt av klaveret. Slagverket er fokusert og oppleves som fantastisk dynamisk. Det skjer mer her i perkusjonsseksjonen på tre minutter enn det gjør på mange hele album. Høyttalerne sørger for at man ikke går glipp av noe.

Den myke og varme klangen fra Fender-pianoet til Bob James på Westchester Girl er som en auditiv versjon av marshmallows. Myk, litt søt og varm, men ikke ufarlig. Plutselig smeller det til i skarptrommen, og man skvetter litt. Det er sånt bare de beste høyttalerne får til, og her høres faktisk liveopptaket live ut i rommet.

Det er en naturlig begrensning for hvor høyt høyttalerne orker å spille, men før man når det punktet, er det vanskelig å høre noen kompresjon eller forvrengning. De går heller ikke veldig dypt. Dypbassen på James Blakes Limit to Your Love gjengis ikke med den samme autoriteten som et par Dali Epikore 3 klarer, men 805 D5 leverer vokalen med større bredde og dybde. 

Hvilket leder oss til konkurrentene. Foruten Epikore 3, er også Sonus fabers nye Olympica I G3 et alternativ. Det samme er KEF Reference 1 Meta og Dynaudio Confidence 20. 

Det kan være vel verdt å lytte til minst ett av de alternative parene før man bestemmer seg.

Konklusjon

Bowers & Wilkins 805 D5 overgår 805 D4 og Signature med forsterket Matrix, stivere bakplate og forbedret elementoppheng. Forenklet delefilter og nytt gitter gir åpnere lyd, bedre fokus og dynamikk. Prisen er lavere enn Signature, høyere enn D4, og de små endringene har gitt hørbare forbedringer i lydkvaliteten. Som var god allerede i forgjengeren 805 D4. Det har gjort 805 D5 til en av de aller beste blant kompakthøyttalere i denne prisklassen.