: Sonus faber Olympica III

Drømmelyd med italiensk eleganse

De nydelige Olympica er mye mer enn en oppdresset høyttaler. Her får du substans i form av praktfullt håndverk, og sublim lyd på kjøpet.

Lyd & Bilde mener

Fantastisk italiensk design, men en kvalitet du bare kan få når noe er håndlaget. Lyden er også skreddersydd og det merker man fort. Olympica III leverer superb lyd og sublime musikkopplevelser med en sjelden emosjonell innlevelse.
Forvent å bruke tid på å sette opp høyttalerne i rommet for å få de til å spille så guddommelig som de kan. Men velg forsterker fra øverste hylle, og du er sikret et langt og lykkelig musikalsk liv.
  • Sonus faber Olympica III
  • Treveis bassrefleksdesign
  • 35 Hz – 30 kHz frekvensområde
  • 4 ohm/90 dB
  • 40,3 x 111,4 x 50,8 cm
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 84000 kr

NO gullikon 2014.indd

I Italia er design kunst, ikke bare form og funksjon, som vi skandinaver er kjent for. Slik har det øyensynlig vært i tusenvis av år. Man trenger bare se seg rundt, så skjønner man at det er noe med italiensk design. Enten det handler om en Canali-dress, en buldrende Maserati, eller en renessansebygning.

Bare ta en titt på Panteon i Roma. En bygning som har stått i 2000 år, og som er unikt med sitt selvbærende kuppeltak, konvekse gulv og høyreiste søylegang.

Linjen fra Panteon er lang og rik på historie.

I Vicenza står en mye yngre bygning. Den er tegnet av en renessansearkitekten Andrea Palladio og var ferdig oppført i 1585. Teatro Olimpico er et rikt dekorert teater som for lengst er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og et av utallige eksempler på slitesterk Italiensk design.

Om Sonus faber havner på samme liste en gang i fremtiden, er kanskje tvilsomt, selv ikke etter at de kalte den nye høyttalerserien opp etter Palladios praktverk. Noe som kunne vært skurrende pretensiøst, om det ikke var for at Sonus faber har en designhistorie selv, som ikke skal kimses av.

De har i flere tiår laget høyttalerne sine i ekte treverk, trukket i skinn på ikke tilfeldig valgte steder, og strevet etter en lettflytende, legato og nesten uanstrengt naturlig måte å gjengi musikk på. Håndverket har vært ubestridt, men klangen har ikke falt i smak hos alle.

Det kan endre seg med Olympica-serien.

Ny generasjon
Kjennere av Sonus faber vil ikke trenge noen introduksjon. De vet for eksempel at selskapet har fått nye eiere, at grunnleggeren Franco Serblin forlot selskapet og startet opp et nytt med high-end høyttalere. At Serblin nylig døde, men at arven lever videre. De kjenner også mange av høyttalerne. Mange av dem har også eid flere par.

 

Men de har noe tilfelles med deg og meg: De er veldig nysgjerrige på hvordan de nye Olympica-modellene låter. I likhet med mange, ble de tiltrukket av designen, og bergtatt av lyden.

Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.
Bak den kreativt uformede grillen som går langs hele bakkanten, skjuler det seg en bassrefleksport.

Det kan hende de ikke er særlig sugne på at en ny Sonus faber skal lyde spesielt annerledes enn de er vant med.

Men det gjør de.

Et par Sonus faber Amati, Cremona eller Stradivari, har alle en klangkarakter som er umiskjennelig for modellen. En slags signatur som mange elsker. De nye Olympica har også det, men den er annerledes. Friskere. Kontrastfull. Dynamisk. Fokusert.

Men med en nydelig varm bunnklang.

Begynn på nytt
Paolo Tezzon og Livio Cocuzza hos Sonus faber, startet med blanke ark da de begynte på Olympica-prosjektet. Høyttalerserien skulle overta etter Cremona-serien, og videreføre det tradisjonsrike håndverket, men modernisere lyden.

De valgte helt nye elementer, laget delefilter fra scratch og designet nye kabinetter. I valnøtt tre, med ekte skinn foran, bak og på topplaten. Kraftige utriggere i stål danner fundamentet for de to gulvstående modellene, mens bokhyllemodellen fikk tilpassede stativer.

I den foreløpige toppmodellen, Olympica III, bruker de to 18 cm store basselementer som jobber under 250 Hz. Over dem sitter en 15 cm mellomtone og en ny 29 mm diskant, montert på en egen frontplate. Senket ned i den skinnkledte fronten. Diskantelementet er en såkalt Damped Apex Dome-design, med en liten spiss pigg i sentrum, ikke ulik den som sitter i sentrum av mellomtoneelementet. Den demper diffraksjoner fra membranoverflaten, og skal gi mer uniform spredning av høye frekvenser.

De håndlagede kabinettene i natur- eller grålakkert valnøttre, er asymmetriske for å minimere interne resonanser og stående bølger. Bassrefleksen er en spalte på siden av bakplaten, hvor man også finner et sett solide bi-wire-terminaler. For egne kabler til bass, og mellomtone/diskant.

Forbausende frisk og fyrrig
For over 20 år siden kjøpte jeg et par Sonus faber Electa Amator. Ganske store bokhyllehøyttalere, som fikk den utakknemlige oppgaven å erstatte et par Quad ESL63. Som den gang var referansehøyttalerne blant elektrostater. Kjent for sin bunnløst ærlige klang og total gjennomsiktighet. Ikke akkurat hva jeg opplevde med Electa Amator.

Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.
Grillen er laget av spunnede tråder som er festet i oppe og nede på fronten, og derfor har minimalt med diffraksjon.

De spilte ikke med samme autoritet, for å si det forsiktig, men de leverte et praktfullt lydbilde. Stort og fyldig, men nydelig klang på vokaler, og ga meg mang en gang gåsehud med operainnspillinger.

Senere Sonus faber-modeller har blitt mer spenstige og spretne, men ingen er så lekne som disse.

Når man omsider er ferdig med den omstendelige prosessen det er å sette dem opp, blir man slått av hvor annerledes de spiller enn tidligere generasjoner Sonus faber-høyttalere. Også Cremona M.

Høyttalerne er ikke spesielt store med 111 cm i høyden, men de store piggene som man må benytte – det følger med parkettbeskyttere – gjør at det tar tid å finne en bra posisjon i rommet. I mitt rom ble det en meter til bakvegg og sidevegger, og begge høyttalere vinklet moderat mot lytteposisjon, den optimale plasseringen.

De ble koblet opp sammen med en McIntosh MCD500 high-end-spiller, en Mc275 og en 300 W kraftig MA8000 integrert forsterker, men andre lydkilder var LP og Wimp HiFi.

Det tok ikke lang tid å fastslå at det kom bli til å bli noen herlig festlige testuker.

Lydbildet er mye friskere enn jeg har hørt fra noen Sonus faber-høyttaler på denne siden av Amati. Det spruter spilleglede av dem. Ikke vent noen Klipsch-killer. Et par RF-7 II er fremdeles det beste kjøpet om du skal ha en rimelig high-end høyttaler som kan rocke sokkene av deg. Men Olympica-høyttaleren er langt mer raffinert, mye mer gjennomsiktig og detaljrikdommen ligger mange hakk over.

Akkurat på det området minner de litt om Piegas toppmodeller, men her er det mer gylden varme i klangfargene. Uten at det blir ullent.

Et eksempel er Murray Perahias fremføring av Mozarts klaverkonsert nr 21. Hvor klaveret får en klangdybde og klangrikdom som er langt nærmere Quad ESL63 enn Electa Amator noen gang var. Skalaen om romfølelsen blir skremmende realistisk på nok en Mozart-komposisjon: Operaen Cosi Fan Tutte, hvor sopranduetter og tenorer klinger som silkeaktig honning i øregangene. Jeg har aldri hørt Anne Sofie von Otter live, men jeg vet hvordan det vil høres ut.

Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.
Håndverket er praktfullt, og rikt på lekre detaljer.

Orkesteret på opptaket med Sir Neville Marriner i en Philips-innspilling fra 1988, kan jeg faktisk høre hele dybden på. Akustikken er nemlig en fremtredende del av opplevelsen, og her er den frapperende ekte gjengitt. Det er ingen toner som stikker seg ut, bare ren og skjær varme og klangfylde.

En annen live-innspilling verdt å nevne er John McLaughlin Live in Paris. Her er bassen forbausende potent, uten at jeg føler et den stikker veldig dypt. Men det er full balanse i lydbildet og dynamikken er bedre enn jeg har hørt fra noen Sonus faber på denne siden av 200.000 kr.

Å si at det spruter av høyttalerne er ingen overdrivelse. Åpningssporet på Donald Fagens Sunken Condos – Slinky Things – minner meg om elektrostathøyttalere på speed, med subwoofer. Det røsker noe innmari særlig med 300 W fra McIntosh, men det er full kontroll selv når jeg spiller høyt. Aldri blir det ubehagelig, og endelig har vi fått en Sonus faber i denne klassen, med luftig diskant. Noe som også gagner opplevelsen av rom, dybde og ro i lydbildet.

En nytelse
De ser rett og slett nydelige ut, uansett fargevalg, og når man stryker hånden over treverket, skjøter, skruer og kjenner på materialkvaliteten, skjønner man et dette er noe spesielt. Det kan hende en Mercedes-Benz er et bedre valg for mange, men den mangler en Maseratis stil, særegenheter og emosjonelle appell. Slik er det også med Olympica III. Velg gjerne en Burmester, Martin Logan eller Wilson-høyttaler i stedet. Det er solide saker, men det er bare du selv som kan avgjøre om det er en Olympica som når inn til både intellektet og følelsene dine bedre enn de andre. Jeg vet hva jeg ville valgt.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Sven Bilen


Siste artikler:

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.