TEST: Urbanista Lisbon

De mintgrønne Urbanista Lisbon gir meg noen gode minner fra sent 80-tall da fargen hadde sin forrige storhetstid, og det bidrar til et smil om munnen.

Etuiet, som føles litt plastaktig, er lite og nett, og skjuler to små ørepropper. Om jeg mente at Nocs NS 1100 Air var store og klumpete, er disse øreproppene absolutt det motsatte. Veldig små og nette, og jeg undres i mitt stille sinn hva det kan få for konsekvenser.

Når jeg pakker ut Lisbon fra etuiet og setter dem inn i øret, hører jeg en stemme som forteller meg at hodetelefonene er «connected». Her finnes også touch-funksjon som fungerer galant – hvis jeg bare husker hvilken kommando som gjør hva – men med mitt noe sviktende minne er det jo ikke proppenes feil. For øvrig finnes det ingen finesser eller tilhørende app for å gjøre justeringer, men med tanke på den lave prislappen er det ikke noe jeg forventer, heller.

Komfort

Litt overraskende finnes det ingen ekstra øreputer i pakken, og jeg må nøye meg med de som sitter på fra starten. Proppen har et lite gummihylster med vinge, eller snarere øgle, som gjør at de sitter overraskende bra i mine ører, og de er faktisk såpass behagelige at jeg glemmer at de sitter der. Jeg pleier jo å ha synspunkter om at ørepropper er litt ubehagelige i mine ører, og som oftest beror det på at jeg trenger å finne frem riktig ørepute som sitter bra i øret/øregangen, uten å bare legge seg litt lett foran.

Tross dette sitter de faktisk fast når jeg beveger meg – det hadde jeg ikke forventet meg i det hele tatt!

 

Lyden i Urbanista Lisbon

Lisbon har en åpen design som innebærer at de slipper gjennom en hel del bakgrunnslyder. Dette i kombinasjon med at proppene er så små og ikke sitter tett, gjør at tyngden og trøkket i bassen nesten er ikke-eksisterende. Lydopplevelsen blir tynn, og detaljene forsvinner

Jeg prøvelytter på Thunderstruck med AC/DC på min spinningliste, og her er det ingen torden i det hele tatt …

Darins En säng av rosor inneholder ingen dunk, dunk, og med tanke på den åpne designen burde det ha blitt en fulltreffer. Jeg lukker øynene og forestiller meg at det bare er jeg, Darin og hans musikere i rommet. Men selv om det er luftig, forsvinner detaljene, og krispheten i gitaren og det herlige dypet som celloen skal gi, er ikke til stede. I mitt forsøk på å få celloen til å komme til sin rett, trykker jeg på høyre propp for å presse den litt lengre inn i øret, og det resulterer i at volumet blir høyere. Men lydopplevelsen i sin helhet blir liksom ikke bedre av det.

Som pod- eller lydbokspropp fungerer de finfint da du kan bruke dem time etter time uten at det gjør vondt. Så lenge du befinner deg i et rolig miljø eller resten av familien har vett til å være stille.

Jeg ruker alltid å ringe en venn for å teste samtalekvaliteten, og datteren som pleier å være veldig kritisk, hadde ikke noe å klage på. Det låt litt «baderom» over lyden, men ellers kunne hun høre alt jeg sa. Eller så ville hun bare bli kvitt meg.

Konklusjon

Urbanista Lisbon er et par virkelig deilige og nette ørepropper som du kan ha i ørene lenge. Dessverre får konstruksjonen og designen konsekvenser for musikkopplevelsen som generelt blir tynn, uten trøkk og detaljer. Dessuten slipper de gjennom for mye av lyden fra omgivelsene til at de skal fungere i alle miljøer. Setter du pris på en stille stund for deg selv sammen med en pod eller en lydbok, fungerer de aldeles utmerket.

Og du trenger ikke bekymre deg; er ikke mintgrønn din favorittfarge, finnes de også i oransjerødt, gulbeige, cerise og naturligvis – svart.