Når det gjelder evnen å underholde, er det få som er over eller ved siden av Klipsch. Høyttalerne deres oser av rockefaktor, samtidig som de er meget allsidige på musikkstil. De er verdenskjent for sine hornhøyttalere, og bruker horndiskant til så å si alt.

Siden hornelementer ikke finnes til hodetelefoner som jeg vet om, må likevel Klipsch belage seg på vanlige drivere her. Likevel har man klart å få mye av den samme moroa og engasjementet, ikke minst med den dyre toppmodellen HP-3.

Ørepropper er nytt farvann for den berømte høyttalerprodusenten, som ønsker å vise hva man kan med toppmodellen T5 True Wireless.

Det første jeg legger merke til er det elegante ladeetuiet i aluminium, som trekker assosiasjoner til den berømte Zippo-lighteren. Bare lavere og vesentlig tykkere. Det er det flotteste etuiet jeg har sett for denne typen ørepropper, med glatte og myke kurver og svært tillitvekkende vekt. Nydelig. Klipsch topper det med å tilby personlig gravering, dersom du bestiller fra hjemmesiden deres.

Det finnes ingen app til T5, så du må ta det du får når det kommer til lyd. Det er en app på vei, men når den kommer vet vi ikke.

Åtte timers batteritid i selve øreproppene og 25 ekstra i etuiet er meget respektabelt. Når det kommer tilpassform har jeg derimot problemer med at øreproppene stikker for langt ut fra ørene. For små puter, som de som sitter på i esken, tetter ikke skikkelig hos meg, og husene tynger ned og truer med å vippes ut av øret når som helst. De største putene passet derimot bedre. Likevel er jeg ikke helt fornøyd med passformen.

Lyden av Klipsch T5 True Wireless

For å koble til øreproppene velger du den høyre proppen i listen over Bluetooth-enheter. Tilkoblingen går for øvrig helt fint.

Jeg lar meg rive med av lyden, som er full av energi. Spesielt elgitarer gjengis med sånn trøkk, at det føles som om jeg har fått implantert en Marshall-forsterkeren inn i skallen! Dette trøkker! Det er også meget befriende, etter å ha savnet mellomtoneenergi fra tidligere kandidater, at man plutselig får frem tonene i dette viktige området.

Når entusiasmen over den energiske spillegleden har lagt seg, biter jeg merke i at det blir litt hardt. Spesielt på musikkstykker med fremtredende vokal er det i krasseste laget. Og er det ikke litt slankt i bassen? Jo, definitivt.

I diskantområdet får sibilanter for stor oppmerksomhet, så s-er blir harde, og cymbaler biter også ekstra fra seg. I overkant mye. Hiphop-vokaler blir for nasale, kvinnestemmer masete og et klaver låter som det spilles gjennom en PA-forsterker.

I følge Klipsch er en app på vei, og da forventes blant annen en EQ-funksjon som vil kunne løse en del problemer med lyden. Men som det er nå, er denne lyden «for spesielt interesserte».

Samtalekvaliteten er heller ikke noe videre å skrive hjem om. «Det høres ut som om du sitter inni en boks,» har blitt nevnt opptil flere ganger.

Konklusjon

Klipsch T5 True Wireless oser råskap, og etuiet i «Zippo-lightermetall» gir et nærmest uhørt flott kvalitetsinntrykk. Jeg vil virkelig at disse øreproppene skal være gode!

Til å begynne med lar jeg meg også rive med. En den superenergiske mellomtonen blir aldri kjedelig, og dette er et viktig toneområdet hvor det ligger mye snadder fra stemmer og instrumenter. Og spillegleden skal ingen ta Klipsch på.

Dessverre blir det for hardt og krast, bassen er ikke helt stor nok til å følge opp, og overtoneområdet spisser seg. Selv med lavmælt, delikat musikk river det for mye i ørene. Samtalekvaliteten er heller ikke imponerende.

Noen ganger kan det rett og slett bli for mye av det gode.

Også i denne testen: