TEST: Yamaha TT-S303

Konkurransen i budsjettklassen er knallhard. Det er mange aktører som slåss om oppmerksomheten, og det å finne en rimelig platespiller, er slett ikke vanskelig. Men å finne en virkelig god en, som ikke koster skjorta, er vanskeligere.

For de fleste er det smarteste man gjør, å finne en spiller fra Rega, Pro-Ject eller Argon. De finnes i alle prisklasser, også i den hyggelige og budsjettvennlig enden. Da får man en kvalitetsspiller med god lyd, som tar seg pent ut i tillegg.

Det finnes selvsagt andre produsenter, og med TT-S303 melder Yamaha seg på i kampen om kundene i budsjettklassen. 

Den sortlakkerte spilleren er en enkel, remdrevet og manuell spiller med innebygget phonotrinn. Det betyr at den kan kobles rett i en forsterker eller en høyttaler med lydinngang. Gjerne en Bluetooth-høyttaler, hvis det er det man har, men den kan også kobles til et separat phonotrinn, eller en forsterker som har det innebygget. Da kan man også få litt bedre lyd.

Yamaha er slett ikke noen nykommer innen analog avspilling. De har laget platespillere i en mannsalder, men sluttet med det på 90-tallet, da CD-en ble det dominerende musikkmediet.

De tok opp tråden igjen for få år siden, med en anvendelig spiller som kunne spille av musikk trådløst over nettverket, og det er ikke lenge siden de meldte seg på i high-end-klassen med en av de beste platespillerne vi har testet. Yamaha GT-5000.

Enkel å bruke

Så dette bør de kunne, skulle man mene. 

TT-S303 er neppe utviklet av Yamaha selv, men hyllevare som er merket som en Yamaha-spiller. Kvaliteten er et par hakk unna den trådløse TT-N503 (MusicCast VINYL 500), men den leveres med et avtakbart pickuphus, og armen er slett ikke det verste vi har sett i denne klassen. Den er nemlig identisk med armen i TT-N503.

Spilleren er bygget på en lett plint i MDF, med en tynn aluminiumstallerken drevet av en silikonrem. Det følger med filtmatte, kabler, støvlokk, singeladapter, og en MM-pickup fra Audio-Technica, som er ferdig montert. 

Alt man behøver å gjøre, er å montere motvekten, pickuphuset, og tre remmen over akslingen når man legger på den tynne – og udempede – tallerkenen. Følg bruksanvisningen for å stille stifttrykket. Deretter velger man om det innebyggede phono-trinnet skal brukes eller ei, så kobler man til og så er den klar til dyst. 

Med det avtakbare pickuphuset er det enkelt å bytte stift, eller å bytte ut hele pickupen. Som omtrent er det eneste man kan gjøre for å øke lydkvaliteten fra spilleren. Bortsett fra én ting.

Hastigheten kan finjusteres med to skruer på undersiden, merket 33,33 og 45 o/min. 

Det er det ikke sikkert at man må, for våre målinger viste et moderat avvik i rotasjonshastighet -0,32 prosent fra 33,33 o/min. Målingen av Wow & flutter viste et avvik på 0,47 prosent. Det er et godt resultat for en spiller i denne prisklassen, og bedre enn JBL BT Spinner, som vi nylig testet.

Lyttervennlig lyd

Pickupen fra Audio Technica kjenner vi fra andre budsjettspillere, og den vet vi fungerer godt til prisen, men den er ikke på nivå med Audio Technicas dyrere AT-VM95, eller en Ortofon 2M Red. Som vi ofte ser på platespillere i lavere prisklasse.

Spilleren er ikke særlig følsom for vibrasjoner, og resonanser er ikke merkbart så lenge den står i vater på et stødig underlag. Ikke er det mye slark i armopphenget heller. Sånn sett ligger det til rette for at man skal få god lyd fra den enkle spilleren. 

Det gjør man da også, ikke helt fyrverkeri og konfetti akkurat, men den spiller rytmisk og balansert. Lydbildet er åpnere enn fra JBL-spilleren, som bruker samme MM-pickup, men Yamaha-spilleren har ikke den dynamiske kontrasten eller basstyngden til en Rega Planar 2. Som koster det samme. 

Med spilleren koblet til en forsterker med phono-trinn, for eksempel vår referanse blant integrerte, Yamaha A-S3200, eller en referanse i lavere prisklasse – Hegel H190V, klarer spilleren fint å få liv i rytmen på Pat Methenys Are You Going With Me. Gitarklangen er litt ullen, det må sies, men musikken flyter fint ut av høyttalerne, og klangen er varm og fyldig.

Vokaler derimot, lyder litt for tilbaketrukket, og spilleren demper de største dynamiske svingningene på Dire Straits Private Investigations. Her savner jeg at slagverket både høres og kjennes. Men for all del, spilleren gjør en overbevisende jobb med å formidle musikken, prisen tatt betraktning.

Bytter man til spillerens innebyggede phonotrinn, kan alt skje. Alt avhenger selvsagt av hva man sammenligner med. MM-inngangen på A-S3200 og H190V, er av langt høyere kvalitet, enn noe innebygget phonotrinn.

Det merkes. Lydbildet faller sammen når man spiller fra det innebyggede phonotrinnet. Rytmen mister drivet, det er nesten ikke dynamisk kontrast å snakke om, og detaljer forsvinner bakover og drukner i en ullen suppe av lyd. 

Det er egentlig rart, for spilleren har åpenbare kvaliteter, de kommer bare ikke fram hvis man bruker spillerens innebyggede phonotrinn.

Konklusjon

Yamaha TT-S303 er faktisk en grei nok platespiller i budsjettklassen. Den spiller engasjerende nok når den er koblet til en forsterker med et bra phonotrinn. Det innebyggede derimot, etterlater oss med inntrykket av at det er der bare som en nødløsning. Noe man kan komme i gang med, frem til man får kjøpt et bedre phonotrinn, eller en forsterker med et godt phonotrinn. Som man absolutt bør ha om det skal være verdt å legge penger på disken for Yamaha-spilleren. Som oppleves som en Jekyll/Hyde-spiller, med en god og en dårlig side.