TEST: NAD C 589

Har vi i en tid med endeløs streaming overhodet bruk for en CD-spiller? Og har verden i så fall bruk for enda en av slagsen? Det korte svaret er ja. Det lange svaret kan du lese her.

Oppsettet av NAD C 589 er behagelig rett fram.

Når jeg tester et nytt produkt, er første prosedyre normalt å installere styringsappen, få apparatet på det trådløse nettverket og deretter hente oppdateringer til firmware og operativsystem. Det gjelder enten det handler om en musikkstreamer, en smarttelefon eller en datamaskin.

Programvaren ligger i skuffen

Men dette er en CD-spiller. Den eneste «programvaren» det er behov for, er musikkskivene man legger i skuffen.

Styringen foregår som i de gode gamle dager: via fjernkontrollen, som er forholdsvis liten, men fortsatt stor nok til å ligge godt i hånden. Og det er bare funksjonene man trenger. Det er faktisk ganske behagelig.

Når man er vant til app-styring, virker det derimot litt tungvint å måtte lese displayet flere meter unna. Men all informasjonen man trenger, står uansett på CD-coveret.

Displayet er for øvrig et 6,1 tommer fargedisplay som viser artist og tittel, hvis skiven støtter CD-text.

Bak skuffen sitter et nyutviklet drivverk som ifølge produsenten er spesielt raskt og stillegående. Og som skal klare også de litt mer slitte skivene fra samlingens mørke hjørner.

Filteret er stjernen

Tror man at det ikke er så store forskjeller på signalkilder som på forsterkere og særlig høyttalere, tar man feil.

Jeg satte NAD C 589 til det forsterkersettet jeg bruker som referanse i prisklassen, forforsterkeren NAD C 658 og effektforsterkeren NAD C 298 med DALI Rubikore 2 i høyttalerenden.

Spilleren ble koblet med RCA-kabler fra analogutgangen og samtidig digitalt med TOSLink-kabel. På den måten var det mulig å A/B-teste mellom analogdelen i C 589 og den innebygde DAC-en i forforsterkeren. Og sammenligningen er helt ren: C 589s filterteknologier virker bare på analogutgangene, mens digitalutgangene sender det rå signalet videre.

Det er to innebygde filtre. Det ene er et standardfilter av den klassiske skolen, som optimaliserer etter frekvensgang og pene måledata. Det andre er et såkalt QRONO d2a, som er utviklet med teknologi fra MQA, som NADs eier Lenbrook overtok i 2023 da selskapet hadde gått i betalingsstans.

Den gangen undret jeg meg over hva NAD skulle med det konkursboet. Nå gir det mening: Lydformatet døde, men matematikken overlevde.

Optimalisert på tid

For ordens skyld: Det er ikke snakk om en effekt som legges oppå et ellers rent signal. Enhver D/A-konvertering krever et rekonstruksjonsfilter som tegner den analoge kurven mellom de digitale målepunktene, og det matematisk perfekte filteret finnes ikke i den virkelige verden.

Spørsmålet er aldri om det filtreres, bare hvordan. QRONO d2a er bare et annet svar på det spørsmålet: et filter som prioriterer timing framfor måledata og skal minimere ringing og utglatting i tidsdomenet.

Standard er bra, men …

Standardfilteret låter ganske utmerket. Ved direkte sammenligning med DAC-en i C 658, som i likhet med C 589 er bygget rundt en ESS Sabre-konverter, spiller de to omtrent jevnt. Men C 589 får poeng for en pen følelse av rom og akustisk scene.

Det er imidlertid bare til fingeren finner knappen på fjernkontrollen som skifter til QRONO d2a.

Alt faller på plass

Og så faller tingene på plass.

Den overordnede klangen og dimensjonene på den akustiske scenen endrer seg ikke nevneverdig. Men plasseringen av instrumenter og stemmer står nå knivskarpt. Å peke ut stemmene i et kor eller de små perkusjonsdetaljene er en velkjent sport for hi-fi-nerder. Nå viser det seg at sporten hittil har blitt drevet med handicap.

Utover selve den sportslige prestasjonen (som mest egner seg til å imponere intetanende naboer og ektefeller) har den økte presisjonen en viktigere anvendelse: Musikken låter mer naturlig og engasjerende. Som om flosklene om å få orkesteret hjem i stua faktisk betydde noe.

Og det gjør musikklytting mye morsommere.

Tre desibel forsvarsverk

Den andre av de nye teknologiene, DDH (Dynamic Digital Headroom), skal fjerne klipping i transientene. Problemet er reelt nok og et direkte biprodukt av The Loudness War: Når en innspilling er mastret helt opp til den digitale smertegrensen, kan den rekonstruerte kurven mellom samplene toppe seg opptil 3 dB over full skala og klippe inne i selve DAC-en.

NADs løsning er like enkel som den høres ut: Signalet senkes 3 dB digitalt, slik at filteret får luft. Regningen betales av chippens overskudd av dynamikk, ikke av musikken. Pragmatikken er umiskjennelig NAD-sk; det er samme tankegang som i sin tid ga forsterkerne den berømte Soft Clipping.

Jeg er likevel ikke på langt nær like overbevist som med QRONO d2a. Lydnivået ligger umiddelbart en anelse lavere med DDH aktivert. Men subjektivt låter det verken verre eller bedre. Effekten er trolig større på noen – mer pressede – opptak enn på andre. Men i det minste får C 589 en logo til på bakenden.

En reell forbedring

Nye, gode CD-spillere som ikke koster en pensjonssparing, er etterhvert en sjeldenhet. En av de mest opplagte konkurrentene er Denon DCD-1700NE. Den koster akkurat det samme, og dens særlige partytriks er SACD-spilling.

Men selv om Denon-spilleren låt bra, gjorde den ikke tingene fundamentalt annerledes enn det man kan få å høre med en streamer og forsterkerens innebygde DAC. Det gjør C 589 – og for det ofrer jeg gjerne avspilling av de SACD-skivene jeg ikke har.

Plass til 500 skiver?

Hvis jeg skal peke på en mangel ved C 589, er det fraværet av digitale innganger. Når man har en så glimrende DAC om bord, virker det som sløsing at den ikke får komme andre lydkilder til gode. Noen hodetelefonutgang er det heller ikke, men det tilgir man lettere i en rendyrket kildekomponent.

Til gjengjeld har det vært en fornøyelse å grave fram CD-samlingen igjen. Kanskje er verden faktisk klar for en CD-renessanse i stil med vinylrenessansen vi har vært vitne til i mer enn et tiår.

Nå mangler jeg bare å finne ut hvor pokker man finner plass til 500 CD-er i stua.

Konklusjon

NAD C589 har vært et langt mer positivt bekjentskap enn ventet. Ikke bare en ny CD-spiller i den bedre middelklassen, men en reell nyskaping.

QRONO d2a-filteret leverer en hørbar og musikalsk meningsfull forbedring, og den fine ESS-konverteren og de balanserte utgangene gjør spilleren relevant selv i anlegg over dens prisklasse. DDH-teknologien er vanskeligere å bli klok på, men den skader ikke.

Elsker man CD-samlingen sin, er C589 en av de mest overbevisende grunnene på årevis til å holde fast ved den. Eller til å gjenoppdage den gamle kjærligheten.

Den største mangelen er at spilleren ikke har noen digitale innganger. Tenk om man kunne oppleve samme kontroll på de dagene man velger strømming i stedet for å ta seg tid til å sette på en CD.