TEST: Marantz CD 60

Salget av CD-er er på vei opp, ifølge tall fra Recording Industry Association of America  – RIAA . Tallene er ikke i nærheten av toppårene fra 1995 til 2005, og interessant nok er salget av vinyl større. Men poenget er at interessen for CD er økende. 

I tillegg har millioner av husstander verden over CD-er liggende. Noen av dem ligger trolig og støver ned på et mørkt loft, men mange av dem blir fremdeles spilt.

På en CD-spiller.

Troen på at markedet er der, ser man ofte i butikkhyllene hos velassorterte radiohandlere. Der kan man finne CD-spillere i alle prisklasser, bortsett fra de aller aller billigste, som stort sett er borte fra markedet. Det kan tyde på at de som kjøper CD-spillere er opptatt av kvalitet, først og fremst lydkvalitet, og det er nok grunnen til at det også finnes spillere helt opp i 300.000 til 500.000 kroner. 

I lys av det, fremstår Marantz CD 60 som et kupp, noe den også er. Grunnen er like enkel som spilleren, den spiller fantastisk godt til prisen. 

Det er kanskje ikke så rart. Marantz har lenge vært kjent for sine svært velspillende CD-spillere. Helt siden de forbedret Philips originale CD100 fra 1982, med CD 63, til high-end spillere som SA-10.

Den nye CD 60 koster en brøkdel av SA-10, og er en enklere konstruksjon uten SACD-avspilling. 

Spilleren ligger faktisk i det lavere prissjiktet blant moderne CD-spillere, og koster under en  tredjedel av den mer avanserte Marantz SACD 30n. Som i tillegg byr på strømming og har digitale innganger for andre lydkilder.

CD 60 har ingen ting av det. Ikke en gang digitale innganger. Hvis man ser bort fra USB-porten på fronten. Som kan brukes til minnepinner med opptil 192kHz/24-bit høyoppløst musikk. Den har dog digitale utganger, hvis man vil koble den til en ekstern D/A-omvandler.

Marantz HDAM

Men den spiller utmerket fra de analoge utgangene. Den digitale prosessen styres av en ESS 9016 M2K D/A-omvandler, og ikke Marantz egen MMM-krets som vi kjenner fra SACD 30n. Den har også Marantz varemerke, diskrete HDAM  og HDAM SA2 op-amp-moduler i den analoge utgangsdelen. HDAM SA2-modulen brukes også på hodetelefonutgangen, som har tre gain-innstillinger for at den skal kunne funke med et bredt utvalg hodetelefoner. 

Strømforsyningen bruker blant annet Schottky-dioder og har hva Marantz kaller forbedrede spenningsregulatorer, kombinert med sjenerøs kondensatorkapasitet som skal levere stabil strøm uten støy.

Ellers er CD 60 en enkel, men forbasket bra CD-spiller.

Lyden av sort silke

Med Keith Jarretts live-album Up For It i spilleren, sparket den rytmene fra Jack DeJohnettes slagverk, som hammerslag ut fra Dynaudios MSP basselement. Kontrabassen var distinkt gjengitt, og klangen fra klaveret var ikke så varm og romantisk som vi kjenner den fra tidligere Marantz-spillere. Snarere mer nøytral vil jeg si, uten at den  lyder iskaldt og klinisk, og så tett opp til lyden fra den dyrere SACD 30n som man kan komme. 

Med andre ord leverer spilleren en klang som slett ikke er blottet for hverken varme eller innsikt. Thomas Dybdahls One Day You’ll Dance For Me, New York City, åpner med en kort saksofonsolo før bandet siger inn i musikken. Marantz-spilleren får fram hornets bløte toner og klangen på opptaket med fremragende presisjon. Gitarklangen er solid, fyldig, og dynamisk. Vokalen er nesten påtrengende, men aldri hard eller skarp, og lydbildet presenteres i et stort holografisk landskap foran lytteren.

Med et par Sennheiser HD660S2 koblet til hodetelefonutgangen, med gain satt til mid, lød Dybdahls album som en varm klem, hvor man ble plassert midt i lydbildet med musikerne tett på. Det hele var en nytelse, og jeg fikk fornyet interesse for albumet, som kom ut i 2004.

Sades vokal på Soldier of Love, har den umiskjennelige klangen, samtidig gjengis basstrommen på opptaket med nesten sjokkerende kraft og dybde. Det er en autoritet i måten den takler dynamikk på, som jeg er mer vant til fra CD-spillere i langt høyere prisklasse. 

Spilleren har to digitale filterinnstillinger. Et skarpt og tregt filter (sharp roll-off, slow roll-off), som gir enten veldig kort impulsrespons, eller en sakte avrulling av impulser. Fjernkontrollen har en knapp for de to filtervalgene, så kan man jo trykke seg frem og tilbake før man bestemmer seg for hva man foretrekker. 

Forskjellen er uansett marginal.

Reference Recordings opptak fra 1990, av Copland utendørs ouverture, med Pacific Symphony Orchestra, svinger fra brakende crescendoer til så stille partier at men nesten skrur opp volumet. Marantz-spilleren viser at den har full kontroll på dynamikken, og man kan spille høyt uten at det lyder skarpt eller ubehagelig. 

Strykerne er nydelig fokusert uten at de lyder slankt, og det åpne lydbildet slipper mengder med små nyanser og detaljer ut i rommet. Det er bemerkelsesverdig til prisen, må jeg medgi.

Konklusjon 

Marantz CD 60 er enkel, men uhyre vellykket CD-spiller uten fiksfakserier. Som får CD-ene dine til å skinne igjen. Den spiller i en langt høyere vektklasse, og er rett og slett en no-brainer for de som lenge har sett etter en bedre CD-spiller, men ikke ønsker å pantsette huset for en. Noen vil sikkert savne digitale innganger, men det er ikke derfor CD 60 eksisterer. Den skal bare spille CD-er, og det gjør den bedre enn man skulle tro når man ser prislappen.