TEST: Bladelius Thor V

De av dere som har fulgt med i skandinavisk hi-fi-presse opp gjennom årene, vil vite at navnet Bladelius har dukket opp med jevne mellomrom siden begynnelsen av 2000-tallet. Særlig gjelder det selskapets integrerte forsterkere, der en av de virkelige klassikerne har vært Thor – en kraftig og elsket integrertforsterker som har kommet i en rekke versjoner siden 2003. Men da kom den som Advantage S-101 Thor, det tidligere navnet på Mikael Bladelius-produktene, før det kort og godt ble Bladelius.

Modellprogrammet har til tider vært litt uoversiktlig, og teknologien har variert mellom klasse AB, ren klasse A og klasse D. Men noe Bladelius lenge har hatt en særlig lidenskap for, har vært integrerte forsterkere som Thor.

Utgangspunktet for Thor kan nok sies å ha vært S.A.T. Amplifix, 18 kilo folkelig luksus fra 1999 og en enorm suksess da den kom som et sideprosjekt til de dyrere Advantage-enhetene. Amplifix ble solgt i over 1 000 eksemplarer, noe som absolutt ikke var dårlig for et nøkternt og utpreget audiofilt produkt til 15 000 kroner. Men da feide den gulvet med de fleste (alle?) i prisklassen, og for prisen fikk du en balansert forsterker med brutalt overdimensjonert strømforsyning. Eller hva skal man si om en 110-watts forsterker med 900 VA-transformator og 120 000 mikrofarad utjevning med luksuriøse spesialkondensatorer fra Rifa!

Styrket av suksess

Styrket av suksessen med S.A.T. begynte Mikael å satse på å utvikle en ny S-serie under det mer eksportorienterte Advantage-merket, og en av de første modellene var S-101 Thor fra 2003. Den var en videreutvikling av S-100-modellen, men bygget etter den samme grunnoppskriften: et gjennombalansert design med superkorte signalveier, lav tilbakekopling, relativt høy tomgangsstrøm og ikke minst store og raske strømforsyninger – den virkelige hjørnesteinen i Bladelius’ design.

Tre år senere kom modellen som Bladelius Thor MK II, men den fikk snart konkurranse fra den mindre Tyr, en billigere og mindre kraftig overraskende suksess som utfordret Thor så mye at det bare et år senere var på tide med Thor MK III. Modellen hadde mer effekt og enda større strømforsyning enn tidligere, og ble litt av et generasjonsskifte – både når det gjaldt kretsløp, og fordi den kunne fås enten som en ren analog forsterker med linjeinnganger, eller mer påkostet med både grammofoninngang (MM/MC) og innebygd D/A-konverter. Det var i 2010, og versjonen skulle vise seg å bli mer langlivet enn sine forgjengere. Etter en del år kom den i en modifisert variant med en bedre forforsterker, kalt Thor MK III+. I 2016 kom også Thor Evolution med vanlig strømforsyning men klasse D i effekttrinnet. Etter det har det vært litt stille om Thor, og fokuset har i stedet ligget på billigere modeller som Tyr og Brage (klasse A), eller virkelige tungvektere som Saga og de siste årene Ask og 60-kilos kjempen Oden.

Thor V fyller ett tomrom

Det har lenge vært et hull mellom disse store kraftpakkene og de to nå utgåtte innstegsmodellene. Helt til nå, med den nye Thor V, som vi prøvde i en fullastet versjon, med phono-trinn, DAC og nettverkskort. Femte generasjon har et strammere ytre sammenlignet med forgjengernes mykere utseende, og med sin store akrylfront ligner Thor mer på den større Ask.

Åpner du lokket, finner du den samme oppbyggingen som Bladelius-forsterkere har hatt i flere tiår, med signalkretsene nær inn- og utgangene og effekttrinnene vertikalt rett mot den store kjøleprofilen, som i sin tur også fungerer som en skillevegg og effektiv skjerm mot nettransformatoren. Og strømforsyningsdelen – ja, hos Bladelius er den minst like viktig som signaldelen. Her er det absolutt ikke spart på noe, og transformatoren på 2 kilowatt er til og med større enn forgjengeren Thor MK III. Faktisk like stor som Ask, selv om den nye Thor har litt færre utjevningskondensatorer og er av en annen type. Thor har delvis annen drivelektronikk, men utgangstrinnet har de samme bipolare transistorene som Ask, og effekten er bare marginalt lavere.

Forforsterkeren med JFET er i utgangspunktet den samme som Ask, men med mindre endringer. Grammofontrinnet er det samme, men med noen enklere komponenter. Begge har samme streamingkort, og D/A-kortet på 32 bits/768 kHz kan håndtere samme format som Ask, men har en enklere analogdel. Strømmingen er basert på Volumios svært åpne plattform, noe som betyr enkel tilgang til blant annet Tidal Connect, Roon og UPnP-strømming. En ekstra bonus er at en enkel data-CD-spiller/leser kan kobles til USB-porten og styres via Volumio-appen.

Hvis det står «No IP» i displayet når du kobler til nettverkskabelen, er tipset å slå forsterkeren av med hovedbryteren på baksiden og deretter slå den på igjen.

Logistikk og andre omstendigheter gjorde at vi ikke kunne beholde Thor V så lenge som vi skulle ønske. Det var synd, for rett ut av esken var det tydelig at dette robuste produktet virkelig ikke er noe å spøke med. Visst har vi gjennom årene blitt vant til at Bladelius-forsterkere har muskler og en stødig evne til å levere kraft og dynamikk. Men den nye Thor gikk et skritt videre, for i likhet med både Ask og Oden hadde forsterkeren en usvikelig evne til å lulle lytteren inn i en trygg og stabil ro, for så å eksplodere i voldsom kraft i neste sekund.

Med høyoppløst musikk kunne skiftene være betagende og få høyttalermembranene til å skyte ut som metallstempler. Det var som om forsterkerens stupbratte fundament ladet musikken nedenfra og ga høyttalerne en fjærende spenstighet.

Små 2-veis høyttalere som B&W 805 Signature eller Vivid Audio Kaya S12 hørtes plutselig tre størrelser større og mer muskuløse ut, som om de hadde blitt forsterket av servostyrte 12-ere i bunnen! Ja, musklene og trykket i bunnen var virkelig noe utenom det vanlige og ga lyden en fysisk følbar stabilitet. Så hvis mytologiske Thor hadde en hammer, har Thor V en slegge!

Thor ga også begge en lett og avslappet spillestil som fikk begge – men spesielt B&W – til å låte mer levende og engasjerende enn vi har hørt på lenge. Sammen med Vivid var spenningen og kraften til tider svimlende, og selv satt jeg mest og gliste dumt av hvor storslagent og kraftfullt de lød når Thor koblet grepet.

Ja, sammenlignet med Thor minnet vår trofaste tjener Burmester 956 Mk.2 meg om en lubben og treig bokser. Koselig, men lubben – også når Burmesteren fikk den ekstra forspenningen drevet av Thors hyperraske og tydelige front.

Atmosfærisk rom

Så selv om det selvfølgelig er Thors voldsomme kraft og fysiske tyngde som først slår deg, blir det snart klart at forsterkeren er mer enn bare et atletisk råskinn. Det er også en usvikelig evne til å produsere atmosfæriske rom med relieffaktig dybdeperspektiv og et lydpanorama langt bak høyttalerne. Ja, evnen til å få lyden til å falle helt ut av høyttaleren og meisle ut dimensjonene i opptakene kan skape en nesten spøkelsesaktig «berøringsfølelse» – slik man kan oppleve med laveffektsforsterkere i ren klasse A. Ikke verst for et kraftverk som kan ta tak i hvilken som helst høyttalerbelastning og er helt ubekymret med 600 watt i 1 ohm!

Det er heller ingenting å utsette på grammofontrinnet, der varmen, luftigheten, men også detaljoppløsningen gikk ingen hus forbi. Grammofoninngangen var også eksemplarisk støyfri. De fine klangegenskapene ble også opprettholdt via den digitale inngangen, men lyden hadde kanskje ikke helt den samme varmen som analogt. Digitalt var lyden litt skarpere, men uten å bli anstrengt eller påtrengende. Nei, omformeren holder en meget høy standard og kan lett konkurrere med separate omformere, som for eksempel nettverksspilleren Denon DMP-2000NE.

Ja, den innebygde spilleren holder også høy standard, noe som ble demonstrert da den tok opp kampen mot nevnte Denon, digitalt koblet via elektrisk koaksialinngang til Thor – der Thor-spilleren har mer av trøkket, dynamikken og detaljrikdommen (Fleetwood Mac, Don’t Stop, 24/96). Det var også lett å sammenligne og foretrekke en høyoppløst 24/96-fil fremfor vanlig 16/44.1 med Derek and the Dominos’ I Looked Away.

Og dette med et veldig godt grep på konene på de mye dyrere (gulv)høyttalerne Marten Parker Trio Diamond Edition, bør det legges til. Så allerede i løpet av den knappe uken vi hadde på oss til å bli kjent med Thor V, ble det klart at dette er et virkelig godt og velbygget prakteksemplar. Lyden er varm og fyldig uten den kulden man ofte kan oppleve i enda dyrere transistorkonstruksjoner. Thor kombinerer stabilitet og fysisk styrke med raffinert finesse, og meisler ut alt du kan ønske deg av bredde- og dybdeperspektiv – når opptakene tillater det. Når det gjelder målinger, leverer Thor V over 200 og 400 watt i henholdsvis 8 og 4 ohms laster, og 600 i 2 ohm. Høy strømstyrke og perfekt symmetri på 66 ampere i tillegg.

Bladelius Thor V kombinerer trøkk med varme og fornuftige funksjoner med modulær tenkning, der du kan spare 23 000 kroner hvis du velger den helt rene forsterkeren uten valgfrie moduler. Misunnelsesverdige funksjoner, altså – så selv om Thor V koster en pen slant, får du en fullastet forsterker som lett kan måle seg med enda dyrere konstruksjoner. Må høres!