TEST: Panasonic Lumix DC-GH6

Da Panasonic lanserte sin S-serie med fullformatkameraer for tre år siden, begynte en ganske samstemt teknopresse å snakke høylytt om døden for Micro Four Thirds. Og da det videofokuserte fullformatkameraet Lumix S1H tordnet ned fra kamerahimmelen, var det ikke få som mente at lillebroren GH5 II var MFT-formatets svanesang for videofotografer. Panasonic gjør nå prognosene til skamme, når de nå har lansert erstatteren Lumix GH6.

Omtrent like bra

Vi i Lyd & Bilde har hele tiden vært helt klare på at MFT-kameraene byr på en god del fordeler over fullformat, som gjør at de fortjener livets rett.

Teknisk sett er det nemlig ingenting i veien for at de kan ta like gode bilder. Og det fra et mindre kamerahus. Optikken behøver heller ikke være like stor og avansert for å gjøre samme nytten for en liten MFT bildebrikke, som det som trengs til en større 35 mm-brikke. Det betyr mindre å bære på, og til lavere pris for både kamerahuset, men også for objektivene.

Skal du ut i naturen og ta med deg et fullformatkamera med både tele-, makro- og vidvinkelobjektiv, i tillegg til det standard zoomobjektivet, så bør du ha en stor sekk og en sterk rygg. Og et dyrt og kraftig stativ, som håndterer den ekstra vekten. Alt blir dyrere, uten at bildene trenger å bli bedre. Med et MFT-kamera får du plass i en kameraveske, og stativet trenger nesten ikke runde kiloen.

Fordelen med fullformat

Vi ser riktignok at fullformatkameraene blir stadig mer populære for dedikerte stillbildefotografer. Spesielt til portrettfotografering er det lettere å få skikkelig dybdefølelse, med en utvidet bokeh-effekt (grunnere skarphetsdybde). Og om du planlegger å ta bilder til store utskrifter og plakater, så får du skarpere bilder helt ned på pikselnivå med et fullformat, enn et tilsvarende MFT-kamera. I teorien.

Et MFT-kamera må også gjerne litt opp i ISO-verdi i dårligere lysforhold, enn et tilsvarende fullformatkamera som har større pikseloverflate til å slippe inn lys. Men moderne bakbelyste bildebrikker har vannet ut forskjellen, og bedre prosesseringsalgoritmer har bidratt til at de beste MFT-kameraene er tett på et tilsvarende fullformat i denne disiplinen.

Video gjør forskjellen

Dersom du i tillegg til å fotografere også ønsker å bruke kameraet til å filme video, så har de mer kompakte MFT-kameraene ytterligere fordeler.

For det første er autofokusen raskere, fordi den jobber over en fysisk mindre flate. Sports- og naturfotografer som bare har ett forsøk på en skarp scene, vil ofte finne det mye enklere å jobbe med et MFT-kamera. Dessuten er det mye mindre komplisert å lage et zoomobjektiv med større zoomlengde.

Til slutt har så godt som alle videokameraer en lukker som behandler linje for linje, og ikke hele synsfeltet på én gang. Den bruker lengre tid på å «rulle over» en fullformatbrikke, enn en mindre MFT-brikke. I praksis får du derfor et større problem med lukkerforvrengning, hvor objekter ser ut til å bøye seg ved raske kamerapanoreringer. Også kjent som rolling shutter-effekten. Et håndholdt kamera zoomet langt inn kan fort by på problemer med et bilde som disser som gelé, og problemet blir enda større med fullformat.

GH6 – det mest avanserte MFT videokameraet

Derfor er det en plass for Panasonic Lumix GH6, og derfor er det også mange videofotografer som hoppet av glede da de hørte det kom. Det byr nemlig på en hel rekke video-godsaker.

For det første kan man endelig filme i 4K Cinema-oppløsning med inntil 100/120 bilder i sekundet (fps). Dette er raskere enn noe annet kamera jeg vet om i klassen, og det inkluderer det rendyrkede videokameraet Blackmagic Pocket Cinema 6K Pro. På GH6 kan du gå så langt opp som 5,7K i 50/60 fps, som gir en hel del muligheter i etterbehandling. Du kan for eksempel beskjære et utsnitt, uten å miste piksler når du eksporterer til 4K.

Du har også mulighet til å filme i inntil 5,8K i 4:3-format, i enten 24 eller 25/30 fps. Da kan du bruke anamorft objektiv, som gir bilder med ekte kino-bredformat. Bare husk å strekke bildet ut i etterbehandling, ellers ser alt sammenklemt ut.

Stort dynamikkområde med V-Log

For aller beste kvalitet og større muligheter for bildebehandling etterpå, kan du filme i V-Log. Dette gir over 12 trinns dynamikkområde, og filmer du på CFexpress-kort kan du filme i Apple ProRes og hele 800 Mbit/s bitstrøm! En LUT kan velges i kameraet for å vise bildet på normal måte på skjermen, fremfor det blasse bildet man normalt ser i log-filming.

Et annet viktig poeng med GH6, er at USB-C-kontakten kan brukes til å lagre video direkte på en ekstern SSD! Det kan være mye kjekkere enn å styre med flere minnekort, og ikke minst er lagringsplassen mye billigere. Og det er bra, for Gigabytene går fort unna når man filmer i full kvalitet.

Fullspekket av funksjoner

Som forgjengeren GH5 har GH6 ingen tidsbegrensning for opptak, her er det bare å la kameraet filme til minnekortet eller batteriet tar slutt.

Autofokusen er forbedret siden forgjengeren. Den er riktignok kontrastbasert og ikke fasebasert, som flere andre har gått over til. Systemet her er fortsatt det Panasonic kaller «depth from defocus», som tolker avstanden fra kameraet ved å gjøre en liten fokusjustering og deretter analysere hvordan bildet har endret seg. Deretter vet kameraet nøyaktig hva det skal gjøre for å få bildet i perfekt fokus. På papiret. I GH6 har man økt takten på dette siden GH5, og siden autofokus ikke har vært Lumix-kameraenes største styrke tidligere, spesielt på video, blir dette spennende.

Skjermen, som kan vippes både opp og til siden er sylskarp. I GH6 er lysstyrken vesentlig høyere enn hos S1H, og det skulle ikke forundre meg om den er den mest lyssterke skjermen jeg har sett på et system- eller videokamera! Det gir god oversikt over bildet når man filmer ute i direkte sollys, og gjør at man ikke trenger å ty til søkeren eller ekstern monitor.

Avanserte menyer

Det er ikke så rart at et kamera som kan så mye, også har ganske omfattende menyer å sette seg inn i. Hver eneste undermeny er lang som et vondt år, og det gjelder å ha tunga rett i munnen når man skal aktivere ulike funksjoner. Heldigvis er både blender og lukker enkelt tilgjengelig på hvert sitt hjul når kameraet står i Manuell-modus, og det er egne knapper for ISO og hvitbalanse. Du har med andre ord god kontroll på de overordnede funksjonene en fotograf til enhver tid trenger.

God, men ikke perfekt autofokus

Panasonic-kameraet gjør en god jobb med å holde fokus på ansikter, stort sett også håndholdt, mens man panorerer frem og tilbake mellom ulike ansikter. Det hender riktignok det glipper, og selv når man har bare én person i bildet, som går mot kameraet, er det ikke alltid kameraet klarer å holde ansiktet i fokus. En person som sitter stille foran kameraet, er derimot null problem.

I det daglige fungerer autofokusen til GH6 greit. Den er mye bedre enn i storebror S1H, men er likevel et stykke bak de beste. Det rene videokameraet Blackmagic 6K Pro har mye bedre autofokus enn GH6, det samme har MFT-konkurrenten Olympus OM System OM-1.

Autofokusen holder ikke alltid jevnt fokus, men slipper og griper tak om hverandre. Det er ikke minst synlig ved høyhastighetsvideo gjort om til saktefilm. Vanndråper fra en dryppende kran filmet i 4K 100 fps sakket ned til 25 fps viser at det vingler litt mellom hver bilderamme. Ikke for det, saktefilm er fortsatt kult, også med GH6! Og ekstra kult er det at kameraet også fanger lyd når man filmer i høyhastighet, slik at det er mulig å ha med lydsporet på saktefilm. Likevel, denne vinglingen i autofokus er et aldri så lite irritasjonsmoment.

Fantastisk bildestabilisering

Den innebygde 5-akses bildestabiliseringen i kameraet fungerer utmerket, og det blir enda bedre sammen med den ekstra stabiliseringen i et objektiv som Panasonics Leica-godkjente 12-60 f2.8-4.0 zoomobjektiv (H-ES12060). Du kan filme håndholdt mens du går, og fremdeles få superstabil video som man normalt kun får til med gimbal.

Flott til foto

Dette er selvsagt ikke bare et videokamera, og jeg vil nok tro mange også vil kjøpe GH6 for sine fotoferdigheter. Og kameraet har mange muligheter, og tar nydelige bilder. Kameraet tar støyfrie bilder fra opptil 1600 ISO, mens det fra 3200 så smått begynner å komme til syne. 6400 fungerer greit nok, mens 12800 blir i overkant mye støy. 25600 vil du ikke bruke.

Høyoppløste bilder

Ikke minst byr det på High Res-fotografering i håndholdt tilstand! Så kraftig er dette kameraet, at du ikke lenger trenger stativ for den type fotografering. Og funksjonen er nå enkelt tilgjengelig på venstre hjul, i stedet for å måtte hente den frem i menyen.

Prinsippet er at kameraet lynraskt tar flere eksponeringer av det samme utsnittet, mens bildepanelet flytter ørlite på pikslene mellom hver eksponering. Deretter settes det sammen til et enkelt bilde, som kan være hele 100 megapiksler stort! Alt dette skjer i kameraet, så du får et fikst ferdig JPG eller RAW (eller begge) bilde direkte på bildebrikken.

Og det funker! Tar du bilde av et objekt i ro, kommer det frem langt flere detaljer i bildet. Det oppstår riktignok noen artefakter om det er bevegelse i bildet, men man kan helt fint ta bilde håndholdt, og få det superskarpt. Du kan ikke zoome helt inn i bildet piksel for piksel og forvente å ikke se forvrengninger, men i praksis kan du minst lage en 50% forstørrelse i forhold til normalmodus. Dessuten fungerer High Res-foto glimrende til å fjerne bildestøy i mørke omgivelser.

75 bilder i sekundet

Kameraet kan ta hele 75 bilder i sekundet, av objekter i bevegelse. Kjekt om du skal ta bilder av sportslige begivenheter eller raske dyr i naturen. Dessverre fungerer ikke autofokusen da, så bildene blir ofte uskarpe. I vanlig Continuous autofokus-modus får du 6-7 bilder i sekundet, som til gjengjeld er skarpe. Dette er rundt halvparten av skuddtakten til fullformatkonkurrenten Canon R6, og milevis unna Olympus OM-1.

Konklusjon

Panasonic Lumix DC-GH6, som er dets fulle navn, er en kjærkommen etterfølger til GH5. Med høyere bildefrekvens på de høyeste videooppløsningene, mulighet for lagring av ProRes direkte på minnekort, og dessuten knivskarp video og stillbilder. Og med enkelt tilgjengelig High Res bildemodus, for 100 megapikslers oppløsning. Og det fungerer overraskende bra!

Kameraet er en drøm på de fleste områder, når du har blitt vant til menyene. I mange tilfeller tar det like god video som et fullformatkamera, og det er mer brukervennlig. Men vi skulle gjerne sett en enda bedre autofokus. Den kan du ikke stole 100 prosent på, fungerer ikke til actionfotografering, og er eneste grunn til at vi trekker én stjerne.