TEST: Ricoh GR IV

Helt siden det aller første GR-kameraet ble presentert i 1996, har det lille kameraet vært mange fotografers favoritt kompaktkamera. En skarp vidvinkel med fast brennvidde og god lysstyrke i et lommevennlig format, ble en umiddelbar suksess. 

GR-serien ble digital knappe 20 år senere, og suksessen fortsatte i så stor grad at det ble vanskelig å få tak i et GR Digital. Slik er det dessverre også med det nye GR IV, som er den aller nyeste modellen i GR-serien. 

Ricoh GR IV er et nytt kamera, selv om det ser nesten identisk ut med forgjengeren.

På innsiden sitter det en ny 26 MP bakbelyst CMOS-bildebrikke i APS-C-format, som sender data til en ny GR Engine 7 prosessor. Foran har kameraet en oppdatert utgave av vidvinkelen fra forgjengeren GR III, fremdeles 28mm og blender 2.8, men med redesignet optikk. Et nytt asfærisk element er et av 7 linseelementer, fordelt på fem grupper.

Ricoh har lagt på et UV- og IR-belegg på det fremre linseelementet, som også har fått et antistatisk belegg som støv ikke setter seg så lett fast på. Dette har også en ultrasonisk vibrasjon, som rister løs støv som eventuelt måtte komme i nærheten av bildebrikken.

Ligger godt i hånden 

Det lille kameraet er slanket siden sist, og smyger seg lett inn i hånden, og et trykk på strømbryteren gjør kameraet klart på halvsekundet. Det er bildestabilisering på innsiden, og en fastmontert pekeskjerm på utsiden. Kameraet har blitssko, men ikke blits, og mangler søker, men begge deler kan kjøpes som ekstrautstyr, og passer i blitsskoen. 

Under programhjulet er det plassert en +/- knapp for eksponeringskompensasjon, og knapper og innstillingsratt kan konfigureres etter ønske.

Kameraet har også snapfokus, hvor man velger en fast fokusdistanse mellom 30 cm og fem meter, i 7 trinn, pluss uendelig, og da låser kamera fokus til den valgte avstanden. Skarphetsdybden regulerer man så med et av innstillingshjulene. 

Det er også mulig å bruke normal autofokus, og overstyre den ved å trykke utløseren helt ned til den predefinerte fokusdistansen, så kalt Full Press Snap.

Det er også tre valgbare oppsett for programautomatikk. Normal, og et som prioriterer maks skarphetsdybde, det andre minimal skarphetsdybde. Det er 14 innstillingsvalg for ulike filter- og filminnstillinger (Vivid, Mono, Bleach, Retro osv.), inklusive to for video. Man kan lagre sine egne foretrukne innstillinger i skjermmenyen og lagre dem som User 1 til 3 på programhjulet på toppen av kameraet. Det er også et totrinns ND-filter her.

Man kan også zoome inn digitalt i to trinn, tilsvarende 35 eller 50mm brennvidde, og kameraet kan bruke Ricohs 21mm vidvinkelkonverter som er ekstrautstyr sammen med en GA-3 adapter. Da trenger man en optisk søker – GW-4 – med markeringer for 21mm brennvidde, så er det bare å finne landskap, eller arkitektur og utfordre en selv med ekstrem vidvinkel.

Bildekvalitet 

Det kompakte kameraet i gummiert magnesium, har en kortplass for microSD, men det har 53 GB internminne, som rekker langt for de fleste av oss.

Kameraet kan styres med én hånd, og den lyssterke skjermen fungerer godt i dagslys, men det hadde utvilsomt vært en fordel med en vippbar skjerm. Man kommer enkelt til de mest brukte funksjonene med den ene hånden, og skifter raskt innstillinger med knapper, eller den andre hånden på pekeskjermen.

Det integrerte objektivet med 28mm brennvidde, er forbausende skarpt på alle blendere, også i hjørnene. Det er litt fortegning her naturligvis, og moderat vignettering på blender 2.8, men ellers er skarphet og kontrast fortreffelig.

Bildedynamikken er strålende, det er lite støy på de fleste ISO-verdier over 800, og bare moderat fra 3200 ISO. Bildekvaliteten fra RAW-filer gir fotografen mye å gå på, men jpeg-filene har i overkant mye støydemping på høy ISO. Heldigvis kan man stille inn mengden støydemping fra null til mye, i skjermmenyene, for alle ISO-verdier.

Kameraets autofokus er for det meste lynrask, det er tross alt ikke så mye som skal flyttes på her, men følgefokusen henger ikke alltid med i varierende lys, spesielt innendørs hvor det fjerne er litt lav belysning. Snapfokus er genialt i mange situasjoner, og gatefotografer vil utvilsomt vite å sette pris på den.

Konkurrenter

Det er ikke mange konkurrenter til kompaktkameraer i denne klassen. Tross at etterspørselen har tatt av det siste året. Den nærmeste konkurrenten er Fujifilm X100VI, et mer komplett kamera med mye endrede videoegenskaper. Men det er større, tyngre og dyrere. Sony RX100VII er et mindre kamera med zoom, som ikke har bildekvalitet i nærheten av GR IV, og det gjelder for så vidt Canon Powershot G7 X III. Også det med zoom, og som i likhet med RX100VII, er et mindre kamera med en 1-tommers bildebrikke. Til en lavere pris.

Her skal det også nevnes at det finnes to varianter av GR IV. GR IV HDF, og GR IV Monochrome. Som navnet avsløre er sistnevnte uten lavpass- og fargefilter, og følgelig er et sorthvittkamera. Mens HDF-utgaven er utstyrt med et diffusjonsfilter i stedet for et ND-filter, som slører til høylys i bildene til et kledelig ‘tåkete’ utrykk. 

Konklusjon

Ricoh GR IV er et lommevennlig kompaktkamera med en ny 26 MP bakbelyst CMOS-brikke og et oppdatert 28mm vidvinkelobjektiv. Kameraet har bildestabilisering, en fastmontert pekeskjerm, og kan styres med én hånd. Bildekvaliteten er utmerket, med skarphet, kontrast og dynamikk, og autofokusen er rask, men følgefokusen henger etter i varierende lys. Det er rett og slett et av de mest anvendelige kompaktkameraene der ute, spesielt for fotografer som vil ha et kamera som går i lommen, og som leverer høy bildekvalitet i alle situasjoner.