TEST: Tamron 35-100mm F2.8 Di III VXD

Kanskje er det fordi de fleste ønsker seg en lyssterk zoom som ikke er kjempedyr, eller kanskje er det bare fordi noen hos Tamron følte seg nostalgiske en dag. Kanskje er det en kombinasjon av begge, for Tamrons nye 35-100mm, er en ganske sjelden zoom i dagens marked.

Slik har det ikke alltid vært. I gamle dager da kameraer var analoge med mekanikk på linje med et urverk, var akkurat denne brennvidden veldig populær. 35mm dekket behovet for en skarp vidvinkel, da alternativene var en 28mm med mye fortegning og vignettering. I den andre enden var 100mm mer enn nok til å kunne kalles tele, og perfekt for portretter.

Dessuten var det mulig å lage en 35-100 kompakt, lett, og relativt billig.

Det er akkurat det Tamron har gjort med den nye 35-100mm F2.8 Di III VXD. Som foreløpig bare finnes for Sony og Nikons kameraer med hhv. E- og Z-fatning.

Med 2,8 som største blenderåpning, er objektivet også lyssterkt, og 100mm f2,8 er aldeles utmerket for portretter for eksempel.

Kompakt og lett

Med vekten rett under 600 gram og en lengde på 12 cm, er det hendig og enkelt å ta med på reise. Mange vil ikke ha behov for noe ekstra objektiv. Med mindre man skal på safari i Afrika og trenger en 300mm. Landskapsfotografer vil innvende at 35mm ikke er bredt nok, men de har trolig ikke hørt om Ansel Adams. Som sjelden eller aldri tok landskapsbilder med bredere brennvidder enn 30mm.

Som alle moderne zoomobjektiver fra Tamron, er dette utstyrt med deres VXD fokusmotorer, men ikke med bildestabilisator. Her er man prisgitt kameraets egen stabilisering. 

Den optiske konstruksjonen består av 15 elementer fordelt på 13 grupper. To av dem er avanserte asfæriske linseelementer. Et annet er et normalt asfærisk element, og så er det to ED-elementer på innsiden (Extra-low Dispersion), som demper kromatisk aberrasjon. 

Tamron Lens Utility app

Betjeningen er temmelig enkel. Det er en zoomring her naturligvis. Og en ring som kan brukes som fokusring, eller blenderring, samt en programmerbar knapp på siden. Hvordan alt dette skal oppføre seg, kan man selv stille inn i en app. Det finnes nemlig en Tamron Lens Utility app. Der kan man blant annet stille inn foretrukken funksjon, legge inn fokussekvenser, og styre fokus og blender. Appen installeres på mobilen, og så bruker man en USB-kabel koblet til objektivet, for å gjøre endringer.

Det finnes også en trådløs USB-adapter, som fungerer med appen. Her skylder jeg å gjøre oppmerksom på at noen av funksjonene i appen kun gjelder for Nikon-kameraer.

Astrofotografer kan for eksempel fininnstille fokuspunkter, og man kan forhåndsdefinere fokuspunkter til videosekvenser. For eksempel når man panorerer eller zoomer under opptak.

Fine greier, men til syvende og sist er den optiske ytelsen viktigere. Tamron-objektivet skuffer heller ikke her.

Fortegning og vignettering 

Råfilene fra Sony-kameraet jeg brukte under testen av objektivet, viste at objektivet har synlig puteformet fortegning på 35mm. Det er også litt, men ikke skjemmende vignettering – lysstap – på f2,8, men både det og mesteparten av fortegningen  forsvinner gradvis mellom blender 4 og f5,6.

Zoomer man inn, forsvinner fortegningen, før den dukker opp som tønneformet fortegning på 100mm. Alt dette, inkludert vignetteringen, vises ikke på jpeg-filene, og råfilene kan enkelt korrigeres med et tastetrykk i etterbehandling.

Skarphet

Det er opplest og vedtatt at en zoom aldri kan ha like god skarphet som en fast brennvidde. Men Tamron-zoomen skuffer neppe noen. Skarpheten er jevnt god også på 35mm f2,8, enda bedre på f4, og 50 eller 70mm uansett blender, ser virkelig bra ut på skjermen. Det samme gjelder 100mm og full åpning. Hvor det er lite diffraksjon om noe i det hele tatt, mellom f2,8 og blender 11. 

Fokus og bokeh

Autofokusen er lydløs og lynrask, og det er bare moderat med fokuspusting når man endrer brennvidde. Den ettertraktede bokeh-effekten, spesielt på 100mm og f2,8, ser bra ut rett ut av kameraet. Det er litt ujevn tegning av lyspunkter i kantene, men bokeh-effekten fungerer utmerket på portretter når man zoomer inn til 100mm. 

Med en nærgrense på 22 cm, er Tamron-zoomen slett ikke verst som makroobjektiv. Hvor det eneste minuset er at fokusringens minimale motstand kan gjøre det litt vanskelig å stille helt presis fokus. 

Konklusjon

Tamrons nye 35-100mm F2.8 Di III VXD zoomobjektiv er kompakt, lett og lyssterkt, perfekt for portretter og reiser. Objektivet har god optisk ytelse med jevn skarphet, rask autofokus og fin bokeh-effekt. Tamron Lens Utility app gir mulighet for tilpasning av betjening og fokusfunksjoner. Det har faktisk meget god nærgrense også, men det er den gunstige prisen og den fine optiske ytelsen som gjør dette til et attraktivt valg for Sony- og Nikon-fotografer.