test: Panasonic Lumix S1

Det perfekte allroundkameraet

Panasonics billigste fullformatkamera kan være det beste valget for seriøse fotografer.

Karakter
Panasonic Lumix S1

Lyd & Bilde mener

Fenomenalt god skarphet og fargegjengivelse. Klassens beste søkerbilde, solid bygget med gjennomført ergonomi og gode videoegenskaper.
Stort, tungt og avansert kamera. Moderat skuddtakt.
  • Type: 24 Mp fullformat systemkamera
  • Optikk: L-Mount
  • Skjerm: 8 cm LCD, 2,1 Mp billedpunkter
  • Søker: OLED 5,76 Mp, 0,78, 0,74, 0,7 x forstørrelse
  • Serieopptak: 9 bilder/s
  • Video: 4K/60p, 150 Mbps
  • Tilkoblinger: Mikrofon inn, hodetelefon ut, USB 3.1, HDMI 4:2:2 8-bit, fjernkontroll
  • Batteritid: 380 b/lading
  • Mål/vekt: 149 x 110 x 97 mm / 1020 g
  • Høydepunkter: Vippbar pekeskjerm, Bluetooth, Wi-Fi, 6K/4K-stillbilder, 4:2:2 8-bit HDMI, USB-lading, værtetting, belyste knapper, bildestabilisator, SD og XQD-kort
  • Web: panasonic.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 26990 kr

Markedet er overfylt av nye kameraer, og det er de såkalte fullformatkameraene som dominerer. Speilløse sådan. Som Sonys godt etablerte alpha-serie, Canons ferske R-serie, Nikon Z-serien, men også Panasonic Lumix S-serien.

Sistnevnte kom overraskende på de fleste. Panasonic har som kjent lang historie med speilløse kameraer i Micro Four Thirds-formatet. Da de sammen med Sigma og Leica annonserte L-Mount alliansen i 2018, tok de markedet på sengen.

Panasonic mente alvor, og viste frem to fullformat systemkameraer, basert på Leicas SL-fatning, og kalte det nye kamerasystemet Lumix S. De to kameraene er så like at det er umulig å se forskjell på dem, uten å kikke på logoene.

De to Panasonic-kameraene er nesten identiske tvillinger. Foto: Lasse Svendsen

De er grunnleggende like teknisk også, med ett vesentlig unntak: Der Lumix S1R har en 47 megapiksler fullformat bildebrikke, med mulighet for en høyoppløst modus på 187 Mp (!), har Lumix S1 24 Mp. Med en hi-res-modus på 96 Mp. Mer en tilstrekkelig altså.

Søker, skjerm, knapper, ratt, skuddtakt, fokussystem og stort sett alt annet, er identisk på de to kameraene.

Men de henvender seg til to ulike typer fotografer. S1R er kameraet for de som søker etter ekstrem oppløsning, som landskapsfotografer, men også til arkitektur, reklame og andre jobber hvor høyest mulig oppløsning og best mulig bildedynamikk er en fordel.

Med 24 Mp er ikke S1 noe leketøy, særlig ikke om man velger 96 Mp-opptak, men Panasonic har rettet kameraet mer mot allroundfotografene. Og video.

Bedre videoegenskaper

For de som ikke trenger 47 og slett ikke 187 Mp, er S1 et bedre valg. De sparer man ikke bare 10.000 kr, man får også et kamera med litt bedre videoegenskaper.

Mens Lumix S1R pakker sammen pikslene for å lage 4K60p video, og beskjærer utsnittet, kan S1 levere 4K/30p fra hele bildeflaten, eller 4K/60p hvis man beskjærer til APS-C-format. Kameraet kan også levere 4:2:2 8-bit 4K-video til en ekstern opptaker via HDMI, og det kan oppgraderes til 10-bit V-Log-opptak.

S1 har også støtte for både HLG still, og HLG video, som gir større dynamikkomfang på HLG-tilpassede skjermer, som Panasonics dyrere TV-er.

Valget er enkelt dersom man ikke trenger 187 megapiksler. Foto: Lasse Svendsen

Større og tyngre

Selv om de ikke er helt lik Lumix S1 på alle områder, finner man de likeste kameraene med tilsvarende oppløsning i Sony a7 III, Nikon Z6 og Canon EOS RP. Til dels. Side om side, ser man kjapt at Panasonic-kameraet er større. Mye større. Panasonic sier at det er fordi de ville lage kameraet så robust som mulig.

Det virker også svært robust. Den hengslede pekeskjermen, til og med batteriluken, er festet så godt at man får et godt inntrykk av solid kvalitet. Det røslige kamerahuset er også værtettet på omfattende vis, og i motsetning til et Sony a7 III, er det god plass til knapper og ratt med størrelse på. Å betjene kameraet med hansker f.eks. er ikke noe problem.

Bildestabilisator

Det er også plass til en innebygget femaksers bildestabilisator, som beveger bildebrikken, og kompenserer opptil 5,5 trinn og kan anvendes sammen med optisk bildestabilisator, for opptil seks trinns kompensering. Søkeren med 5,76 Mp oppløsning, er større og skarpere enn hos noen av konkurrentenes kameraer.

Søkerens forstørrelse på 0,78 x kan endres til 0,74 eller 0,7 x forstørrelse, og OLED-panelet opererer med 120 Hz frekvens, og har hele 10.000:1 i kontrast.

Kameraet har også en Panasonic-spesialitet, nemlig 4K-stillbilde opptil 60 bps og 8,3 Mp, eller 6K-stills som gir 18 Mp bilder fra 30 bps serier. Det har også Pre-burst hvor kameraet tar bilder så lenge utløseren er halvveis nedrykket, og lagrer de siste når utløseren trykkes helt ned.

Samme skuddtakt

Det er ingen forskjell i skuddtakt på Lumix S1R og S1. Pussig nok. Man skulle tro skuddtakten var høyere på S1, siden filstørrelsen fra 24 Mp er mye mindre enn fra 47 Mp. Takten er nemlig den samme, med ni bilder per sekund i serie, eller seks med fokus på hvert bilde. Men S1 har større buffer som tåler cirka 90 råfiler eller 999 jpeg-filer i serie, før kameraet stopper, mens S1R stopper på 40 råfiler og 50 jpeg-filer.

Kameraene har ISO-følsomhet så lav som 50 ISO, men S1R stopper på 51200 ISO, mens S1 har utvidbar ISO-følsomhet helt til 204.800.

Programmerbart

De to kameraene S-serien har omfattende innstillingsvalg i den komplekse skjermmenyen. Det virker som om Panasonics ingeniører har tenkt på alt, og litt til. Det er knapt en knapp, bryter eller ratt, som ikke kan konfigureres slik man ønsker. Kameraet har som nevnt god plass til store knapper, og mange av dem kan faktisk deaktiveres med en bryter til venstre for søkeren. Man kan også hvilke knapper det skal gjelde.

Det er også mulig å ha permanent belysning i statusskjermen, og på noen av knappene bak. Praktisk for både landskap- og konsertfotografer, som da kan se knappene for bildevisning, Q-menyen (hurtigmeny), returknappen, display- og sletteknappen.

Kameraet har også en programmerbar styrepinne (joystick), som brukes til å flytte fokuspunkter med. Skjermen er hengslet tre veier slik at den kan vippes ut, opp, ned, og den kan også vippes opp når man holder kameraet vertikalt, med grepet opp.

Autofokus

De to Panasonic-kameraene deler autofokussystemet med 0,08s fokushastighet, og 225 fokuspunkter som er følsomme ned til -6 Ev.

Med Lumix S 50/1.4 og 24-105/4, var fokusreaksjonen lynrask også innendørs i lite lys, men med 70-200/4 hendte det at kameraet slet med å finne fokus, når kontrasten falt i dunkel belysning. Det gjør serieopptak bare delvis egnet til motiver med raske bevegelser.

Jeg vil ikke påstå at S1 er noe actionkamera, slik f.eks. Lumix G9 er det, men jeg opplevde autofokusen generelt som både kjapp, presis og med god evne til å følge bevegelige motiver. Man kan også velge øye-, kropp- eller dyredetekterende autofokus. Og akkurat som på Lumix S1R, er kameraet er opplært til å gjenkjenne levende motiver som mennesker og dyr, og viser området autofokusen dekker med rammer i søkeren og på skjermen.

Klasseledende kvalitet på søkeren. Foto: Lasse Svendsen

Bilde- og videokvalitet

Det man mister i detaljoppløsning sammenlignet med S1R, tar S1 igjen på bildestøy. Kameraets støydemping er fremragende og det er bare marginalt med synlig støy opp til 6400 ISO. Det er fullt mulig å få et godt resultat på 12800 ISO, og selv om kornstøyen er mer synlig på 25600 ISO, kan bildene ofte brukes med litt etterbehandling.

Setter man kameraet på stativ og stiller det til hi-res-modus og 96 Mp, øker detaljskarpheten merkbart. Med Lumix S 50mm blir bildene så skarpe at det stort sett bare er mellomformatkameraer på mer enn 100 Mp – og Lumix S1R, som kan matche S1.

Akkurat som på S1R er fargegjengivelsen også her bedre, og den beste jeg har sett fra noe Panasonic-kamera på jpeg-bilder. De alltid vanskelige hudtonene, er nydelig tegnet her, og det er i grunnen bare Fujifilm GFX 50S og Nikon Z7, som egentlig matcher fargegjengivelsen til Lumix-kameraet.

Bildedynamikken er på høyde med de to beste vi har testet, nemlig Sony a7r III/a7 III og Nikon Z7/Z6.

Videokvaliteten i 4K, er så bra som man kan få det med dagens flaggskipkameraer. Skarpheten og dybden i filene er fremragende, og det er relativt beskjedent med rolling shutter. Det finnes dog noen synlige artefakter, f.eks. på panorering, hvor kameraet ikke klarer å fange detaljene like godt når kameraet beveges.

En av de mange vinklene hvor man ikke ser forskjell på Panasonic Lumix DC-S1 og S1R. Foto: Lasse Svendsen

Konklusjon

Panasonic Lumix S1 er det mest komplette allroundkameraet, blant de nye fullformat, speilløse systemkameraene. Det er bra på absolutt alt, og så tillitvekkende bygget at proffotografene knapt kan ønske seg noe mer. Det er også klassens største og tyngste, og langt fra raskest på markedet. Men det er heller ikke rettet mot sport, eller noen lommevennlig reisekamerat. Lumix S1 er seriøst verktøy for seriøse fotografer, som velger kameraet for bilde- og videokvaliteten. For mange av dem, er dette et bedre valg enn det dyrere S1R.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.