gruppetest: Objektivguide

Guide til valg av kameraobjektiver

Glasset er viktigere enn megapiksler, så her er en kjapp guide til de vanligste kameraobjektivene.

De små objektivene som følger med de fleste systemkameraer, er et godt verktøy å starte fotohobbyen med. Men de har mange begrensinger, og den optiske kvaliteten er sjelden tillitvekkende positiv.

Men hva skal man velge, hvis man trenger noe annet enn standardobjektivet? Svaret er at det kommer an på hva man skal fotografere.

Landskap og dyrefotografering krever forskjellige egenskaper av objektivene. Det samme gjør portrettfotografering, og action.

Kort sagt, det finnes knapt ett objektiv som er like godt egnet til alt. Så her følger en guide til de aller vanligste objektivene, og begrepene det er nyttig å kunne.

Den optiske konstruksjonen i et typisk portrettobjektiv.

 

Faste brennvidder og zoom

Et kamera med zoom er for mange et opplagt valg. Med zoom kan man endre bildevinkel på et blunk, og gå fra landskapsbilder til portrett uten å bytte objektiv. Det finnes korte zoomer, lange zoomer, vidvinkelzoomer og telezoomer. Alt etter hva man skal bruke zoomen til.

Ulempen med en zoom er som regel størrelsen og vekten. Det er heller ikke vanlig med ekstrem lysstyrke, noe som reduserer brukervennligheten i lite lys.

De virkelig lyssterke zoomene med større blender enn f2.8, koster mye mer, og er attpåtil enda større og mer klumpete.

Objektiver med faste brennvidder, kan være lette, kompakte og rimelige. En 50mm blender 1.8 eller tilsvarende, koster et par tusenlapper. Ofte er bildekvaliteten bedre på faste brennvidder. Bedre lysstyrke, bedre skarphet, mindre fortegning og lavere vignettering (lysstap i hjørner), gjør fastoptikken til manges førstevalg.

Brennvidder

En typisk standardzoom dekker gjerne 24mm vidvinkel til 85mm (kort) tele.

Telezoomen dekker fra 70-200mm, og mer, feks 100-400mm, mens vidvinkelzoomen dekker brennviddene 16-35mm. Eller 14-28mm.

Et kjent og kjært begrep, er den såkalte superzoomen. Et godt kompromiss for de som vil ha alt i ett objektiv. De dekker typisk 18-200mm, men har moderat lysstyrke og variabel ytelse.

En 50mm regnes som normalobjektiv, fordi bildevinkelen ikke gir noen avvikende perspektivfortegning.

 

Mens normalobjektivet gjerne tilsvarer 35-50mm, er en vidvinkel 28mm eller lavere, men husk at kortere brennvidder gjerne gir mer fortegning og vignettering.

En 85-135mm er perfekt til portretter fordi man kan få både smal skarphetsdybde og nær null perspektivfortegning.

Alt over 200mm er teleobjektiver som trekker motivet nærmere. Praktisk både til sport, dyreliv og naturfotografering.

Spesialobjektiver

Til helt spesielle oppgaver, finnes det helt spesielle objektiver. Det mest kjente er kanskje makropbjektivet, hvis viktigste egenskap er muligheten til å komme ekstremt nært innpå motivet.

Makroobjektivene brukes ikke bare for å forevige blomster og bier, men er fine til å fange små detaljer, gjerne i naturen hvor makroobjektivet kan åpne opp en helt ny verden for fotografer. Nærgrenser ned til noen få cm, er vanlig for makroobjektiver.

Fisheye, eller fiskeøyeobjektiver, har gjerne 180 graders bildevinkel og bildene blir som regel sirkulære. Slike objektiver brukes ofte av interiørfotografer som retter opp linjene etterpå, og er egnet til spektakulære landskapsbilder, og kreative oppgaver.

Den kanskje særeste kategorien spesialobjektiver, er tilt og shift-objektivet. Med slike kan fotografen forskyve objektivet, og vippe eller bøye det for å flytte fokusplanet i motivet. Et T&S-objektiv (PC for Nikon), brukes til landskap, og arkitektur, og retter opp fallende linjer. Også kalt perspektivkorreksjon.

Et kamera med utskiftbar optikk er mer anvendelig, fordi man kan bytte til objektiver som passer bedre til det man skal fotografere.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Superb reisezoom for Sony

Hvis man kan gi avkall på litt lysstyrke,er dette Sony-zoomen man skal ha.

Lyd & Bilde mener

Stillegående, raskt og skarpt. Sonys beste allroundzoom.
Vignettering på største blender, ‘bare’ blender 4.
  • Type: 24-105mm zoom
  • Lysstyrke: f4
  • Nærgrense: 38 cm
  • Filterdiameter: 77 mm
  • Linseelementer: Totalt 17, 14 grupper
  • Mål/vekt: Ø 83 mm, 113 mm, 663 gram
  • Annet. Solblender, optisk bildestabilisator
  • For: Sony FE fullformat sony.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 13198 kr

Med god lysstyrke og et veldig anvendelig zoomområde, har Sony-fotografer endelig fått, det ene objektivet de trenger til allroundbruk. La gå, lysstyrken på f4, er ikke veldig imponerende, men den er den samme uansett brennvidde. Som forøvrig strekker seg fra 24mm vidvinkel, til 105mm tele.

Sony-zoomen er relativt kompakt til å være tilpasset Sonys fullformatkameraer i alpha-serien. Den er også velbygget or relativt lett, med bildestabilisator integrert, og solblender i esken. Det finnes av/på-bryter for bildestabilisatoren, og en knapp for fokuslås.

Sammen med a7r III er autofokusen kjapp og presis. Også på videooptak, hvor man kan glede seg over en nesten lydløs fokusmotor.

Den optiske ytelsen er svært god for en fire ganger zoom, men man ser lysstap – vignettering – i hjørnene på største blenderåpning, og 24mm brennvidde. Vignetteringen avtar raskt når man blender til f5,6, og er nesten ikke synlig fra 50mm brennvidde. Råfilene viser tydelig tønneformet fortegning på 24mm, men det er ikke verre enn at det enkelt lar seg korrigere. Igjen, fra 50mm er det minimal puteformet fortegning. Også på 105mm.

Skarpheten er også av høy klasse for en zoom av denne typen. Det er ikke lett å skille den fra Sonys FE 28-70mm f2.8, og sett bort fra 24mm og blender 4, er skarpheten stort sett jevn over hele bildeflaten. Diffraksjon inntrer på minste blender og demper skarpheten, særlig på 105mm, men ikke nok til at det er noe å trekke for.

Kromatisk feilbrytning er også godt kontrollert, og for de som ønsker å bruke objektivet på portretter, er det godt å vite at det tegner mykt nok på 105mm og f4, til at man får fin-fin bokeh (diffusert bakgrunn).

Sony FE 24-105mm F4 er ikke bare det mest anvendelige allroundobjektivet til Sonys a-serie, det er også et av de beste. Selv om det optisk sett ikke er bedre enn FE 28-70mm 2.8, er det et mer praktisk reiseobjektiv. Som med bildestabilisator, værtetting og fire ganger zoom, er egnet til hva det skal være.

Spesialobjektiv for portretter

Hvis man kan gi avkall på litt lysstyrke,er dette Sony- zoomen man skal ha.

Lyd & Bilde mener

Stillegående, raskt og skarpt. Sonys beste allroundzoom.
Vignettering på største blender, ‘bare’ blender 4.
  • Type: 100mm teleobjektiv
  • Lysstyrke: f2.8 (T5.6)
  • Nærgrense: 57 cm
  • Filterdiameter: 72 mm
  • Linseelementer: Totalt 14, 10 grupper
  • Mål/vekt: Ø 85 mm, 118 mm, 700 gram
  • Annet. Solblender, værtetting, optisk bildestabilisator
  • For: Sony FE fullformat
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 18990 kr

Sony har tre fremragende portrettobjektiver til sine Alpha-kameraer. Lyssterke objektiver med god optisk ytelse, alle i området 85 til 135mm. Klassiske portrettbrennvidder. Men det fjerde og nyeste i rekken, er det mest spesielle. Med en unik egenskap som gjør det spesielt godt egnet til portrettfotografering.

Brennvidden er 100mm, et fint kompromiss mellom 85 og 135mm, og perfekt for Sonys fullformatkameraer i alpha-serien. Det som skiller denne fra de andre, er STF-forkortelsen, som betyr at fotografen kan justere mykheten i det defokuserte området. Og få motivet til å fremstå enda klarere. Smooth Transfer Focus heter det, og sammen med et apodiseringselement (APD), kan man få veldig myktegnende konturer.

Se 11 buede blenderlamellene hjelper også, og holder man seg mellom blender T5.6 (f2.8) og 8 (STF-området), blir portrettene enestående kule. Blenderringen er elektonisk, men kan stilles i trinn, eller sømløst og lydløst. Sistnevnte er spesielt praktisk under videoopptak.

Objektivet har også innebygget optisk bildestabilisator, som kan slås av når kameraet står på stativ, og en knapp for fokuslås. Skarpe øyne vil legge merke til en makrobryter, som reduserer nærgrensen til området mellom 57 og 100 cm.

Den komplekse konstruksjonen er værtettet, virker solid bygget, og yter veldig bra på alle blendere. Det er ikke Sonys aller, aller skarpeste objektiv, men det er heller ikke meningen.

Skarpheten er aller best – og nesten på nivå med Sonys 90mm makro – fra T5.6 til T16 i sentrum, og aller skarpest i kantene fra T6.3 til T11. T-verdiene speiler lysgjennomslippet objektivet har med APD-elementet. Som fungerer som et gradert filter og reduserer lysgjennomgangen.

Kromatisk feilbrytning er godt dempet over store deler av bildeflaten på alle blendere, og så lav at den er neglisjerbar i kantene. Det er heller rare linjefortegningen heller og objektivet viser fremragende ytelse på alle områder. Som knapt synlig vignettering.

Sonys 100mm F2.8 STF, skaper en enestående portretteffekt med sin spesielle konstruksjon. Her får man mye mykere konturer enn vanlig for lyssterke objektiver, og utmerket skarphet over store deler av bildeflaten. Med bildestabilisator og værtetting, er det i tillegg egnet i alle slags settinger.

Nikon-tele i en klasse for seg

Prisen er vanskelig å svelge, men bildekvaliteten veier opp for den høye prisen.

Lyd & Bilde mener

Ekstrem skarphet og oppløsning.
Stort, tungt og dyrt.
  • Type: 105mm tele
  • Lysstyrke: f1.4
  • Nærgrense: 100 cm
  • Filterdiameter: 82
  • Linseelementer: Totalt 14, 9 grupper
  • Mål/vekt: Ø 95 mm, 106 mm, 985 gram
  • Annet. Solblender, værtetting
  • For: Nikon FX
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 19900 kr

Den er stor, veier nesten ett kilo og er kostbar. Men Nikons lyssterke 105mm er blant de aller beste Nikon-objektivene vi har testet. Det er laget for Nikons fullformatkameraer, og vi testet det på D850, som er i stand til å utfordre enhver optisk konstruksjon, med sin ekstreme oppløsning.

Nikon-objektivets brennvidde gjør det godt egnet som portrettobjektiv. Også fordi lysstyrken på f1.4, gir smal nok skarphetsdybde på denne brennvidden, til at man får et tydelige skille mellom motivet og bakgrunnen.

Det massive objektivet virker skuddsikkert, og har omfattende værtetting. Selv på et Nikon D850, ser det temmelig digert ut for en 105. Med solblender på, ruver den korte telen på et hvert kamera, mye grunnet den høye lysstyrken.

Nikon har åpenbart valgt å korrigere objektivet så godt som mulig, blant annet med bredt nok lysgjennomslipp til at bildesirkelen ikke utfordres på fullformatkameraer. På blender 1.4, kan alle mulige feil oppstå, men de er ikke lett å finne her.

Det har litt mer vignettering på f1.4 – opp til f2 – enn Nikon 85mm f1.4, men lavere kromatisk feilbrytning og bedre skarphet. Dette er antagelig Nikons skarpeste faste brennvidde med autofokus. Skarpheten er dessuten meget jevn. Den faller i hjørnene på f1.4. men fra f1.8 og oppover er den så jevn som man kan forlange.

Det finnes heller ikke fortegning av noe art, heller ikke sfærisk (runde objekter) og diffraksjon er ikke noe nevneverdig problem før ved blender 11.

Nægrensen på én meter er ikke noe å skryte av, heller ikke prisen, som er høy selv for et objektiv i denne klassen.

Men det er ikke til å stikke under en stol at AF-S 105mm F1.4E ED, er et av de beste objektivene Nikon har laget. Det er ikke bare egnet til portretter fordi brennvidden er perfekt, men også fordi det tegner uskarpe bakgrunner med fin, myk defokus og etterlater motivet så sylskarpt i forgrunnen, at bildene nesten får en 3D-effekt.

Ekstrem portrettele

Olympus fortsetter med produkter for proffene. De to nye Pro-objektivene, 17mm f1.2 og 45mm f1.2, er de ferskeste eksemplene på det. Begge er i likhet med Olympus 25mm f1.2, svært lyssterke objektiver med fast brennvidde. M.Zuiko 45mm f1.2 er portrettobjektivet i serien. De er bygget over samme lest, med avanserte optiske konstruksjoner, solid værtetting og Olympus karakteristiske fokus clutch. Trekk fokusringen ett hakk bakover, og visep, ahr man manuell fokus og en fokusskala kommer til syne. Cluchen kan slås av i kameramenyen, slik at man ikke uforvarende kommer borti den.

45-en er et lyssterkt alternativ til den kompakte M.Zuiko 45mm f1.8, men også til Panasonic Leica Noctilux 42,5mm f1.2.

Optisk sett kan mye tyde på at Olympus Pro-utgave er den mest avanserte av dem. Den har et spesielt optisk belegg kalt Z Coating Nano som demper strølys, linseelementer for kontrollert samling av lys, bedre oppløsning og en asfærisk for bedre kontroll av fargebrytning.

Objektivet er raskt. Autofokusen smekker på plass omtrent før jeg har rørt utløserknappen, og den store lysåpningen gir meg god kontroll over skarphetsdybden på full blender. Det er også relativt kompakt. Ved siden av et Sony FE 85mm, eller Nikons fantastisk skarpe 105mm f1.8, ser det knøttelite ut.

Det er ikke like kompakt som den virkelig lille 45mm f1.8 fra Olympus, men det er mye bedre. Skarpheten er mye høyere, den er også jevnere ned til f1.8, helt ut i hjørnene. Skarpheten faller merkbart i hjørnene på f1.2, litt mindre i sentrum, men dette er uansett et sylskarpt porttettobjektiv. Det har også nydelig myktegning av bakgrunner – bokeh – på full åpning, og så lite fortegning at det antagelig kan brukes til reprofotografering.

Prisen kan synes høy, men når man ikke legger merke til hverken vignettering eller kromatisk feilbrytning, vitner det om en nøye gjennomtenkt konstruksjon, laget for å tilfredsstille de meste kresne fotografene.

Olympus lyssterke 45mm er et perfekt portrettobjektiv med ekstremt høy optisk ytelse. Det er kompakt, relativt lett, værtettet og gir sylskarpe bilder med flott myktegning av bakgrunner. Mer kan man knapt be om.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Anvendelig makrotele

Fujifilm er en slags dark horse i kameraindustriuen. Det er kanskje ikke det første navnet man tenker på når et nytt kamera står på ønskelisten. Det er det ingen grunn til. De er mer innovative enn de fleste, og har knapt laget et middelmådig – enn si dårlig kamera. Det samme kan man si om objektivene deres. De har laget det ene fremragende objektivet etter det andre, og sakte men sikkert utvidet utvalget til sine systemkameraer i X-serien. Med XF 80mm f2.8 har de også et makroobjektiv,, som er egnet til mye annet enn bare de aller minste motivene. Det relativt store objektivet har både værtetting og optisk bildestabilisator (fem EV-trinn). Som mange av XF-objektivene, har det også blenderring, og med en nærgrense på 25 cm (kombinert med 120mm bildevinkel), får man ekte 1:1makro.

Det kan også brukes med Fujifilms 1,4 og 2 x telekonvertere, og fokuserer raskt nok til at det kan brukes til andre ting enn makro.

På et kamera som Fujifilm X-E3, virker objektivet litt merkelig proporsjonert, men den store gummierte fokusringen gir godt grep om kamera og objektiv.

Særlig skarpheten. Som på makro er blant det beste vi har testet. Det er som kjent enn tynn linke mellom uskarphet og skarphet på makrofotografering, og det er blant annet derfor makrofotografer driver med fokus stacking.

Objektivet er skarpt på alle blendere, med praktisk talt null fortegning. Det er knapt noe fall i skarphet i hjørner på full åpning, og heller ikke noe synlig vignettering

Skarpheten er fallende på blender 16 og 22, men det er forventet av et objektiv med så smal bildevinkel. Kromafeil finnes ikke, og til og med autofokusen er et lysspunkt her.

Man forventer det knapt, men den er rask nok til sport og action, og sammen med bildestabilisatoren, gjør det objektivet egnet til mye mer enn makrofotografering.

Fujifilm XF 80mm f2.8 R LM, hadde vært perfekt med fokusskala og markeringer for skarphetsdybde. Billig er det heller ikke, men så er det ikke noe annet å utsette på den optiske ytelsen, enn litt for skarpe konturer på bakgrunner.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Fortreffelig Fujifilm-optikk

Det lille objektivet som passer på alle Fujifilms systemkameraer med X-fatning, er et glimrende allroundobjektiv. Det er ypperlig til reise- og gatefotografering, og lyssterkt nok til å fungere under dårlige lysforhold.

Konstruksjonen kompakt, men objektivet inneholder såpass som 10 linseelementer. To av dem asfæriske, så det det er ingen budsjettkonstruksjon. En såkalt Super Electron Beam Coating, skal dempe strølys, reflekser og ghosting, og ni runde blenderlameller skal gi myke defoksuerte områder i bildene.

Objektivet har blender- og fokussring, og det følger med en liten solblender. Det kan forresten leveres i sort eller sølv, tilpasset fargene man får på Fujis X-kameraer.

Det matcher faktisk det dyrere Fujifilm XF 23mm f1.4 på mange optiske parametere. På noen områder er det faktisk bedre. Autofokusen er raskere og mer stillegående her, og skarpheten matcher den dyrere 23-en. Bortsett fra i hjørnene på største blender, er skarpheten fra den lille 23-en fullt på høyde, fra blender 2.8 er den faktisk litt bedre i sentrum.

Den kompakte 23-en har fint lite fortegning, og vignetteringene er moderat ned til blender 4. Derfra og ned øker lystapet i hjørnene, til det er synlig, men ikke sjenerende på f2. Objektivet har ingen utfordringer med kromatisk feilbrytning, ikke på noen av blenderne.

Blender man ned til f2, får man også myk defokus – bokeh – slik at man kan skille ut bakgrunnen lettere, og få motivet bedre fram. Bakgrunnen får fine konturer på f2, og lite av de sjenerende sfæriske avvikene som gjerne oppstår på full blenderåpning.

Det er ikke mye å sette fingeren på av vesentlig art, på det lille 23mm objektivet fra Fujifilm. XF 23mm F2 R WR er lite, lett, raskt og rimelig, og har så få optiske avvik at den umiddelbart blir en av våre favoritter blant så vidvinkelobjektiver. Det egner seg til så mye, og leverer så høy bildekvalitet, at alle Fuji-fotografer burde ha en XF 23mm F2 R WR.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.