TEST: Dell XPS 13 Plus 9320

Den slanke og lette ultrabook-maskinen er den reisende digitale nomadens svar på samuraisverdet: knivskarp, elegant og dødsens effektiv.

Dell XPS 13 Plus 9320 er ultrabookenes ultrabook. Jeg har skrevet om teknologi, inkludert datamaskiner, i over 30 år. Jeg har også sett adskillige generasjoner av 13-tommers Dell XPS-computere. Den eldste av dem, som er fra 2007, er etter 15 år fortsatt elegant. Og jeg slår på min fra tid til annen. Men jeg har aldri sett en så skarpt designet bærbar som den nye XPS 13 Plus! Kabinettet er så knivskarpt og tynt at den får en MacBook Air til å virke klosset. Den knivskarpe 4K-skjermen er stort sett kantløs – men innrammet av en smal aluminiumsramme. Det gjelder også tastaturet, som går helt til kantene av kabinettet. Det stilrene inntrykket forsterkes av touchpaden – som faktisk ikke er der.

Hvor er trackpaden?

Maskinen har naturligvis en trackpad; den er bare usynlig. Det samme gjelder den øverste rekken av funksjonstaster, som er touchfelter som lyser opp når PC-en er på. Touchpaden forblir imidlertid usynlig til enhver tid. Det ser ualminnelig smart og eksklusivt ut! I praksis er det imidlertid ikke fullt så smart, da man bokstavelig talt famler i blinde mens man prøver å treffe touchfeltet, som ikke er større enn på andre bærbare. Spesielt vanskelig blir det å høyreklikke, da det i motsetning til venstreklikk bare kan skje i det nederste høyre hjørnet av touchfeltet man ikke kan se utstrekningen av!

Mer smart enn praktisk

Treffsikkerheten blir selvfølgelig bedre med tiden, når fingermusklene venner seg til å finne det ”magiske” stedet. Men det har lyktes Dell å gjøre en enkel operasjon langt vanskeligere. Som vel er det motsatte av ideen med god design?

Det stilrene inntrykket forsterkes av touchpaden – som faktisk ikke er der.

Det samme gjelder dessverre portene på Dell XPS 13 Plus. Som bare er akkurat tallrike nok til å kunne omtales i flertall. To USB-C-porter er alle åpningene man finner i det knivskarpe kabinettet. I rettferdighetens navn ville det ha vært nesten umulig å finne plass til andre porter. Men en medfølgende adapter til USB-A, HDMI og DisplayPort ville ha vært et plaster på såret. Det gjør det ikke. Men man får imidlertid med en USB-C-til-USB-A-adapter og en hodetelefonadapter.

Perfekt skjerm

Skjermen kan man til gjengjeld ikke klage over: En klar og fargeekte UHD-skjerm i 16:10-format. Som nevnt fyller den nesten ut hele rammen. Og touchfunksjonen er prikken over i-en. Det kan ikke gjøres så mye bedre. Og ingen bærbare fra Cupertino har en skjerm som er halvparten så god. Apple-tilhengere er velkommen til å motbevise min påstand ved å utpeke 13” Mac-bærbare med 4K-oppløsning og touchskjerm. Eller i det minste bare med én av delene.

Voksen innmat i en liten PC

Dell XPX 13 Plus er blant de slankeste bærbare du kan finne. Maskinen er bare 1,6 centimeter tykk. Og da det solide aluminiumslokket måler en knapp halv centimeter i tykkelsen, er det bare vel en centimeter til selve elektronikken. Og det er imponerende hva Dells ingeniører har lyktes med å putte inn i det ultraslanke kabinettet.

Prosessoren er en 12. generasjons Intel Core i7. Det er 32 GB DDR5-minne og en 1 TB SSD. Grafikkortet er – naturligvis – Intel Iris Xe, som er integrert i prosessoren. Noe som er en helt akseptabel løsning i en ultrabook-maskin.

Benchmark

Prosessoren er en Intel Core i7-1260P med en arbeidshastighet på 2,1 GHz og opptil 4,7 GHz i turbotilstand. Den har 12 kjerner, men ”bare” 16 tråder, da moderne prosessorer ikke bare har kjerner, men er oppdelt i ”performance-kjerner” og ”efficient-kjerner”, noe som ikke automatisk fører til dobbelt så mange tråder som det er kjerner. Det er imidlertid en teknikalitet, da prosessoren under alle omstendigheter er rask.

GeekBench 5-prosessortesten ender med et resultat på henholdsvis 7032 i multi-core og 1426 i single-core. Det er absolutt respektabelt for en prosessor som er beregnet til ultrabooks, og hvor varmeavgivelsen skal være minst mulig. Den er litt langsommere enn 2022-utgaven av Apple MacBook Air med M2-prosessor. Men bare litt. Samme bilde gjør seg gjeldende med Cinebench R23-testen, som ender med 1608 i single-core og 6702 i multi-core. Kontorprogramsimuleringen PCMark 10 ender på resultatet 4935. Det er en meget fin score for en så lett bærbar. Og man må opp i langt tyngre maskiner som Acer Predator Helios 300 for å se vesentlig høyere prosessorytelse. Og da koster det på vekten.

Tradisjonen tro har vi også prøvd å kjøre 3D-grafikktestene på Dell XPS 13 Plus. Og som vanlig viser de at det ikke er det ultrabooks er bygget til. Sammenlignet med andre maskiner med Intel Iris Xe-grafikk holder Dell-en imidlertid noenlunde standarden.

For en ultrabook var resultatet av batteritesten litt skuffende. Dell XPS 13 Plus klarte bare vel to og en halv time med intens kontorsimulering og fullt bluss på skjermen før batteriet var brukt opp. Det bør imidlertid være tilstrekkelig til en normal arbeidsdag. Og hvis uhellet er ute, kan de fleste nyere USB-C-ladere klare oppgaven.

Konklusjon

Dell XPS 13 Plus er en ekstrem datamaskin. Den er slankere og lettere enn de fleste, og designmessig er det ingen som når den til sokkelestene. Samtidig er den akkurat så rask som større og tyngre bærbare, og 4K-touchskjermen er lekker og skarp. Når det samtidig er lagt til gavmilde mengder av SSD og DDR5-RAM, er det uunngåelig at prisen blir pepret. Hvis du har råd (eller hvis du kan få den betalt av firmaet – som trekker den fra på skatten), får du en maskin som vil utløse lange blikk ved møtebordet. Den usynlige trackpaden er en vill idé, som i mine øyne gjør betjeningen unødvendig vanskelig. I hvert fall inntil man venner seg til å treffe det riktige stedet med fingeren.

Sammenligningen med Apple MacBook Air er uunngåelig. Ytelsen er jevnbyrdig med denne. Og skrur man kraftig ned på kravene til mengden av RAM og lager, samt skjermoppløsningen, kan man saktens finne en utgave av Dell XPS 13 Plus som matcher MacBook-en på både pris og spesifikasjoner. Men det er i denne superutgaven den er mest interessant.