El, gass eller ved? Din guide til den helt riktige pizzaovnen

De kompakte pizzaovnene kommer i mange varianter, merker og prisklasser – og ikke minst med vidt forskjellige drivmidler. Om du velger el, gass eller ved utgjør en stor forskjell.

Derfor gjennomgår vi her hva du skal være oppmerksom på før du velger, og hvordan du får mest ut av din nye pizzaovn.

Gass, el eller ved: Hva er forskjellen?

Valget mellom gass, el og ved er det første, og et av de viktigste, du skal ta stilling til. De tre typene kan alle levere høye temperaturer og gode pizzaer, men de skiller seg markant i bruk og opplevelse.

Gassovner er for mange det opplagte valget, og er den mest utbredte typen av pizzaovn til utendørs bruk. De er hurtige å tenne opp i, lette å styre temperaturen på, kompakte og er like brukervennlige som den gjennomsnittlige gassgrill. Det er ikke noen umiddelbare ulemper ved gass, utover at det ikke kan brukes innendørs. Selv om de fleste gassovner er veldig enkle (noe som er en del av fordelen), kan de også nå til dage fås med forskjellige smarte egenskaper som gjør livet enklere.

El-ovner er på vei frem og tilbyr enkel innstilling av temperaturen på den presise grad, mulighet for app-styring og smart-løsninger i selv de billigste modellene, samt innendørs bruk. Umiddelbart ligner de ofte en alt-i-en løsning. Og skal man lage pizza innendørs er el absolutt det ideelle valget. Men ulempene er manglende sjarm og ofte et kompromiss med stabiliteten. En vedovn er i prinsippet like ukomplisert som en steintavle, hvor imidlertid el-ovner krever litt mer dedikasjon (les: penger) å få opp på et stabilt konstruksjonsnivå. Pass derfor på de billigste elektriske ovnene, som ofte lover mer enn de kan holde. Elektriske ovner har også noen ganger en lavere maks-temperatur enn gass og ved. Det finnes naturligvis også ovner som hverken går ned på temperatur eller kvalitet.

Vedfyrte ovner er den mest tradisjonelle løsningen og appellerer til dem som vil ha den fulle opplevelsen, og ikke har noe problem med å jobbe for den. Her får du både veldig høye temperaturer og en spesiell smak fra bålet som man selv bygger bakerst i ovnen. Det kan være en noe nær magisk opplevelse å lage mat på denne ultra-analoge måten. Men det krever jobbing. Det tar tid å få ovnen opp i temperatur, og det krever øvelse å styre varmen korrekt. For nybegynnere kan det være en bratt læringskurve, og resultatet kan variere mer fra gang til gang. Og så krever det naturligvis at man har en god porsjon ved tilgengelig.

En type ovn er ikke bedre enn den andre. Det handler om preferanser og behov. Skal du lage pizza innendørs er en elektrisk ovn ofte svaret. Skal det være utendørs er en gassovn en meget enkel vei til kompromissløs pizza uten besvær. Og er autentisitet og sjarm viktigst kan en vedovn være noe spesielt de andre ikke kan.

En av de viktigste egenskapene ved en pizzaovn er hvor varm den kan bli. Klassisk napolitansk pizza bakes ved omkring 450–500 grader. Det er også grensen for hva en pizzaovn bør kunne. Er man mer til Deep pan eller  “New York”-style pizza, bakes de tettere på 350 grader.

Gass- og vedovner når typisk de høyeste temperaturene, mens el-ovner ofte ligger litt lavere, noe som gjør dem mer begrensede.

Selv om man ikke brenner pizzaen like raskt ved 350 grader som ved 500, er smaksforskjellen også stor i visse oppskrifter.

Spesielt med en elektrisk ovn må man være forsiktig da temperaturen ofte er ustabil på de billigste modellene. Velg derfor en ovn der kan nå de famøse 500 gradene, og les gjerne anmeldelser for å få bekreftet at den også i praksis kan komme helt opp til det.

En av de funksjonere man ofte finner i pizzaovner er roterende bakestein. Er det en nødvendighet? Absolutt ikke, og heller ikke alle foretrekker det eller finner den hjelpsom.

Ideen er at den roterende steinen svinger pizzaen mens den baker så den får en jevn baking hele veien rundt. I en tradisjonell pizzaovn skal du selv rotere pizzaen underveis i bakingen, så den ikke blir brent i den delen som er tettest på flammen. Det krever litt øvelse og timing, spesielt ved de høyeste temperaturene hvor pizzaen kan forkulles på få minutter.

En roterende stein forsøker å løse nettopp det problemet. Og ved lavere temperatur, hvor pizzaen bruker 5-6 minutter i ovnen, kan en roterende stein hjelpe med en jevn baking. Ved 500 grader er pizzaen rett og slett så raskt ferdig at steinens langsomme rotasjon ikke utgjør nogen forskjell. Her er det lettere å bare ta den ut og rotere den litt. Da kan man også sjekke hvor tett bunden er på å være ferdig

Pizzaovner er ganske imponerende, og selv triste råvarer og kjøpedeig smaker sjokkerende godt i en riktig én av typen. Den høye temperaturen gjør bare noe spesielt ved mat. Men når det er sagt, så kan ovnen bare åpne døren til “skikkelig” pizza. Du lærer raskt å lage pizza som ikke brenner på ved 500 grader. Og heretter handler det ikke om teknikken med ovnen, men råvarer. Deigen er alfa omega, så hvis du ikke allerede er vill med å bake er det bare å komme i gang med røremaskinen. Den gode nyheten er at pizzadeig både er enkel og veldig billig å lage. Den dårlige nyheten er at deigen skal stå i en viss tid. Faktisk er kaldhevet deig ofte bedre jo lenger tid den står.

En god deig er 90 prosent av veien til god pizza. De siste 10 prosentene er toppings og teknikk med ovnen.

Er man ambisiøs kan man også bruke pizzaovnen til annet enn pizza.

De høye temperaturene gjør den velegnet til å bake brød med sprø skorpe og luftig smuler – spesielt flatbrød som pitabrød og naanbrød. Grønsaker får raskt en ristet og lett karamellisert overflate som løfter smaken markant. Og vil du lage biff som i et gammeldags biffrestaurant i New York? Din pizzaovn er mer eller mindre det samme som en broiler, så legg biffen i en støpejerngryte og fyr den i ovnen. Det er igjen en unik opplevelse man bare får med en pizzaovns høye temperatur.