Den 18. februar 2027 trer artikkel 11 i EUs batteriforordning i kraft. Forordningen, som ble vedtatt allerede i 2023, krever at praktisk talt alle produkter med bærbare batterier som selges i EU, må ha batterier som kan tas ut og skiftes ut av forbrukeren ved hjelp av vanlige verktøy – uten bruk av spesialiserte skrutrekkere, varmepistoler eller løsemidler.

Målet er å redusere elektronisk avfall og fremme resirkulering, og EU anslår at over 150 millioner smarttelefoner kasseres hvert år, ofte rett og slett fordi batteriet er utslitt.

Det er et grunnleggende designskifte. I de første årene med bærbare datamaskiner og smarttelefoner var det helt normalt å kunne bytte batteri selv, men i jakten på slankere design, bedre vanntetthet og større batterikapasitet har produsentene de siste ti-femten årene i økende grad limt og skrudd fast batteriene. Det må det bli slutt på nå.

Metas smart-briller forsinket i EU

Selv om fristen ikke er før 2027, merkes konsekvensene allerede. Ifølge Bloomberg har Metas lansering av de nye Ray-Ban Display-smartbrillene med innebygd skjerm blitt forsinket i EU, delvis på grunn av batterikravene.

Brillene, som har vært i salg i USA siden september 2025, har batterier som ikke kan byttes av brukeren, noe som er uforenlig med kommende lovgivning. Meta forsøker angivelig å forhandle frem et unntak for smartbriller med EU-kommisjonen, men det gjenstår å se om det vil lykkes. I tillegg spiller EUs AI-lovgivning og begrensede leveranser også en rolle i forsinkelsen.

AI-funksjonene er en viktig del av brillene, og en lansering i EU uten full funksjonalitet er ikke attraktivt for Meta, ifølge Bloomberg. USAs ambassadør til EU, Andrew Puzder, sa på et arrangement denne uken om brillene: «Hvor er det eneste stedet i verden du ikke kan selge disse brillene? I EU. Hvorfor er det slik? Fordi du ikke kan bytte batteri.»

Google og Apple jobber også med smartbriller, og ifølge Bloomberg vil de sannsynligvis møte de samme utfordringene når de skal selge produktene i EU.

Nintendo forbereder en spesiell EU-versjon av Switch 2

Nintendo har også vært nødt til å reagere. Ifølge den japanske avisen Nikkei jobber Nintendo med en spesialversjon av den nye Switch 2-konsollen for det europeiske markedet, der batteriet kan byttes av forbrukeren selv. Dette gjelder både selve konsollen og de avtakbare Joy-Con 2-kontrollerne. Ifølge iFixit er batteriet i den nåværende versjonen av Switch 2 limt på plass med sterkt lim og krever spesialverktøy og isopropylalkohol for å fjerne det.

Ifølge Nikkei har Nintendo ingen planer om å selge den mer reparasjonsvennlige versjonen utenfor EU, med mindre lignende lovgivning blir innført i Japan eller USA.

Smarttelefoner og nettbrett er delvis fritatt

Det er viktig å skille mellom de ulike EU-regelverkene som gjelder. For smarttelefoner og nettbrett gjelder den separate EU-forordningen om økodesign, som trådte i kraft i juni 2025. Forordningen stiller krav til holdbarhet, reservedeler og reparasjonsmuligheter, men gjør det mulig for produsentene å unngå kravet om brukerutskiftbart batteri hvis batteriet oppfyller visse holdbarhetskrav. Batteriet må beholde minst 80 prosent av sin opprinnelige kapasitet etter 1000 ladesykluser, noe som tilsvarer omtrent fem års daglig bruk.

De fleste store mobiltelefonprodusentene forventes å oppfylle dette kravet. Til gjengjeld må reparasjonsdeler være tilgjengelige i minst sju år, og operativsystemet må være oppdatert i minst fem år etter at den siste enheten av en gitt modell er lansert. Produsenter som Apple og Samsung har allerede begynt å tilpasse seg: Apple har gjort det lettere å få tilgang til batteriet i iPhone 16, mens Samsung har redusert bruken av lim i sine nyere modeller.

Ørepropper og wearables er den store utfordringen

For produkter som ikke omfattes av økodesignforordningen – ørepropper, smartklokker, smartbriller, spillkonsoller, bærbare høyttalere og utallige andre dingser – gjelder kravene i batteriforordningen fullt ut. Og det er her de største praktiske utfordringene oppstår.

Trådløse ørepropper har vanligvis svært små batterier limt inn i et kompakt hus, og det er teknisk vanskelig å gjøre dem utskiftbare uten å gjøre produktet større eller gå på akkord med vanntettheten.

Bransjeorganisasjoner har advart om at kravene er urealistiske for de minste produktene, og EU-kommisjonen har åpnet for å vurdere mulige unntak, men det er ennå ikke avklart hvilke produkter som vil bli unntatt.
Produkter som primært er utviklet for bruk i våte omgivelser, kan få et delvis unntak, slik at batteriet kan skiftes av en fagperson i stedet for av forbrukeren selv.

En avveining med vanskelige kompromisser

Kravet om utskiftbare batterier høres ut som en vinn-vinn-situasjon for forbrukeren: Lengre levetid, billigere reparasjoner og mindre elektronisk avfall. Og for mange produkttyper vil det sannsynligvis også være en fordel.

Men det finnes reelle kompromisser. Et utskiftbart batteri krever plass til et deksel eller en tilgangsmekanisme, og det kan bety at noen produkter blir litt tykkere eller tyngre. For smartbriller, der hvert gram og hver millimeter teller, kan dette ha en merkbar innvirkning på vekt og komfort. Og for produkter med høy vanntetthet kan et utskiftbart batteri potensielt svekke beskyttelsen.

Det er også et poeng at utskiftbare batterier kan føre til produksjon og lagring av reservebatterier som aldri blir brukt – noe som i seg selv er en miljøbelastning.

USB-C på nytt igjen

EUs batterikrav er det siste i rekken av reguleringer som direkte påvirker utformingen av dingsene vi kjøper. I 2024 trådte kravet om USB-C som felles ladekontakt i kraft for mobiler og nettbrett, og fra 2026 vil det også gjelde for bærbare datamaskiner. I likhet med USB-C-kravet vil batterikravene sannsynligvis påvirke produktdesignet globalt, fordi produsentene sjelden er interessert i å lage separate versjoner for ulike markeder, selv om Nintendos planer om en spesiell EU-versjon av Switch 2 viser at dette kan komme til å skje.