Mandag denne uken godkjente danske Færdselsstyrelsen førerassistansesystemet FSD Supervised fra Tesla. Danmark er dermed først i Norden med å slippe systemet løs på veiene. Men det danskene feirer, er en godkjenning med innebygd utløpsdato.
For Danmark har strengt tatt ikke godkjent noe som helst. Landet har anerkjent en foreløpig godkjenning som nederlandske RDW ga i april, og som foreløpig bare gjelder på nederlandsk jord. Litauen og Estland gjorde det samme i mai. Danmark er det fjerde landet der systemet nå trer i kraft, men klokka tikker.
Hvorfor er godkjenningen bare midlertidig?
Hele konstruksjonen hviler på en unntaksparagraf i EUs typegodkjenningsregler, laget for teknologi som ikke passer inn i dagens regelverk. Et enkelt land kan gi en midlertidig godkjenning, og andre land kan velge å anerkjenne den. Som altså Danmark, Litauen og Estland har gjort med Nederlands avgjørelse.
Men for at godkjenningen skal bli permanent, må EU-kommisjonen si ja etter en avstemning blant medlemslandene. Sier de ja, gjelder det automatisk i hele unionen. Sier de nei, faller den nederlandske godkjenningen bort seks måneder senere.
– Hvis EU-kommisjonen derimot avviser systemet, blir den nederlandske, foreløpige godkjenningen ugyldig etter seks måneder. Det vil samtidig bety at den danske godkjenningen bortfaller, skriver Færdselsstyrelsen.
Og dominoeffekten blir total: faller Nederland, faller etter alt å dømme Danmark, Litauen og Estland i dragsuget.
Når faller avgjørelsen?
Avstemningen skjer ikke med det første. Etter det Reuters har kartlagt, kommer den tidligst mot slutten av 2026, og den kan gli inn i 2027. Først når et eventuelt nei foreligger, begynner de seks månedene å løpe. I verste fall er funksjonen altså slått av igjen først til neste sommer.
Selve avgjørelsen tas bak lukkede dører. Færdselsstyrelsen skriver at alt som gjelder kommisjonens behandling er omfattet av EU-rettslig taushetsplikt, og at offentligheten ikke får innsyn i verken forhandlinger eller avstemning. Skjebnen til hundretusenvis av europeiske Tesla-eiere avgjøres i et rom ingen får se inn i.
Hvor stor er sjansen for nei?
Det finnes gode argumenter for at det går Teslas vei. EU har tidligere sluppet gjennom lignende systemer fra Ford og BMW via samme unntaksrute, og fire land har nå lagt sin prestisje i godkjenningen.
Samtidig er motstanden reell. Ifølge Reuters har både Sverige, Finland, Danmark og Norge stilt kritiske spørsmål underveis, blant annet til at systemet kan bryte fartsgrenser, hvordan det håndterer is og snø, og at navnet villeder. En finsk saksbehandler skal ha reagert på at et system som tillater kjøring uten hender også på isete 80-veier, i det hele tatt er aktuelt. Danmark selv var blant landene som fremmet innvendinger, før de snudde og anerkjente godkjenningen.
Tesla hevder på sin side at systemet gjør kjøringen tryggere, med opptil sju ganger lavere ulykkesrisiko per kjørte kilometer. En gjennomgang fra Reuters konkluderte med at selskapets egne sikkerhetstall bygger på en omstridt metodikk. Hva konklusjonen blir der, gjenstår å se.
Hva skjer med dem som har betalt?
Tesla selger ikke lenger FSD som engangskjøp i Europa. Etter februar i år er det bare abonnement som gjelder. Det betyr at en eier risikerer å betale måned for måned for en funksjon som kan bli slått av, og er du blant de som – da det var mulig – forhåndsbetalte et stort engangsbeløp for fremtidige funksjoner, kan du muligens skyte en hvit pil etter de pengene.
Ingen har så langt svart på det mest nærliggende spørsmålet: Hvis EU sier nei, må funksjonen da deaktiveres trådløst i biler der den allerede er aktiv? Får kundene pengene tilbake? Verken Tesla, RDW eller danske myndigheter har besvart dette. I Nederland har eiere som i sin tid kjøpte FSD til mellom 5 000 og 7 500 euro, og som nå grunnet foreldet maskinvare er utelukket fra den godkjente versjonen, allerede gått sammen om et felles erstatningskrav.
«Selvkjørende» – men du har ansvaret
Her er det viktigste å få med seg: FSD Supervised er ikke en robotaxi, og bilen kjører ikke seg selv. Systemet kan styre, akselerere, bremse og skifte fil, men det er klassifisert som førerassistanse på nivå 2 – samme grunnivå som adaptiv cruisekontroll med filstyring.
– En bil med FSD Supervised er ikke selvkjørende. Det er et førerstyrt assistansesystem, som betyr at føreren fortsatt er ansvarlig og alltid må ha kontroll, skriver RDW.
Hendene kan være av rattet, men øynene må være på veien. Et kamera i kupeen følger med på blikket ditt, og slutter du å følge med, eskalerer varslene til systemet kobler seg ut. Akkurat som det gjør i dag. Tesla skriver selv med liten skrift at systemet krever aktiv overvåking og ikke gjør bilen autonom.
Forskjellen til ekte nivå 3, som Mercedes Drive Pilot, er prinsipiell. Der tar produsenten det juridiske ansvaret mens systemet er aktivt. Med FSD Supervised ligger ansvaret til enhver tid hos føreren.
– Det er fortsatt du som har det fulle ansvaret for kjøringen, slår Færdselsstyrelsen fast.
At navnet bidrar til forvirring, er ikke rart. En domstol i California slo i fjor fast at navnet «Full Self-Driving» er direkte villedende og i strid med fakta, og Tesla måtte rydde opp i markedsføringen. Det er også dette navnet Vegvesenet i Norge reagerer på.
Dommen som viser hvor ansvaret ligger
En sak fra Uppsala i april setter ansvaret på spissen. En mann i 40-årene uten førerkort lot Teslaen «kjøre ham» tre ganger på samme dag, og forklarte i avhør at det var bilen som kjørte ham, ikke omvendt. Retten var ikke i tvil: han satte bilen i bevegelse og styrte systemet, altså var han fører.
– I hvilken grad han under kjøringen hadde hendene på rattet, er uten betydning, slo retten fast.
Mannen ble dømt for tre tilfeller av grov ulovlig kjøring. Teslaen ble inndratt.
FSD Supervised: Pris og tilgjengelighet i Norden
Tesla selger systemet kun som abonnement i Europa, til 99 euro i måneden i eurosonen. I Danmark rulles FSD Supervised ut til kundene «snart», uten at Tesla har tidfestet det nærmere, til en pris på 750 danske kroner i måneden.
For Sverige, som er EU-medlem, vil en endelig EU-godkjenning gjelde direkte. Men svenske myndigheter har ikke anerkjent den nederlandske godkjenningen på egen hånd slik Danmark gjorde, og var blant landene som stilte kritiske spørsmål i prosessen.
For Norge er veien lengre. En EU-godkjenning må først tas inn i EØS-avtalen, og Statens vegvesen må gå gjennom Teslas kunde- og opplæringsmateriell før systemet kan tas i bruk. Det hindrer ikke Tesla å allerede nå tilby Fremtidig selvkjørende funksjoner i appen til 1090 kroner i måneden. Det samme gjør de i Sverige, da til 990 kroner.
Inntil videre er det danskene som får prøve først. Men det de feirer, er et gjennombrudd med potensiell utløpsdato, og fasiten kommer tidligst til høsten.
