Da Tesla i går la frem regnskapet for tredje kvartal, fortalte teknisk visedirektør Lars Moravy at de første eksemplarene av Cybercab blir levert til kunder før nyttår.

Det skjer i liten skala, slik at Tesla kan lære hvordan levering, eierskap og drift av førerløse biler fungerer i praksis, skriver TechCrunch. Bilen har to seter og butterfly-dører, men verken ratt, pedaler eller speil.

Tesla har tidligere satt prisen til rundt 30 000 dollar, men Cybercab er først og fremst tiltenkt flåteoperatører. Ifølge Elon Musk skal bilen primært tilbys som en transporttjeneste, og de aller fleste vil være eid av Tesla selv. Teslas egen flåte har kjørt med betalende passasjerer i Austin siden begynnelsen av september, og skal fra neste måned også kjøre i Dallas.

Holder tidsplanene, kan flåteoperatørene altså få en førerløs Cybercab før Tesla-eiere får den samme programvaren i sine egne biler. Den utgaven av Full Self-Driving som ikke krever at føreren følger med på veien, kommer nemlig først til kundene i andre kvartal 2027, lover Musk.

Samtidig undersøker den amerikanske trafikksikkerhetsmyndigheten NHTSA hvilket grunnlag Tesla har for selv å erklære at bilen oppfyller de amerikanske sikkerhetskravene. Disse krever blant annet bremsepedal og speil. Samferdselsdepartementet har foreslått å fjerne kravene for førerløse biler, men inntil videre gjelder de, og utfallet av undersøkelsen kan avgjøre om Cybercab i det hele tatt får kjøre.

Tesla Assisted Driving i Norge

Det finnes verken en europeisk plan eller en norsk pris for Cybercab. Nærmest selvkjøring kommer Tesla-eiere med førerassistansesystemet som inntil nylig het FSD Supervised, og som Tesla nå kaller Tesla Assistert kjøring på sine norske nettsider. Systemet er imidlertid ennå ikke godkjent i Norge.

Danmark ble i juni det første nordiske landet som anerkjente den nederlandske godkjenningen, men samferdselsminister Kamzy Gunaratnam har i et skriftlig svar til Stortinget gjort det klart at Norge ikke følger etter. Ifølge ministeren er det blant annet påvist at systemet kan overskride fartsgrensen. «I denne saken mener jeg at trafikksikkerheten ivaretas best ved at Norge avventer EUs beslutning», skriver hun. Sier EU ja ved avstemningen tidligst i desember, følger Norge etter via EØS-avtalen.