: White House Down

Tyskfødte Roland Emmerich har vært ensbetydende med spektakulære storfilmer helt siden han fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med Independence Day i 1996. Siden den gang har han fortsatt med spredningen av dommedagsprofetier i en rekke filmer av varierende kvalitet. I 1998 fikk New York føle vreden til Godzilla, i 2004 fikk halve planeten fryst baken av seg i den høyst severdige The Day After Tomorrow og i 2009 lar han rett og slett hele jorden gå under med episke proporsjoner i filmen 2012. Av og til har Emmerich gått andre veier som for eksempel med Patriot (2000) eller med den overraskende Anonymous (2011) som spekulerer i Shakespeares skriverier. Uansett så kan man trygt fastslå at han er tilbake i sitt rette element med actionfilmen White House Down hvor han nok en gang får satt den amerikanske hovedstadens ikoniske bygg i flammer.

John Cale (Channing Tatum) er en rastløs og fraskilt politimann som har gått mye fra jobb til jobb og stort sett hatt stillinger som sikkerhetsvakt. I et forsøk på å redde sin karriere så drar han på intervju til Det hvite hus for å søke på drømmejobben som livvakt for den amerikanske presidenten (Jamie Foxx). Cale tar med seg sin politisk engasjerte tenåringsdatter Emily (Joey King) for å imponere henne slik at de kan få bedre kontakt. Intervjuet går meget dårlig og han får beskjed om at han ikke får jobben. For å ikke skuffe Emily så later han som ingenting og tar heller henne med på en omvisningstur i Det hvite hus sammen med en gruppe turister. Midt i omvisningen blir hele anlegget angrepet av en gruppe med terrorister som vil ramme presidenten, datteren og hele landets sikkerhet. John Cale får en tøff dag med store muligheter for å bli den store helten og få den anerkjennelsen han ønsker seg fra både familie og arbeidsliv.

Det er bare å slå fast først som sist: White House Down er intet mer enn ren underholdning fra begynnelse til slutt, og den prøver heller ikke å være noe annet. Filmen simpelthen fyller opp hele stua med en intens lukt av popcorn og cola. Emmerich gjør heller slettes ingen forsøk på å finne opp hjulet men forsyner seg grovt av filmhistoriens storheter innen action og bruker en god gammeldags oppskrift på en klassisk Die Hard-film. Man kunne nesten ha brukt navnet John McClane i stedet for John Cale (!). Scenarioet er velkjent: En delvis mislykket men dyktig helt havner tilfeldigvis opp i noe stort trøbbel og med livet som innsats og litt glimt i øyet så redder han dagen og blir elsket av både gretne eks-koner og barn som ikke vil kalle ham for «pappa» mens lukrative jobbtilbud og respekt banker på døren.

Selv om Emmerich har brukt oppskriften til Die Hard så gjør det egentlig ingenting så lenge resultatet er bra. Channing Tatum er ikke like morsom som Bruce Willis men han fungerer bra som actionhelt og gjør faktisk en troverdig og fin forestilling. Av andre skuespillere er det mange som leverer. Jamie Foxx er stort sett alltid bra, og han gjør en solid rolle som en litt forbanna Obama. Ellers er det fine opptredener av både James Woods og Maggie Gyllenhaal. White House Down er en forutsigbar og formulær film uten rot i virkeligheten, men den har det som trengs for å underholde – masse bra action og effekter, og hvor alt går den riktige veien. Innenfor de rammene som er gitt så er det vel ikke så mye mer å forlange? Fire stjerner.

Hvis dette er en film som faller i smak så er det ingen grunn til at du ikke skal løpe å kjøpe. Her finnes det massevis av bonusmateriell av ulik art selv om det mangler kommentarspor. Det som virkelig imponerer er det audiovisuelle: Et gnistrende bilde og et svulstig men perfekt lydspor (dts-MA 5.1)!