Anmeldelse: Upperdog

Sara Johnson (regi) har før splittet kritikerne, denne gangen har et tilnærmet unisont kritikerkorps rullet fem og seks på terningene. Og for all del, Upperdog har blitt en riktig bra film, men helt der oppe ligger den ikke.

Per kommer hjem fra Afghanistan; under et oppdrag skjøt han en sivilist og hele episoden ble foreviget av en VG-fotograf. Hjemme sliter han med skyldfølelse og relasjoner med andre. Som nyinnflyttet Oslo-student blir han kjent med servitrisen Yanne. Hun har en halvbror hun ikke har møtt siden de skiltes ved ankomst til Norge, som små barn fra Vietnam.

Personen som bringer dem alle sammen er hushjelpen fra Polen. Dermed er alt lagt til rette for et flerfasettert drama, der hovedrollene vikles inn i hverandre.

 

Og bevares, Upperdog er en meget flink og vellaget film, ikke minst er det særdeles mye lekkert foto og jevnt over veldig bra skuespillerprestasjoner. Vi lar oss rive med i det tidsaktuelle dramaet fra dagens Norge, der Johnson har gjort en god jobb med manuset.

Men filmen blir litt for flink og påtatt følende. Her et det overdose av klimprende pianomusikk og lange, dvelende scener. Det hele legges litt vel mye til rette for at vi skal føle med. I tillegg er karakterene vel stereotype. Alt i alt en meget fin film, som dessverre prøver for hardt og dermed overpresterer. Fire stjerner.

Billedkvaliteten er meget bra, mens lydsporet tidvis skjærer litt ut i de skarpe tonene. Av bonusmateriell er det kun none utelatte scener (uten kommentar), fire miniintervjuer samt den meget sjarmerende kortfilmen Houdinis hund.