Manusforfatterne har bare vært opptatt av historiens mekanikk. Jennifer, spilt av uglamorøse Diane Lane, er FBI-agent og bor sammen med mor og en liten datter i et forstadshus utenfor Portland. En mann er blitt til fange, sitter der bundet og kneblet, torturert og blodig foran et kamera i en kjeller. Mannen som har tatt ham forteller kjølig og kaldt at torturkammeret er slik konstruert at jo flere som blogger seg inn, jo hurtigere blir offeret drept. Ettersom ryktene og nysgjerrigheten sprer seg, klikker flere og flere seg inn og mannen dør foran kamera. Deretter fanges nok en person.
Bakgrunnen for mannens avsindige planer har også noe med dagens utvikling av media i seg selv å gjøre viser det seg til slutt, uten at vi røper for mye. Det blir nifs film etter som drapsmannen forstår at Jennifer er den største trusselen, at han må nærme seg henne og datteren. Om slikt kan komme til å skje i morgendagens virkelighet vet vi ikke, men det åpner forferdelige scenarioer.
Det er godt å se en film der FBI-agentene fremstilles som vanlige, sårbare hverdagsmennesker, ikke uovervinnelige helter. Og når så du sist en amerikansk film der hovedrollene ikke en gang forsøker å få hverandre, hverken til kyss eller sengs? Film lyd og bilde fire stjerner. Ekstramaterialet er greit med intervjuer og bakomfilm. Men ikke særlig spennende. Tre stjerner.
