Noen ganger i året samlet produsenter av stoffet seg til møte der de på verdensbasis bestemte seg for hvor mye som skulle produseres og til hvilken pris. Når disse menn hadde møte, i Zürich, Tokyo eller på Hawaii steg brusprisen fem øre flasken over hele verden. Et totalt forbudt prissamarbeid som foregikk på begynnelsen av nittitallet, og ble avslørt takket være en varsler, og det er ham denne filmen handler om.
Matt Damon er biokjemikeren som kaver seg opp til en stadig sterkere posisjon, inkorporert økende lønn i firmaet, og plutselig begriper hva som skjer. I all edelmodighet går han til FBI som straks setter på ham avlyttingsutstyr. Den lett idealistisk og naive mannen med kone og barn tror han skal frelse bedriften og verden, men samtidig vil han være med på den økonomiske karusellen som gir fete bonuser og korrupsjonspenger. Dette er som man skjønner en ganske komplisert dialogfilm der det gjelder å holde tungen rett i munnen. Egentlig er den for lang og for kort på samme tid, og vi begriper oss aldri helt på denne biokjemikeren som hopper fra løgn til løgn. Men spennende er det der flere og flere uhumskheter ved amerikansk kapitalisme avdekkes. Fire stjerner til film, lyd og bilde. Kun noen utelatte scener samt kommentarspor som bonusmateriell.
