: The Good, the Bad and the Ugly

Gjennombruddet ble For en neve dollar, fortsettelsen handler om flere dollar, og dette er tredje del av trilogien.

Ser vi på fortekstene oppdager vi flere seriøse navn på manussiden, Ennio Morricones musikk satte sitt kvalitetspreg på filmene, som slett ikke var billigproduksjoner. Landskapene var spilt inn i Spania, og Sergio Leone hentet inn en litt ukjent amerikansk westernskuespiller til hovedrollen og gjorde ham til stjerne: Clint Eastwood. Han er den gode i filmene, men slett ikke særlig god etter et moderne syn. Den stygge er Eli Wallach, morder, voldtektsmann og tyv. Dømt til hengning over alt. Han lar seg fange av den blonde dusørjegeren Clint som hever finnerlønnen, men når den stygge står ved repet skyter Clinter’n av tauet og så flykter duoen sammen. I løpet av filmen blir de imidlertid uvenner. Lee Van Cleef, også han funnet igjen av Leone, med spiss nese og flate øyne er den onde, og er virkelig en slem psykopat som dreper av lyst. En forferdelig fyr. Fra hver sin kant under den amerikanske borgerkrig nærmer de tre seg hverandre på jakt etter en kasse med 200.000 dollar i en kiste lagt ned under en grav på kirkegården i Sad Hill.

Her er ikke plass til psykologi, damer finnes omtrent ikke i historien, det tortureres og drepes mens Clinter’n rolig tygger på sigaren. Alt fortalt i lange, store bilder og ultranære closeup med minimal dialog. Det nærmer seg parodien, men holder fremdeles. I det siste har vi vært vant til å se Leones trilogi i utslitte, stripete kopier på bortgjemte kinoer, gjensynet er fantastisk i Blu-ray og verdt hele platen alene. Fire stjerner til filmen. Seks til lyd og bilde. Ekstramaterialet gir ikke mye. To stjerner.