Fjorårets remake har så visst beholdt hovedingrediensene fra originalen, og selve historien er fortsatt spennende og interessant – men Derrickson (regi) klarer ikke å formidle dette på en spennende måte. Transformasjonen fra 1950-tallets altutslettende atomkrigfrykt er godt tilpasset vår egen tid, nå med frykt for klodens undergang som følge av menneskehetens overforbruk. Nå var nok en invasjon fra verdensrommet mer skummelt for 1950-tallets noget mer naive befolkning, men det burde være mulig å presentere dette på en mer spennende måte også i 2008. Filmen begynner riktig så lovende, med at det amerikanske forsvarsdepartementet samler inn (i dypeste hemmelighet) de fremste forskerne, deriblant Jennifer Connelly, for å komme opp med en rask løsning på en truende meteor (?) som er på full fart mot Manhattan (UFO-er lander alltid i USA må vite). Nå viser det seg at UFO-en lander sakte og trygt, og ut kommer en alien i menneskeform, Klaatu (Keanu Reeves). Klaatu er her for å advare menneskeheten, dessverre blir han mottatt med en geværkule godt plassert midt i kroppen!

Derrickson klarer ikke å holde på spenningskurven og holder en for slapp og vinglete regi der han ikke er helt sikker på hvor han vil hen, dermed blir heller ikke vi skikkelig engasjert i hverken historien eller karakterene. Vi klarer heller ikke helt å tro på omvendelsen til Klaatu, hvis det er slik å forstå at de har studert oss over flere tiår burde de vel strengt tatt ha fått med seg at vi har vakker klassisk musikk á la Bach, at (opptil flere) av menneskene er lærde samt at det å vise følelser er et av våre mest fremtredende karaktertrekk. Keanue Reeves har vel aldri vært noen karakterskuespiller, men som følelsesløs/maskinell alien fungerer han faktisk veldig bra og overbevisende – det er vel fordi han bare er seg selv? Connelly spiller som alltid godt, men har fått en rolle med for lite å spille på. Hun, som er den egentlige hovedrollen, har fått tildelt en birolle uten særlig fylde og substans. Alt i alt en fascinerende og (teknisk) vellaget, men dessverre ikke spennende nok – en film vi nok ikke kommer til å se flere ganger.

Både lyd- (DTS HD) og billedkvaliteten er meget bra, men savner det lille ekstra for å oppnå full score. Av det omfattende bonusmaterialet savner vi en altomfattende bakomfilm, men både kommentarsporet, bilde-i-bilde kommentarene og enkelte av minidokumentarene er interessante.