: The Crossing Guard

Vi vil hevde at ingen serverer oss like sterke og personlige personkarakteristikker som Sean Penn, og i The Crossing Guard får vi dem i fullt monn. I sin andre film som regissør tar han opp det kontroversielle temaet om å miste et barn, drept av en fyllekjører, og hva dette gjør med dem som blir sittende igjen. Freddy Gale (mesterlige Nicholson) er den etterlatte faren. Familielivet har gått til helvete, han har skilt seg, ser knapt sine andre barn, går på fylla hver kveld mens han frekventerer stadig mer lugubre strippebuler, ender opp med enda mer tvilsomme horer og jobben skranter – Freddy har nemlig bare én tanke i hodet: Om tre uker kommer John Booth (David Morse) ut av fengsel, og Freddy skal skyte sitt barns morder på kloss hold; øye for øye, tann for tann.

Penn skildrer mesterlig hvor tragisk livet til Freddy har blitt, her blir ingen fingre lagt i mellom. I motsatt ende sitter den dypt angrende Booth, som ikke klarer å komme videre med livet sitt pga. hva han har gjort. Som han så treffende sier det: ”I miss me”. Scenene mellom Booth og hans nye kjæreste Jojo er betagende, emosjonell og medrivende, uten å falle over i det klisjéfylte og pinlige. Mens Nicholson og Huston på en meget troverdig måte fremstiller et fallert ektepar, noe de også i det virkelige livet er! Det hele bygger seg opp mot konfrontasjonen mellom den fortapte far og hennes drittsekk (?) av en morder… Definitivt ingen popcorn-film med gutta på en lørdagskveld, men en film du vil huske i årevis.

Enste ekstramateriell er et kommentarspor, men det er også informativt og bra. Bildet er noe grovkornet, mens lyden er bra med et vellykket 5.1 lydspor.