: The Autopsy of Jane Doe

Trolljegeren satte den norske regissøren André Øverdal på kartet i Hollywood, og etter at krimkongen Stephen King roste ham opp i skyene på Twitter for The Autopsy of Jane Doe, virker hans regissørfremtid særdeles lys. Nå er det da også et meget godt produkt han leverer fra seg i sin første Hollywood-produksjon.

I en helt gjennomsnittlig amerikansk småby kommer politiet til et morbid massedrap på en familie og en ung, vakker kvinne. Ekteparet blir funnet istykkerskutt, ille tilredt og særdeles blodige, mens den ukjent kvinnen, «Jane Doe» (Olwen Catherine Kelly), finnes nedgravd i kjelleren. Tilsynelatende ubesudlet og uskadd – men sten død. Den lokale sheriffen (Michael McElhatton) ber om en hasteobduksjon før pressen kaster seg over ham. Jobben tilfaller far (Brian Cox) og sønn Tilden (Emilie Hirsch).

Tilden har drevet privat praksis som rettsleger i mer enn 40 år. I kjelleren på sin egen privatbolig obduserer de lik like hverdagslig som vi andre lesere en bok. Men «Jane Doe» er så langt i fra det normale som man kan komme. I det hun skjæres opp (og tro oss, her er ingen detaljer utelatt!) oppdager man det ene mer morbide funnet enn det andre. Liket er tilsynelatende bestialsk mishandlet og skamfert – men på utsiden ser det ut som hun er urørt og kun i dyp søvn. I det lyset begynner å blinke, dørene knirker og «skygger» kommer fem i speilene i den gamle boligen, blir gode råd dyre.

Øverdal har regissert en fortreffelig grøsser, som riktignok lener seg stødig mot de klassiske elementene fra gode grøsserfilmer med hopp-ut-av-stolen skrekk, creepy musikk, mørk kjeller og en gjennomgående klaustrofobisk følelse. Men samtidig byr den også på en, relativt, intrikat løsning av en utrolig drapsgåte. Bokstavelig talt løses den morbide gåten lag for lag i den de skjærer seg dypere inn i liket.

Brian Cox er fremragende som den særdeles erfarne obdusenten, mens Emilie Hirsch fremstiller ungdommelig utålmodighet og nysgjerrighet på en overbevisende måte. Genitrekket er at tilnærmet hele filmen foregår innenfor likerommets fire klamme vegger – der vi føler oss like innestengt som Cox & Co. Slutten blir et lite antiklimaks med en litt for konstruert forløsning, men bevares, har du mage til det vil Jane Doe skremme livskiten ut av deg! 5 stjerner.

Lyd- (dts-HD 5.1) og billedkvaliteten er gjennomgående god, men litt for mye støy i enkelte mørke scener trekker ned. Dessverre intet bonusmateriell.